– Ikke regler, men valg rørleggere gjør som fordyrer installasjonen

Direktør Per-Arne Horne var hanket inn på Rørdagen for å drøfte om nye regler gjør at vi kommer byggfeilene til livs. Han benyttet anledningen til å skille tydeligere på krav i forskrift og ytelser beskrevet i veiledninger.

– Hva er en regel? Det de fleste snakker om som regler er preaksepterte ytelser, og det er løsningsforslag du ikke trenger å bruke. Når dere snakker om regelverket, så snakker dere egentlig ikke om det som står i forskriften. Men dere snakker om det som står i veilederen til forskriften, klargjorde Horne overfor rørbransjen.

For å klargjøre kom Horne med eksempler på ulike typer krav og dokumentasjon:  
• Funksjonskrav: Hvilket formål som skal oppnås, eksempelvis «tilfredsstillende dagslys» 
• Ytelseskrav: Tallfestede løsninger, som at romhøyden skal være 240 cm 
• Preaksepterte ytelser: Løsningsforslag, som gjerne ligger i veiledningen til forskriften 
• Ytelser dokumentert ved analyse: Vise hvordan man har kommet fram til et resultat

Hornes poeng var at også for rørleggerne består hverdagen av mange funksjonskrav, færre tallfestede krav med to streker under svaret, og mange krav som styres av markedet. 

– Når man ser på reglene rørleggere skal bruke når de skal bygge et bad er det mye om hvordan det skal være tilfredsstillende, men stort sett ingen løsninger i regelverket. Alt ligger som preaksepterte ytelser. Dere trenger ikke å velge dem, dere kan velge en annen måte å gjøre det på. Det står ikke at man må ha innbygde rør, det er noe dere velger. Da får man en dyrere, men finere bolig, sier Horne. Han mener det er grunnlag for å diskutere om det er estetikken eller regelverket som styrer rørleggerarbeidet.

Horne er heller ikke enig i at kravene alltid er strengere enn før, og viste til at dagslyskravet har gått fra et konkret krav om 12,5% på 1920-tallet til dagens mer funksjonelle krav om «tilfredsstillende daglys». Han mener at preaksepterte ytelser har blitt noe mange velger å bruke. 

– Preaksepterte ytelser er forslag fra oss som sier «bruker du denne, er du innenfor funksjonskravet». Men det er jo gårsdagens innovasjon, måten man innoverte på før. Svenskene har hatt nesten eksakt likt system som oss, men de har nå gått bort fra slike ytelser på mange områder, og har bare funksjonskrav.  Da blir det opp til bransjen å gjøre resten, finne ut hva som er tilfredsstillende. Da får du innovasjon, og den innovasjonen bransjen gjør er framtidens preaksepterte ytelser, fastslo Horne. 

Han la ikke skjul på ansvaret som følger med det å utnytte friheten i funksjonskravene. For å få ned risikoen, kan det være fristende for bransjen å følge en preakseptert ytelse. Bransjen må kunne dokumentere hvorfor en løsning oppfyller funksjonskravene.
 

«I en hverdag der dere gjør de samme tingene om og om igjen, så er det ganske interessant å begynne å tenke på hvordan vi kan gjøre dette bedre?»
Per-Arne Horne, Direktoratet for byggkvalitet

Etter å ha fastslått at det egentlig ikke er så mange regler, gikk Horne over til å fortelle at det offentlige også skal drive mindre kontroll og kreve færre kvalifikasjoner enn før:

• Mer ansvar til uavhengige kontrollforetak som følger opp avvik fra byggtekniske krav
• Bare kommunalt tilsyn med lokale plankrav og ytre forhold som plassering og utforming
• Kvalifikasjonskrav kun der det må til for å avdekke alvorlige byggefeil – liv, helse og sikkerhet i fare 

– Regjeringen legger seg nå på samme nivå som Danmark, Sverige og Finland. Det er ikke staten som bestemmer kvalifikasjonskravene til de som bygger. Det er tiltakshaveren som leier inn de riktige personene til å gjøre jobben. Etter 40 år i offentlig sektor opplever jeg at dette er en av de første periodene med mye fokus på deregulering, fastslo Horne. 

Akkurat når dereguleringen finner sted, er mer uklart. Hornes beste gjetting er høring i 2027 og ikrafttredelse i 2031.

Blir neste TEK kortere eller lengre enn TEK17, lurte Rørdagens konferansier Knut Strand Jacobsen.

– Jeg tror ikke det kommer en ny TEK med et årstall. Vi jobber med å bygge om TEK til å bli enklere å forstå og mer digitaliseringsvennlig med enklere språk, svarte Horne da.

Horne hadde startet dagen med et allmøte for å fortelle sine 100 ansatte at de skal få ny arbeidsgiver. Foredraget til Horne på Rørdagen 2026 fant nemlig sted bare timer etter at kommunal- og distriktsminister Brynjar Skjæran hadde rykket ut i media med nyheten om at DiBK skal slås sammen med Husbanken til et nytt bolig- og bygningsdirektorat fra årsskiftet, som et sentralt grep for å nå målet om 130 000 boliger før 2030. 

– Husbanken kjenner de fleste til. Svært mange har vokst opp i et Husbankhus. Direktoratet for byggkvalitet er litt mer ukjent, men de har holdt på i 40 år, som statens tekniske etat, sa Skjæran da han skulle forklare litt folkelig hva saken handlet om i VG.