Norge er et foregangsland når det kommer til forskning og utvikling av energieffektive bygninger. Nå kan kan man se tilbake på fem år med erfaringer fra null- og plussenergibygg.

Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver i Skanska Teknikk.[/caption]

- De mest detaljerte måledataene har vi fra Kjørbo-prosjektet som består av totalt 5 tilnærmet like blokker på Kjørbo i Sandvika. De to første blokkene ble rehabilitert samtidig og har et likt konsept med geovarmepumpe, forenklet varmesystem med radiatorer i kjernen, samt lavtrykktapsventilasjon, såkalt fortreningsventilasjon, som viktige brikker i løsningen. Siden dette er helt kvadratiske bygg kan vi ha radiatorer i kjernen, i stedet for ved fasaden som er vanlig på andre bygg, sier Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver i Skanska Teknikk.

Dokka har tidligere jobbet med passivhus, nullutslippshus, plusshus, solenergi og innemiljø som seniorforsker i SINTEF Byggforsk.

Møtte skepsis
Han forteller at erfaringene stort sett er positive, men at de møtte en del skepsis i begynnelsen.

– Mange mente at fortreningsventilasjon ikke ville fungere, men løsningen har vist seg å fungere veldig bra, både med tanke på inneklima og energibruk. Du vil alltid finne noen som klager på inneklima, og en utfordring er at hjørnekontorene har større avkjølingsflate og blir mellom 0.3 og 0.5 grader kaldere enn resten av etasjen. Om du ser på Powerhouse Telemark, som skal stå ferdig til sommeren, har vi derfor modifisert konseptet og bruker gulvvarme i stedet. Et gulvvarmesystem koster noe mer sammenlignet med det veldig enkle systemet vi har på Kjørbo og på Brattørkaia, sier han.

Innfridde beregninger
Dokka forteller at han selv er imponert over hva prosjektene har oppnådd.

– Tidligere var det en konkurranse om å oppføre det meste energieffektive byggene, eksempelvis som passivhus. Men om du ser på yrkesbygg som passivhus hadde mange ofte høyere energibruk en beregnet. Et typisk passivhus lå rundt 65 - 80 kWh per kvadrat i beregnet energibruk, og det var flere prosjekter som ikke oppnådde dette. Basert på disse erfaringen var mange skeptiske når vi skulle gå i null eller pluss, sier han og tilføyer:

– Men allerede på de to første realiserte Powerhouse-prosjektene leverte vi etter hva som var beregnet. Vi så at det ble brukt mer energi til belysning enn hva som var beregnet, men på andre poster ble det brukt mindre enn beregnet. Totalt sett har vi innfridd målene vi har satt oss.

Avansert EOS
Han peker på at det er ikke mange som følger opp byggene på samme måte som er gjort i Powerhouse-prosjektene.

– De første prosjektene var et samarbeid mellom Entra og Skanska som hadde som mål å følge opp energibruken nøye. Vi bruker derfor mye ressurser på oppfølging og optimalisering av byggene i driftsfasen. De første passivhus-prosjektene hadde ikke instrumentering til å måle hvor mye som går på den enkelte post, men Powerhouse-prosjektene har detaljerte målinger på alle energiposter slik som varmtvann, romoppvarming, ventilasjon og lys.

– Siden det krever mye ressurser å følge opp energibruken i byggene har vi nå et nytt forskningsprosjekt, «Smart-tune», som skal følge opp byggene på en langt mer effektiv måte. Kongstanken i prosjektet er at vi etter hvert skal få bygg som selv-kalibrerende og justererseg selv inn. Kjørbo-prosjektene er de første virkelige gode byggene hvor vi ser på hver enkelt energipost, og på bakgrunn av erfaringene og måledataene kan vi med sikkerhet konkludere at vi innfrir kravene til pluss-hus.

– Vi føler vi har brutt en barriere med disse prosjektene, avslutter Dokka.