Det sier energirådgiver Erlend Moen ved Entro i Trondheim. VVSForum har den siste tiden hatt flere artikler rundt luftfuktighet og inneklima vinterstid. Følelse av tørr hud, kløe og irritasjon i slimhinner er velkjente utfordringer. Tradisjonelt har dette blitt sett på som direkte påvirket av at luften inneholder relativt lavere fuktighet om vinteren. Les også: – Ja, vi må ta luftfuktighet mer på alvor Energirådgiver Erlend Moen ved Entro i Trondheim anbefaler derimot at man først forsøker en rekke rimeligere kompenserende tiltak for å bøte på problemet. - Det jeg ser er fraværende i det som har vært publisert i det siste er betydningen av renhold, filterkvalitet og skifte av filter. Sjøl har jeg målt og fulgt med fuktnivåer innendørs der jeg bor og arbeidet i over 20 år. Mine observasjoner her fra Trøndelag tyder på at vi faktisk ofte er et godt stykke unna ideell luftfuktighet innendørs i store deler av året. Å sette igang med aktiv luftfukting vil dermed kunne medføre byggmessige fuktskader i yttervegger, og gir også et uhåndterlig vedlikeholdskrav i befuktningsanlegget for å unngå bakterievekst, påpeker Moen, som heller anbefaler kompenserende tiltak, i hvert fall i første omgang. Les også:– 40 til 60 % relativ fuktighet er «sweet spot»  Renhold og filter Godt renhold med så tørr metode som mulig (støvtørk) kan være et godt tiltak, noe Moen selv har sett fungere i praksis. - Det vi ofte oppfatter som «tørr luft» er egentlig svevestøv som legger seg på slimhinnene i ganen og nesa. Man bør legge til rette for godt renhold. Det vil si ha egnede flater som lett lar seg renholde, gode inngangspartier, godt utdannet renholdspersonell med riktig utstyr, og en huseier/leietaker som er villig til å «gire opp» i forhold til minimum renholdskontrakt på deler av året, sier Moen. Et annet viktig tiltak er å passe på å ha nok hyppighet på filterbytter, og eventuelt gå over til filtre med god nok filterklasse. - Vi ser ganske ofte på «byttelappene» på ventilasjonsaggregat at standard er 1 gang pr. år, og det er i bymessige strøk erfaringsmessig for lite, sier Moen. Saken fortsetter under illustrasjonen: Mindre luft og lavere temperatur Å ta ned ventilert luftmengde når det blir kaldt, altså legge til rette for å ta vare på internprodusert fukt kan også være et bra tiltak. - De fleste ventilasjonsanleggene i eksisterende bolig- og næringsbygg dytter like mye luft enten utetemperaturen er +20 eller -15 grader, og spiller ikke på det faktum at uteluft komprimeres gradvis jo kaldere den blir og således inneholder mer enn nok oksygen når det tas inn og varmes. Det er erfaringsmessig ikke noe problem å begynne å ta ned ventilert volum allerede fra ca +10 grader, også være nede på 50 til 60% luftmengde ved -15 grader. Moen har gode erfaringer med å holde en mer «fuktriktig» innetemperatur. Det innebærer også en andel energisparing. - Jeg har erfart at støv i lufta, som igjen irriterer slimhinner i nese og svelg, faktisk får folk til å reagere på ubehaget ved å skru opp temperaturen. Det gjør vondt verre med hensyn til %RH, og har man elektriske ovner med gjennomstrømning får man økt støvforbrenning i tillegg. Brent støv i lufta irriterer enda mer, også har man det gående, sier Moen. Les også: Kostnader Moen har også sett på kostnadene til byggrenhold og filterbytter og holdt dette opp mot andre tiltak. Resultatet viser at godt renhold og hyppigere filterbytter er gode og lønnsomme tiltak, og filterbytte er svært lønnsomt. - Jeg har benyttet OPAK-tall, og oppsummert et eksempel utregnet for et bygg med 1 GWh forbruk pr år (ca 4200 m2). Dette er i dag ikke billigere nå enn i 2011 da jeg gjorde øvelsen. Det er tydelig at filterbytter i ventilasjonsanlegget er betydelig billigere enn byggrenhold. Og byggrenhold godt nede på det nedre intervallet i OPAK-tallene er etter Moens mening dessverre ofte utført av særdeles dårlig lønnet personell. Spørsmålet er om renholdet er godt nok hele året, men at det kommer mer fram i dagene under vinteren. - Min erfaring er at så lenge man gjør kompenserende tiltak så går det bra uten å måtte ty til oppfukting, sier Moen, som har jobbet som energirådgiver i Entro siden 2007. Før det arbeidet han 10 år som drifter for 500 studentboliger.