Interessen for IG541, en naturlig forekommende brannhemmende gass, som brannsikring i omsorgsbygg er økende. Sammenlignet med spinkelanlegg gir Inergen flere fordeler, deriblant raskere utløsningstid og bedre fremkommelighet ved brann. Nå etterlyser brannsikkerhetsekspert tydeligere retningslinjer for bruk av Inergen i omsorgsbygg.
En typisk brann oppstår i form av gløding, feil på elektrisk anlegg, eller et uhell med levende lys. En brann utvikles alltid forskjellig, noen ganger går det fort, andre ganger går det sakte. Felles for alle branner er at når vekstvilkårene er til stede går det veldig fort. Sprinkelhodene på et sprinkelanlegg har en smeltesikring som krever en viss temperatur før de slipper vannet. Det betyr at et sprinkelanlegg ikke virker før det er røykeproduksjon og varmeproduksjon i rommet, sier Åge Tøndevoldshagen, Brannsjef i Lesja og Dovre Brannvesen.
Han har ansvaret for feie- og tilsynstjenesten mot boliger, fritidsboliger, offentlige bygninger, skoler, barnehager, hoteller og industriområder. Han har også ansvaret for etablering og drift av brann- og redningstjenesten i begge kommunene.
Store forskjeller på reaksjonstid
Han forteller at den store forskjellen mellom et sprinkelanlegg og et Inergen-anlegg er at det utløses raskere og gjør det mye tryggere for de som befinner seg i rommet, hvor brannen starter.
Åge Tøndevoldshagen, Brannsjef i Lesja og Dovre Brannvesen.[/caption]
Et Inergen-anlegg er knyttet direkte til alarmanlegget slik at når den første røyken legger seg i taket slippes gassen umiddelbart og legger rommet ubrennbart. Siden anlegget utløses så tidlig får man bedre rømningsforhold for mennesker som går sakte, som har problemer med å oppfatte situasjonen, eller hvor beboerne er avhengig av assistanse for å evakuere. Når et sprinkelanlegg utløses er det allerede en god del røyk i rommet som blandes med vannet slik at du får redusert sikt, sier han.
I tillegg slukker et spinkelanlegg todimensjonalt, slik at om det brenner under en pult eller i motoren på en rullestol slipper ikke vannet til for å slukke brannen. Med Inergen i rommet vil brannen suge til seg gassen og slukke den umiddelbart. Oksygennivået reduseres til 12.5 prosent og brannen kveles uavhengig av hvor den har oppstått. Dette er de to viktige egenskapene ved Inergen som gjør den egnet for omsorgsboliger, sier han.
To døde i omsorgsbolig med sprinkelanlegg
Han forteller at sprinkelanlegg ikke gir den beste brannsikkerheten, og at det har vært dødsfall i branner slukket av spinkelanlegg.
I løpet av de siste fire årene er det omkommet to personer i brann ved omsorgsboliger med spinkelanlegg. Årsaken til dette er at de omkomne befinner seg i rommet hvor brannen oppstår og rekker ikke å komme seg ut tidsnok. De dør der de sitter, eller av følgeskader fra røykinhalering, sier han.
Myndighetene sier at sprinkelanlegg er en pre-akseptert løsning. Lovverket er i utgangspunktet slik at en rådgiver kan velge en annen løsning gitt at dokumentasjonen er god nok. Dessverre er det slik at rådgiverne ikke mener det er god nok dokumentasjon. Myndighetene har gjort altfor lite, og om de gjør noe, er det å legge til rette for et sikkerhetsnivå der man aksepterer at folk dør i startbrannrommet. I tillegg blir det lagt kjepper i hjulene på løsninger som kan løse problemet, sier han oppgitt.
Bildet viser test i en trappesjakt.[/caption]
Foreligger bare engelsk standard for Inergen
Han forteller videre at grunnen til at Inergen ikke brukes i større omfang er at rådgiverbransjen vegrer seg for å bruke en engelsk standard.
På sprinkelanlegg foreligger det norske standarder, allikevel har det vært slik at du kan montere det uten at det er krav til at det nok vann til anlegget. For Inergen brukes den engelske standarden ISO15004, som tar for seg bruk av gassbasert slukkemiddel, med eget appendiks for Inergen. Standarden er ikke oversatt til norsk, noe som fører til at få tørr å bruke den. Om en standard ikke finnes på norsk, er det den engelske som gjelder. Samtidig sier rådgiverbransjen at de ikke tørr å bruke den siden den er på engelsk, sier han.
Fortsatt skepsis og misforståelser
Merkevaren Inergen benytter gassen IG541 som inneholder 52 prosent nitrogen, 40 prosent argon, og 8 prosent CO2.
Det finnes mange typer slukkegasser og Halon var mye brukt offshore tidligere, men den er livsfarlig for mennesker. Når man pumper Inergen inn i rommet tilsettes det CO2 som trigger pustesystemet i kroppen. Dette gjør at selv om oksygennivået går ned fortsetter respirasjonssystemet å fungere. Det er dessverre allikevel en vanlig misforståelse at man ikke overlever i et rom med redusert oksygennivå, sier han.
Han forteller at bruk av Inergen ikke er noe nytt, og at den brukes på amerikanske ubåter og av NASA i romfartøy.
Bruk av gassen er så godt dokumentert og forsket på, at bruken ikke er noe problem. Når brannkonsulenter og bygningsmyndigheter kontakter det medisinske miljøet for dokumentasjon blir det medisinske miljøet overrasket over at dette fortsatt er en problemstilling. Det er en generell mangel på forståelse av hva denne gassen inneholder, sier han.
Myndighetene må ta grep
Han mener myndighetene må ta grep for å gjøre det lettere å bruke Inergen i omsorgsbygg.
For det første burde DiBK, NSM og andre myndigheter stille seg spørsmålet om sprinkelanlegg er det sikkerhetsnivået man bør ha på omsorgsboliger i Norge. Er det tilfredsstillende at folk dør i startbrannrommet i sprinklede bygg, spør han.
For det andre burde myndighetene publisere en veiledning som er forståelig for alle aktørene, og de må kunne svare på hva som er god nok dokumentasjon. Vi vet at erfaringene med Inergen fra offshore-installasjoner hvor det er mennesker boende, er utelukkende positive. I de siste rapportene, deriblant Rise-rapporten, viser man ikke til disse erfaringene og det blir konstruert problemer som ikke finnes, sier han.
Jobber med norske standarder
Han forteller at han sitter i speilgruppa for Norsk Standard som har til formål å oversette ISO15004 til norsk.
Dessverre var det umulig å oppnå konsensus på en oversettelse. Kritikken går blant annet på at det er et problem med rørledningene for gassen i trehus. Samtidig er det lov for en privat boligeier installere rør for propangass, som er eksplosiv. Det er derimot ikke lov å installere høytrykksrør for Inergen som står tomme med gass inntil brannalarmen går.
En annen kritikk går på driften av slike anlegg. Om det er installert et sprinkelanlegg må boligeier ha en kompetent vaktmester eller driftspersonell for å sikre at det fungere. Det samme gjelder selvfølgelig Inergen-anlegg, sier han.
Flere velfungerende anlegg
Han forteller at det finnes tusenvis av Inergen-anlegg i Norge, hvor hovedandelen er i tekniske rom og datarom.
Norge, til tross for alle hindrene, er ledende på bruk av Inergen. Tønsberg kommune bygde et nytt bygg for tunge brukere med Inergen. Det er installert Inergen-anlegg på toppetasjen på Scandic Sjølyst, i flere verneverdige gårder, og i Honningsvåg kirke. Inergen brukes også i Vinterpalasset i St. Petersburg, sier han.
Paradokset er at de såkalte ekspertene er enige om at Inergen er en effektiv slukkegass, og at det kan brukes på verneverdige bygg. Slukketeknisk har gassen vist sin fortreffelighet, allikevel greier ikke det branntekniske miljøet å bli enige om at det kan brukes i bebodde bygninger, til tross for mengder av forskning og dokumentasjon. Dette er et stort paradoks som må løses snarest, avslutter han.
Torsdag denne uken arrangeres det et seminar om brannslukking med gass i bygg med overnatting. Seminaret holdes ved Kompetansesenteret for brann og driftspersonell i Hoffsveien 9 på Skøyen i Oslo. Der skal blant annet brannsjef Åge Tøndevoldshagen holde et innlegg om temaet Omsorgsboliger med gass. Videre skal overlege Erlend Skraastad ved St.Olavs hospital i Trondheim snakke om Inergens påvirkning på kroppen - hvilken dokumentasjon har vi?
Resten av programmet finner du her:
Brannslukking med gass i bygg med overnatting - seminar 19 september
Åge Tøndevoldshagen, Brannsjef i Lesja og Dovre Brannvesen.[/caption]
Et Inergen-anlegg er knyttet direkte til alarmanlegget slik at når den første røyken legger seg i taket slippes gassen umiddelbart og legger rommet ubrennbart. Siden anlegget utløses så tidlig får man bedre rømningsforhold for mennesker som går sakte, som har problemer med å oppfatte situasjonen, eller hvor beboerne er avhengig av assistanse for å evakuere. Når et sprinkelanlegg utløses er det allerede en god del røyk i rommet som blandes med vannet slik at du får redusert sikt, sier han.
I tillegg slukker et spinkelanlegg todimensjonalt, slik at om det brenner under en pult eller i motoren på en rullestol slipper ikke vannet til for å slukke brannen. Med Inergen i rommet vil brannen suge til seg gassen og slukke den umiddelbart. Oksygennivået reduseres til 12.5 prosent og brannen kveles uavhengig av hvor den har oppstått. Dette er de to viktige egenskapene ved Inergen som gjør den egnet for omsorgsboliger, sier han.
To døde i omsorgsbolig med sprinkelanlegg
Han forteller at sprinkelanlegg ikke gir den beste brannsikkerheten, og at det har vært dødsfall i branner slukket av spinkelanlegg.
I løpet av de siste fire årene er det omkommet to personer i brann ved omsorgsboliger med spinkelanlegg. Årsaken til dette er at de omkomne befinner seg i rommet hvor brannen oppstår og rekker ikke å komme seg ut tidsnok. De dør der de sitter, eller av følgeskader fra røykinhalering, sier han.
Myndighetene sier at sprinkelanlegg er en pre-akseptert løsning. Lovverket er i utgangspunktet slik at en rådgiver kan velge en annen løsning gitt at dokumentasjonen er god nok. Dessverre er det slik at rådgiverne ikke mener det er god nok dokumentasjon. Myndighetene har gjort altfor lite, og om de gjør noe, er det å legge til rette for et sikkerhetsnivå der man aksepterer at folk dør i startbrannrommet. I tillegg blir det lagt kjepper i hjulene på løsninger som kan løse problemet, sier han oppgitt.
Bildet viser test i en trappesjakt.[/caption]
Foreligger bare engelsk standard for Inergen
Han forteller videre at grunnen til at Inergen ikke brukes i større omfang er at rådgiverbransjen vegrer seg for å bruke en engelsk standard.
På sprinkelanlegg foreligger det norske standarder, allikevel har det vært slik at du kan montere det uten at det er krav til at det nok vann til anlegget. For Inergen brukes den engelske standarden ISO15004, som tar for seg bruk av gassbasert slukkemiddel, med eget appendiks for Inergen. Standarden er ikke oversatt til norsk, noe som fører til at få tørr å bruke den. Om en standard ikke finnes på norsk, er det den engelske som gjelder. Samtidig sier rådgiverbransjen at de ikke tørr å bruke den siden den er på engelsk, sier han.
Fortsatt skepsis og misforståelser
Merkevaren Inergen benytter gassen IG541 som inneholder 52 prosent nitrogen, 40 prosent argon, og 8 prosent CO2.
Det finnes mange typer slukkegasser og Halon var mye brukt offshore tidligere, men den er livsfarlig for mennesker. Når man pumper Inergen inn i rommet tilsettes det CO2 som trigger pustesystemet i kroppen. Dette gjør at selv om oksygennivået går ned fortsetter respirasjonssystemet å fungere. Det er dessverre allikevel en vanlig misforståelse at man ikke overlever i et rom med redusert oksygennivå, sier han.
Han forteller at bruk av Inergen ikke er noe nytt, og at den brukes på amerikanske ubåter og av NASA i romfartøy.
Bruk av gassen er så godt dokumentert og forsket på, at bruken ikke er noe problem. Når brannkonsulenter og bygningsmyndigheter kontakter det medisinske miljøet for dokumentasjon blir det medisinske miljøet overrasket over at dette fortsatt er en problemstilling. Det er en generell mangel på forståelse av hva denne gassen inneholder, sier han.
Myndighetene må ta grep
Han mener myndighetene må ta grep for å gjøre det lettere å bruke Inergen i omsorgsbygg.
For det første burde DiBK, NSM og andre myndigheter stille seg spørsmålet om sprinkelanlegg er det sikkerhetsnivået man bør ha på omsorgsboliger i Norge. Er det tilfredsstillende at folk dør i startbrannrommet i sprinklede bygg, spør han.
For det andre burde myndighetene publisere en veiledning som er forståelig for alle aktørene, og de må kunne svare på hva som er god nok dokumentasjon. Vi vet at erfaringene med Inergen fra offshore-installasjoner hvor det er mennesker boende, er utelukkende positive. I de siste rapportene, deriblant Rise-rapporten, viser man ikke til disse erfaringene og det blir konstruert problemer som ikke finnes, sier han.
Jobber med norske standarder
Han forteller at han sitter i speilgruppa for Norsk Standard som har til formål å oversette ISO15004 til norsk.
Dessverre var det umulig å oppnå konsensus på en oversettelse. Kritikken går blant annet på at det er et problem med rørledningene for gassen i trehus. Samtidig er det lov for en privat boligeier installere rør for propangass, som er eksplosiv. Det er derimot ikke lov å installere høytrykksrør for Inergen som står tomme med gass inntil brannalarmen går.
En annen kritikk går på driften av slike anlegg. Om det er installert et sprinkelanlegg må boligeier ha en kompetent vaktmester eller driftspersonell for å sikre at det fungere. Det samme gjelder selvfølgelig Inergen-anlegg, sier han.
Flere velfungerende anlegg
Han forteller at det finnes tusenvis av Inergen-anlegg i Norge, hvor hovedandelen er i tekniske rom og datarom.
Norge, til tross for alle hindrene, er ledende på bruk av Inergen. Tønsberg kommune bygde et nytt bygg for tunge brukere med Inergen. Det er installert Inergen-anlegg på toppetasjen på Scandic Sjølyst, i flere verneverdige gårder, og i Honningsvåg kirke. Inergen brukes også i Vinterpalasset i St. Petersburg, sier han.
Paradokset er at de såkalte ekspertene er enige om at Inergen er en effektiv slukkegass, og at det kan brukes på verneverdige bygg. Slukketeknisk har gassen vist sin fortreffelighet, allikevel greier ikke det branntekniske miljøet å bli enige om at det kan brukes i bebodde bygninger, til tross for mengder av forskning og dokumentasjon. Dette er et stort paradoks som må løses snarest, avslutter han.
Torsdag denne uken arrangeres det et seminar om brannslukking med gass i bygg med overnatting. Seminaret holdes ved Kompetansesenteret for brann og driftspersonell i Hoffsveien 9 på Skøyen i Oslo. Der skal blant annet brannsjef Åge Tøndevoldshagen holde et innlegg om temaet Omsorgsboliger med gass. Videre skal overlege Erlend Skraastad ved St.Olavs hospital i Trondheim snakke om Inergens påvirkning på kroppen - hvilken dokumentasjon har vi?
Resten av programmet finner du her:
Brannslukking med gass i bygg med overnatting - seminar 19 september
