Når man skal i gang med å bygge nytt hus, er det viktig å tenke over hvilke materialer man velger. Svært tette hus plages ofte av et usunt inneklima, hvor opphopning av fukt og kjemiske stoffer er et hyppig problem, mener Kalk- og Teglværksforeningen i Danmark, som også er part i byggitegl.no som representerer flere norske produsenter og organisasjoner.

Vi tilbringer opp til 80-90 prosent av livet innendørs, og da er valg av byggematerialer helt avgjørende for helse og velvære.

- Ved å bo i et ”plastikkposehus”, sparer man kanskje litt på energi til oppvarming, men det er ikke nødvendigvis sunt. I fremtiden regnes indikatorer for sunnhet, velvære og komfort med når det skal vurderes om et hus er bærekraftig, forteller Tommy Bisgaard, direktør for Byggitegl.no.

Tette, og spesielt lette konstruksjoner, gir høye innetemperaturer i sommerhalvåret, bl.a. fordi de tilføres ekstra varme fra mennesker, sol, utstyr og andre varmekilder. Det setter store krav til utluftingen. Flere nybygg er pakket inn i en helt tett membran, som krever at inneklimaet styres med mekanisk ventilasjon. Men måten vi bor og lever på passer ikke alltid til de programmene som styrer inneklimaanlegget. En rapport utarbeidet av SINTEF Byggforsk, viser at mange har problemer med å innstille ventilasjonen optimalt, og at systemene ikke er brukervennlige nok. Det gir store kostnader til den mekaniske ventilasjonen, og øker konsentrasjonen av dårlig luft, gasser og fukt.

- Fordi nye hus er så tette, kan de ofte spare strømutgifter til oppvarming, men krav om økt utlufting medvirker samtidig til et stort forbruk av mekanisk ventilasjon i de tette byggene. I fremtiden vil gjennomsnittstemperaturen stige. Derfor vil det oppstå et større behov for avkjøling i lette konstruktioner, hvis man vil sikre seg et godt inneklima, uttaler Tommy Bisgaard.

For å unngå et enda høyere energiforbruk, anbefaler Tommy Bisgaard at man bl.a. satser på dagslys- og solstyring, naturlig ventilasjon og utnyttelse av termisk masse.

- Mange av de sunne og vel prøvde byggemetoder og materialer settes under press fra nye byggeformer og konstruksjoner, som man bl.a. ser i ”plastikkposehusene”. Termisk masse, i motsetning til lette konstruksjoner, er mursteinens evne til å holde på og regulere varme og kulde. Vi har i flere hundre år visst at den ideelle innervegg er en tung mursteinsvegg. En annen vesentlig fordel med murstein, er dets evne til å regulere fuktigheten i boligen. Tegl er enestående til å oppta og hurtig avgi bl.a. fukt uten at teglet tar skade. Murstein puster, holder på varmen og opptar fukt, dermed skapes mindre kondens og lavere relative fuktnivåer. Derfor bor man ikke i en "plastikkpose" når man bor i et mursteinshus, forklarer Tommy Bisgaard.

Murstein har flere fordeler i forhold til et sunt inneklima. Når murstein produseres, brennes den ved over 1000 grader. En brent murstein avgir derfor ikke gasser som formaldehyd, eller andre gasser som påvirker inneklimaet negativt.

- Det er helt avgjørende at vi i fremtidens hus ikke bare fokuserer på energiforbruk, men i vesentlig høyere grad på helse, komfort og trivsel. Vi må utnytte den viten vi har samlet gjennom hundrevis av år, velge materialer som i seg selv er sunne, og huske at vi både skal bygge bærekraftig, og bo sunt, understreker Tommy Bisgaard.