Det nye odontologibygget ved Universitetet i Bergen ble offisielt åpnet den 15. august. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen deltok på arrangementet.

Nybygget har vært planlagt siden 1991. Behovet for nybygg er basert på behovet for en sterk utvidelse og utvikling av odontologisk forskning, undervisning og klinikk siden 1960-årene, samt at tidens tann har ført til overbelastning av eksisterende bygg med store vedlikeholds- og miljøproblemer og mangelfull infrastruktur.

Vinteren 2003/2004 ble det gjennomført en plan- og designkonkurranse med fem forslag.  Forslaget til Kristin Jarmund arkitekter og teknisk rådgivegruppe ble kåret til vinner og utviklet gjennom skisse- og forprosjekt høsten 2004 og våren 2005.

I perioden 1991-2001 ble det i dialog med fagdepartementet utarbeidet flere romprogram og alternative forslag til lokalisering av et nytt odontologibygg for Universitetet i Bergen og dette endte med departementets vedtak om å plassere det på tomten etter PKI-bygget, når dette rives.

Det finnes bare tre odontologibygg i Norge, og det går tiår mellom hver gang det bygges nytt. Dette byggeprosjektet er derfor unikt. Statsbygg er byggherre for det nye odontologibygget, som skal gi Det medisinsk-odontologiske fakultet nye og moderne lokaler.

Bygget er dimensjonert for 286 studenter og rundt 260 ansatte. I klinikkene vil det daglig behandles ca. 400 pasienter. Bygget omfatter i tillegg det nye tannhelsetjenestens kompetansesenter vest.

Bygget er på 15.000 kvadratmeter og kostnadsrammen er 852,9 millioner kroner. Oppdragsgiver er Kunnskapsdepartementet. Arkitekt er Kristin Jarmund Arkitekter as og landskapsarkitekt er Link arkitektur, Landskap AS.

Nybygget vil bli et kombinert bygg for universitetsfunksjonene innenfor odontologi, regionalt kompetansesenter i odontologi og sentralklinikk for den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland. Bygget vil dermed realisere visjonen om en integrasjon av forskning, høyere utdanning og utøvende tannhelsetjeneste som drar nytte av og styrker hverandre gjensidig.

Da det gamle bygget ble revet bled et laget en oversikt over miljøfarlige stoffer som det matte tas hensyn til. Her fant man det det var17.000 m2 bygningsplater  som inneholdt asbest, slik som Internit, Eternitt og Asbestolux. Videre bled et funnet 400 stk rørbend med asbestholdig isolasjon, 4000 m avtrekkskanaler i Eternitt, PCB (polyklorerte bifenyler), 840 stk vinduer
 som inneholdt PCB (polyklorerte bifenyler) og 1500 stk lysarmaturer.


9000 m2 gulvbelegg måtte spesialbehandles og 3000 m2 takpapp inneholdt PAH (polyaromatiske hydrokarboner).

Videre bled et funnet mye impregnert trevirke, kvikksølv i vannlåser, sluk og rørbend og bly i skjøter i avløpsrørene.

To nedgravde oljetanker måtte bort og nærmere 1000 tonn kildesortering av forskjellig slag, også fra VVS-installasjonene.

Se PowerPoint-presentasjon av nybygget