KEM studiet er populært, og i Oslo er søkerlista dobbelt så lang som antall studieplasser. En som ikke klarer å vente på tur i Oslo, er Pål Magnus Stensholt fra Sarpsborg. Han velger å pendle til Kongsbergs nye KEM linje. Det har han ikke angret på.

En vanlig motivasjon for å gå KEM er å tilegne seg mer kunnskap, og et ønske om å utfolde seg mer på arbeidsplassen. En typisk representant i så måte er nettopp Pål Magnus Stensholt fra Sarpsborg, 26 år og rørlegger ansatt i familiebedriften Østfold Rør.

Bølgen fra Østfold
Pål Magnus er tredje generasjon rørlegger og allerede 16 år gammel var han i ledige stunder i sving ved familiebedriften, som har dype røtter i industrifylket. Tidlig på åttitallet vendte virksomheten dog ansiktet mot Oslo og har siden den gang hatt mange store prestisjeoppdrag i hovedstaden.

- Det er mange håndverkere fra Østfold som daglig reiser til byggeplasser i Oslo. Østfold Rør har også etablert et kontor i hovedstaden for å kunne styre prosjektene best mulig. Nylig flyttet jeg også innover til hovedstaden. Målet med mitt KEM studium er primært å bidra til familiebedriftens videre vekst, etter to års deltidsstudium er det fortsatt like moro, jeg er her for å lære mer, og det gjør jeg absolutt, sier Pål Magnus.

Rørlegger i syv år
Det var klare anbefalinger fra venner og kollegaer i byggebransjen som sporet ham til å søke KEM, og nær sagt alle har hatt gode erfaringer.
- Jeg tok svenneprøven som privatist og har jobbet som rørlegger i syv år, og var klar for å lære mer. Siden jeg er så ung stiller jeg bakerst i køen blant søkere, og fordi det er stor interesse for KEM studiet i Oslo valgte jeg å ta det på Kongsberg.

- På Krona området satses det stort på utdanning. Det er slitsomt å pendle, men heldigvis er det tre andre rørleggere fra hovedstadsområdet som har samme ærend, og som bytter på å kjøre.
- Man kan dessuten bygge videre på denne utdannelsen ved å ta bachelor ingeniørutdannelse i Ålborg, sier Stensholt.

To år tilbakelagt
Stensholt er svært fornøyd med det faglige innholdet, men kunne gjerne ønske seg mer faglig spesifikt innhold.
- Selv om KEM er en bredde-utdannelse, kunne kanskje noe av den teoretiske delen vært skiftet ut. Vi lærer om konstruksjon av ståldragere og krefter, her kunne vi kanskje hatt mer utbytte av å øke dosen av prosjektering, der man arbeider med å flette ting sammen i et bygg, det vil si enda mer autocad og 3D konstruksjon. Det er virkelig nyttig for en rørlegger, for eksempel til å kontrollsjekke høyder og vite hvor ventilasjon og elektro skal gå, men det er klart at man all kunnskap kan komme til nytte før eller siden.
Stensholt kunne også tenke seg litt større doser med rørfag, som sprinkler og gassteknikk.

Flott anlegg
Han kan imidlertid ikke få fullrost de nye fasilitetene på Krona.
- Det er mange veldig bra lærerkrefter. Siden de fleste av elevene har mest av praktisk erfaring er det også viktig at undervisningen er forankret i aktuelle problemstillinger. En KEM lærer bør også har evnen til å forklare de kompliserte emnene på en enkel måte, ved å relatere innholdet til noe man allerede forstår, det er nok hovedutfordringen med KEM, og jeg synes de fleste av lærerne er veldig gode på akkurat dette, sier Stensholt.

- En god lærer har evnen til å skape trygghet og nysgjerrighet. En lærer som skaper redsel og frykt har ikke så mye å bidra med, og særlig ikke til en elev som ikke har helt draget på selve skolesituasjonen, sier Stensholt.

Dessverre har en del av studentene falt av underveis.
- Jeg kjenner ikke årsakene, men det er slitsomt med pendling, og for en som er i jobb er det ikke mye tid til overs, det som er positivt er at det nå blir mer tilrettelagt for fjernundervisning, sier Pål Magnus Stensholt.