Det blir VVS-rådgiveren som må balansere ønskene til byggherre, andre rådgivere, bygningsmyndighetene og brukere. VVS-rådgiveren skal kunne gi rådene som sørger for at man får et bygg som ikke bare bruker minimalt med energi i teorien, men som også gjør det 5, 10 og 20 år etter at bygget ble oppført, med fornøyde og sunne brukere og uten å etterlate seg en miljøbombe den dagen bygget skal saneres!
Det er ikke å overdrive å si at dette er en utfordring for bransjen, men jo fortere vi innser vår avgjørende rolle for at satsingen på energi- og (inne)miljøvennlige bygg skal lykkes, jo bedre.
Jeg vil gå inn på noen av spørsmålene Thunes og Jørgensen tok opp.
Først og fremst: Kravspesifikasjoner. Jeg er i stor grad enig i Jørgensens kritikk mot kravspesifikasjoner. De fleste VVS-rådgivere har støtt på kravspesifikasjoner som overhode ikke tar hensyn til det Thunes påpeker, nemlig at man skal velge luftmengder enten på grunn av spesielle prosesser, eller summen av personbelastning og materialer.
Vi sitter med kravspesifikasjoner for undervisningsrom for eksempel kunst og håndverk, som kan kreve 14 l/s per person pluss 2 l/s m2 for materialer pluss 400 m3/h for prosesser i rommet. Når man i tillegg ikke får bruke roterende gjenvinner i disse rommene, må man være svært kreativ for å få energiberegning til å tilfredsstille kravene gitt i TEK 10. Kravene til passivhusstandard kan man bare glemme. Løsningen for mange VVS-rådgivere blir å designe klimaanlegg som, for å sitere Thunes, blir “uhyre kompliserte og etter hvert svært voluminøse”. Vi vet dessuten at mange klimaanlegg ikke virker etter hensikten.
Jeg oppfordrer alle i bransjen til samling i “bånn”. Vi ventilerer da ikke bygg for å kunne telle antall kubikk luft vi sender gjennom ventilene! For så vidt heller ikke for å kunne ha grafiske framstillinger av CO2-nivået alle rom til enhver tid. Det fordrer at ikke bare VVS-rådgiverne må hente fram gammel kunnskap om omrøringsprinsipper og Fanger, men også at aktørene som skal bruke, drifte og kontrollere byggene måler de rette parametere og stiller riktige krav i stedet for å være ensidig opptatt av kubikk og PPM.
Utfordringen er jo at det er lettest å måle luftkvalitet i noe som er tellbart. Det betyr at brukerundersøkelser, og ikke minst tjenestedesign , som regel blir nedprioritert til fordel for standardluftmengder og klimaanlegg med komplisert “behovs-“styring. I mange tilfeller planlegger man med kostnadsdrivende behovsstyring uten at man har noe begrep om hva behovet egentlig er. Løsninger med hybrid og naturlig ventilasjon lider også under dette måle- og kravspesifikasjonsregimet. Det er svært vanskelig å dokumentere at hybrid eller naturlig ventilasjon oppfyller kravspesifikasjonene, særlig når det gjelder luftmengder og energibruk. Det er ikke mange VVS-rådgivere som tør å gå inn for løsninger som kan bli underkjent når innreguleringsprotokollen besiktes av verneombudet.
Jeg er imidlertid usikker på om hybride løsninger er enklere enn fullmekaniske. De hybride løsningene med motoriserte vinduer jeg har sett har krevd svært avansert styring, der vinduer og luker åpnes og lukkes ut fra temperatur, CO2-konsentrasjon, lufttrykk ute, vindretning osv. Her kreves det åpenbart mer erfaring og flere referansebygg.
I den forbindelse håper jeg at forskningssatsningen ZEB (The Research Centre on Zero Emission Buildings) til NTNU og SINTEF kan komme på banen og undersøke hybride ventilasjonsløsninger. De fins i Norge, men har lite dokumentasjon å vise til. Disse løsningene kan bli umulig å komme rundt, ikke bare i energieffektive bygg, men også i vernede bygg eller bygg med spesielle krav til himlingshøyder osv. Dette krever også at bransjen tar i bruk bedre modelleringsverktøy for inneklima og ventilasjon. Alle som husker noe fra strømningsteknikk-timene fra utdannelsen, vet at det ikke er spesielt enkelt å forutse hvordan luftstrømninger, temperatur og trykk vil utvikle seg.
Glemmer vi ikke også diskusjonen om enkle systemer med lite luft – hvordan blir temperaturen. Vi har på en god måte etterhvert klart å utnytte kaldside av VP og brønner til “frikjøling” av skolebygg.
Inneklima og temperatur er viktig – for ytelse ,trivsel og læring.
[1]Tjenestedesign er en helhetlig metode for å oppnå grundig forståelse for brukernes reelle behov
