Vi viser til 15/1311 – høring nye energikrav til bygg, og vil med dette komme med innspill til saken. VA og VVS produsentene VVP (heretter kalt VVP) er en bransjepolitisk organisasjon, som representerer produksjonsbedrifter og salgsorganisasjoner i VA- og VVS-bransjen. VVP samarbeider aktivt med andre bransje- og næringslivsorganisasjoner innen bygg- og anleggsektoren. Høringsuttalelsen har vært tema på flere møter hos våre medlemsbedrifter.

TEK 15 har som mål å forenkle byggeprosessen og forbedre bygningene for å redusere energibruken. Dette er vi svært positive til. Vi har allikevel merknader til noen av de ulike tiltakene som er benyttet, og som vi mener vil føre til at vi kommer lenger unna målene om energieffektive og miljøvennlige bygninger.

TEK15 vrir oppvarmingsystemet over på panelovner, og vi er tilbake slik vi varmet opp våre boliger fra oljekrisen og frem til 2000-tallet. VVP mener vi med dette går et skritt tilbake i stedet for ett skritt videre hvor målet er nullutslippshus. Konkurransevridningen vil gi VVS-bransjen og varmepumpebransjen færre arbeidsplasser og dårligere vilkår, i tillegg til at byggene blir mindre fleksible, mindre økonomiske og mindre brukertilpasset.

Foreningens overordnede mening om høringsutkastet
I Sundvolden-erklæringen heter det at ”regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket”. Gjennom klimaforliket (Innst. S. 390, 2011-2012) sluttet Stortinget seg til at energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020.
Dette er føringer som har vært lagt til grunn for forslaget til nye energikrav, i tillegg til prinsippet om et enkelt og effektivt regelverk.
VVP mener at forslaget er i utakt med både klimaforliket og forenklingstankegangen.

Vi mener forslaget vil slå beina under energifleksibilitet og nye produkter som er under utvikling.

Fornybarkravet i TEK07 og TEK10 satte miljø og fleksibilitet på agendaen, med fokus på fleksible vannbåren oppvarmingsløsninger. VVS-bransjen har de
siste tiårene investert mye i produktutvikling, utdanning, etterutdanning og kursing av rørleggere/installatører. I tillegg har ENOVA brukt store summer på støtteordninger til vannbåren varme, varmepumper og solfangere – nettopp med den hensikt å redusere strømforbruket og legge til rette for effektive, miljøvennlige og fleksible løsninger. Vannbåren varme har helsemessige gevinster med hensyn til allergi, det gir et godt inneklima og det åpner for fleksibilitet med tanke på energikilde. Panelovner og elektrisk gulvvarme har ikke de samme fordelene.
Forslaget kan se ut til å vri oppvarmingen mot direktevirkende elektrisitet, tilbake til panelovnene de fleste av oss er vokst opp med. VVP mener vi med dette går et skritt tilbake i stedet for ett skritt videre mot et nullutslippssamfunn. Vi er også redd for at deler av VVS-bransjen vil oppleve dårligere tider som et resultat av dette, som igjen vil gå utover innovasjon av nye produkter.

Klimaforliket
1. I 2013 var byggbransjen samlet for å komme med innspill til direktoratet for hvordan nye energikrav kunne utformes. Det var en klar majoritet som mente at beregningspunktet burde flyttes fra «NETTO energibehov MED fornybarkrav» til «LEVERT energi». Rambøll-rapporten peker også i samme retning. LEVERT energi er den energimengden bygget faktisk bruker og betaler for. En robust og god bygningskropp med lite varmetap ivaretas med minstekravene.

Det forundrer derfor VVP at direktoratet valgte NETTO energi UTEN fornybarkrav, som også inkluderer kjøling. Ved å fjerne fornybarkravet mener vi de fleste typer bygg vil bruke mer elektrisk energi enn ved TEK10. Dette vises ved beregninger utført av Norconsult.

2. De fleste land i Europa har LEVERT energi som beregningspunkt, og EU innfører ERP-direktivet (Energy Related Products) som stiller stadig strengere krav til produkters elektrisitetsforbruk. Mens det altså i Europa er stort fokus på å redusere elektrisk energiforbruk og produsere energien som «fornybar», skal altså Norge ØKE elektrisitetsforbruket i bygg. Vi må tenke Europa som helhet for å oppnå et nullutslippssamfunn. Å redusere byggs elektrisitetsforbruk frigjør elektrisk energi som kan brukes til:

a. Elektrifisering av andre sektorer som bruker mye fossil energi. Eksempelvis transportsektoren.
b. Eksportere mer ren elektrisk energi til Europa og samtidig jevne ut effektvariasjoner på grunn av sol og vindvariasjoner.
c. Ny industri og datasenter i Norge.

Høringsforslaget til nye eneregikrav mener vi vil føre til økt elektrisitetsforbruk og er ikke i tråd med stortingets klimaforlik, slik vi tolker forliket. 

Resten av tilsvaret kan du lese her

Forenkling
VVP er positiv til forenkling, men kan ikke se at høringsforslaget gir en reell forenkling. Mindre tekst betyr ikke nødvendigvis at resultatet blir enklere til slutt. TEK10 har et minstekrav, et rammekrav og et tiltakskrav. Minstekrav skal alltid oppfylles, mens rammekrav ELLER tiltakskrav må oppfylles. Rammekrav krever beregninger og er den mest arbeidskrevende/kostbare metoden. Derfor brukes tiltaksmetoden, ofte på mindre byggeprosjekter, som en forenklet metode for å slippe de arbeidskrevende beregningene rammekrav krever. Ved å fjerne tiltakskrav fjernes også den forenklede metoden. Resultatet blir mer bruk av konsulenter i små og mellomstore byggeprosjekter, som igjen øker prisene og forlenger byggeprosessen.

 
Vårt overordnede ønske om nye energiregler i fremtidig byggeforskrift
VVP ønsker beregningspunkt til LEVERT energi, i henhold til Rambøll-rapporten og slik dagens Energimerkeforskrift er. Minstekrav i henhold til høringslaget opprettholdes for å sikre robuste og fremtidsrettet bygningskropp med lavt energibehov.
Beregningsmetodikk gjøres i henhold til ny NS3031, hvor alle systemtap medtas for å oppnå et beregnet resultat nærmes mulig virkeligheten.
Dette er en bærekraftig og fremtidsrettet metode som er på linje med resten av Europa, og er i riktig retning mot et nullutslippssamfunn.
 
Kommentarer til utvalgte punkter i høringsnotatet
2.2.1 Kravsinnretning – netto energibehov videreføres som beregningspunkt
Som beskrevet over, ønsker VVP at beregningspunktet skal være «levert» i stedet for «netto» energibehov. Argumentasjonen i høringsnotatet mot å endre beregningspunkt til «levert» er vi uenige i. Utdrag fra høringsnotatet (kursiv) med våre kommentarer under: 

«En overgang til levert energi med korreksjonsfaktorer vil også medføre et skifte i innretning av regelverket som kan medføre behov for ny kompetanse og nye løsninger i byggingen.»

– Kompetansen har bransjen og vil ikke bli en utfordring. Nye oppvarmings- og kjøleløsninger for lavenergi- og passivhus er allerede på markedet og som ikke er spesielt kompetansekrevende.

En varmtvannsbereder er en storbruker av energi og vil ha et estimert forbruk på 5000 kWh /år/husstand med oppvarming via elektrisk kolbe. Energi til oppvarming av varmtvann utgjør i dag 20 % av energibehovet i en bolig. Dette er en stor del av energibehovet i huset, og vil med nye krav ha en enda større andel av strømkostnaden til en bolig når oppvarmingskostnadene går ned. Dette er et aspekt som VVP mener bør inn i TEK15. Oppvarming av varmtvann kan lett energieffektiviseres, men dette vil ikke gjøres basert på netto energibehov. Høringsforslaget  resulterer i realiteten til at varmepumpe blir valgt bort som energikilde, og utelater derfor muligheten for at den store energiforbrukeren varmtvann blir produsert med varmepumpe og/eller solvarme, som er den mest miljøvennlige løsningen.  Det største effektuttaket av energi er mellom kl 07.00 og 10.00 hver dag hvor varmtvannsberedere med el-kolbe har sin peak. Dette er på samme tidsperiode hvor maskiner etc. starter opp i arbeid. I store perioder av året kan varmtvannsproduksjonen tilfredstilles med solenergi, noe som vil påvirke effektuttaket stort. Også på dette området vil det være fordelaktig med oppvarming via varmepumper og solfangere, og ikke kun direktevirkende elektrisitet som belaster strømnettet når det allerede er sterkt belastet.

«Departementet vurderer at den økte fleksibiliteten som levert energi eventuelt vil medføre, kan åpne opp for å bytte mer sikre og langlivede energieffektiviseringstiltak på bygningskroppen med mindre robuste forsyningsløsninger med kortere levetid, men lavere investeringskostnader.»

– Langlivede energieffektiviseringstiltak på bygningskroppen opprettholdes med minimumskravene i byggeforskriften. Investering i forsyningsløsninger sikrer betydelig lavere driftskostnader enn hva ytterligere passive tiltak gjør. Se regneeksempel under kap 2.4.2 «Passive kontra aktive tiltak».

2.2.2 Kravsinnretning – rammekrav blir hovedinnretning, tiltaksmetoden fjernes
Å fjerne tiltaksmetoden kan lett oppfattes som en forenkling, men resultatet blir det motsatte. Konsekvensen er mer arbeidskrevende beregninger som gir økte kostnader og forlenget prosjekteringsfase i byggeprosessen.

2.2.3 Kravsnivå – energitiltak som er lagt til grunn for skjerpet energiramme
Det er gjort mindre innstramning av krav til selve bygningskroppen (vinduer, tetthet og kuldebroer). Mesteparten av «besparelsen» forslaget henviser til (26 og 38 % for hhv. boliger og kontorbygg), er hentet fra tekniske installasjoner.  Det gjelder først og fremst ventilasjonsanlegget (mindre luftmengde, lavere SFP-faktor og økt varmegjenvinningsgrad), men også belysning og internlaster.

Besparelsen det vises til på 26 og 38 % er ikke en reell besparelse, siden diktevirkende elektrisitet omdefineres til fornybar energi. En slik fjerning av «fornybarkravet» (40/60 % under/over 500 BRA) gir i de fleste tilfeller økt elektrisk energiforbruk.

2.2.4 Eksempler på tiltak på bygningskroppen som er lagt til grunn for ny energiramme
-          Økt isolering av gulv
-          Mer energieffektive vinduer
-          Lavere lekkasjetall (økt tetthet)
-          Lavere kuldebroverdi

VVP er positiv til disse tiltakene som er lagt til grunn for ny energiramme. Ved en eventuell endring av beregningspunkt fra «netto» til «levert» kunne gjerne disse forutsetningene implementeres i minstekravene.

2.2.5 Tiltak på tekniske installasjoner som er lagt til grunn for ny energiramme
-           Mer energieffektiv behovsstyrt belysning i næringsbygg
-           Skjerpet krav til spesifikk vifteeffekt (specific fan power; SFP)
 
VVP er i utgangpunktet positiv til disse to skjerpelsene. Men skal et bygg likevel varmes med direktevirkende elektrisitet slik høringsforslaget beskriver, vil dette ikke gi en reell besparelse og er derfor unødvendig. Det er fordi redusert energiforbruk til drift av ventilasjon og belysning vil erstattes av den elektriske varmekilden i fyringssesongen.
 
-           Behovsstyring av ventilasjon i næringsbygg
-           Økt varmegjenvinning av ventilasjonsluft
 
VVP er positiv til disse to skjerpelsene.

Kommentarer:
VVP er uenig i at beregningspunktet er NETTO også for kjøling og at spart energi til kjøling ikke lar seg omfordele i rammekravsmodellen, slik energibehov til varme kan.

Eksempel: Benyttes billigste og energimessig dårligste kjøleløsning, vil den typisk bruke 5 kWh/(m2∙år) for å kjøle 10 kWh/(m2∙år). De 5 sparte kWh/(m2∙år) kan da IKKE, ifølge høringsforslaget, omfordeles ved å øke energibehovet til andre bygningsdeler. Dersom virkelig energibehov er riktig i henhold til forutsetningene i rammekravsberegningen, vil altså bygget bruke 5 kWh/(m2∙år) mindre enn beregnet.

Ved å flytte beregningspunkt til LEVERT energi, hadde reelt energibehov til kjøling blitt hensyntatt sammen med at varmestrømmen i et bygg går begge veier i løpet av et år

2.2.7 Nye tilleggskrav – tilrettelegging for energieffektiv drift i større bygg
-           Krav om beregning av energibudsjett med reelle verdier for næringsbygg
 
VVP er enig i at det skal beregnes så reelt som mulig. Men på grunn av krav til reell beregning i forbindelse med energimerking av bygg, er det krav til 3 ulike beregninger for samme bygg. For hver ny beregning blir sluttsummen dyrere, det fører ikke til forenkling. Ved å flytte beregningspunkt til LEVERT energi reduseres unødig mange energiberegninger.

-          Krav om formålsdelte energimålere for boligblokker med sentrale anlegg og næringsbygg.

VVP er positiv til formålsdelt energimåling.

2.3 Minimumskrav
VVP er positiv til alle skjerpelsene av minimumskrav for å sikre en viss standard på bygningskroppen.

2.3.2 Konkretisering av krav til isolering av varme og distribusjonssystemer
Fornuftig isolasjon av rør og kanaler etter en standard er også bra og bør innebefatte kjøling. Se forslag under. Å henvise til standarder er fornuftig, da de generelt er utviklet av bransjeeksperter i motsetning til forskrifter som noen ganger blir for politiske.

Forslag til tekst:
Rør, utstyr og kanaler som er knyttet til bygningens varme- og kjølesystemer, samt distribusjons-systemer for varmt forbruksvann, skal isoleres. Isolasjonstykkelsen skal være energiøkonomisk optimalt beregnet etter norsk standard eller en likeverdig europeisk standard.
Svakheten med NS-EN 12828 er at den kun gjelder for varmeanlegg. Energiøkonomisk isolasjonstykkelse for kjøleanlegg og ventilasjonskjøling er ikke ivaretatt. DS 452 omhandler både varmeanlegg, kjøling og ventilasjon og ikke minst utførelse.

2.4 Energiforsyning
§14-4 1): VVP er positiv til alternativ B, som tillater gasskjel til spisslast. Spisslast utgjør en liten del av det totale energibehovet til oppvarming, ofte bare 10-15 %.

Bruk av gass til spisslast er spesielt gunstig der strømnettet er sterkt belastet i forhold til effekt. Ved et generelt forbud mot gass bør et unntak for biogass innføres.

§14-4 2): «Bygninger med oppvarmet BRA over 1 000 m2 skal ha energifleksible varmesystemer».
TEK 10 hadde krav om 60% fornybarandel fra 500m2. VVP mener at for mange bygg i TEK 15 faller utenom kravet om fleksibel oppvarming. Store bygg har stort energibehov, selv med passivhusstandard. Disse byggene vil få mindre fleksible og mindre økonomiske løsninger, som i større grad er avhengige av ren elektrisitet for å varmes opp. VVP foreslår at krav til fleksible energiforsyningssystemer følger dagens grense på 500 m2 BRA og at det i tillegg stilles krav til energifleksibiliteten.
Se ytterligere beskrivelse under pkt 2.4.3.

2.4.1 Skjerpet regulering av fossil energi
VVP er positiv til denne skjerpelsen.
2.4.2 Fjerning av regulering av direktevirkende elektrisitet
VVP er sterkt uenig i dette forslaget. Vi mener, basert på overnevnte argumenter, at det ville være et steg tilbake på veien mot et nullutslippssamfunn ved å fjerne reguleringen av direktevirkende elektrisitet. Vi mener konsekvensen blir økt energibruk, mindre fleksibilitet og store økonomiske tap for varmebransjen.
 
For å komme til målet om nullutslippshus er vi avhengige av fleksible hus som også kan bidra til produksjon av energi. Ved å begrense oss til kun elektrisk energi setter vi stopper for svært effektive, miljøvennlige produkter som solfangere, varmepumper og mange biokjeler. Solcellepaneler har en virkningsgrad på ca. 12–15%. 
Vakuumsolfangeren har en virkningsgrad på 95%. Ved å bruke solfangere med vakuumrør reduseres varmetapet med 30% i forhold til solcellepaneler, noe som gir svært mye bedre effekt på miljøregnskapet. En varmepumpe gir opptil 5.5 ganger mer energi enn en panelovn. Dette er energi som vil frigjøre høyverdig elektrisitet til eksport, elektrifisiering av sokkelen, elektrifisiering av transportnæringen og økt boligvekst.
 
Byggene som bygges i dag skal stå i over 50 år, og vi tilbringer opp mot 90 % av tiden innendørs. Da må vi som samfunn gjøre dem energifleksible og sunne å oppholde seg i. Det er derfor veldig viktig med vannbåren og energifleksibel varme i kombinasjon med god ventilasjon for å oppnå er godt og sunt inneklima.
Det er politikerne, sammen med direktoratet, som legger føringene. Vi mener at direktoratet må klare balansen mellom innovasjon, skjerpelser og fleksibilitet. TEK07 var en god start, nå mener vi at høringsforslaget peker i motsatt retning.
 
2.4.3 Ecodesigndirektivet og trender i Europa
Norge må sees på i internasjonal sammenheng. Markedene blir internasjonale og Norge blir påvirket av EU gjennom EØS-avtalen. Ecodesigndirektivet gir norske produsenter og 

importører av husholdningsprodukter, varmepumper og varmtvannsberedere strenge krav til energisparing. Bruk av elektrisitet til oppvarming og drift skal være minimal, og eldrift straffes i energimerkesammenheng. Disse europeiske direktivene går på tvers av de vi nå ser i TEK15. Vi må agere lokalt, men tenke globalt – og forslaget til dagens TEK vil føre oss lenger fra Europa enn noen gang. Med denne forskriften vil det på grunn av lav installasjonskostnad være fordelaktig å bruke elektrokjele til oppvarming av større bygg, mens hvitevarer og husholdningsartikler som er underordnet EU-direktiver vil få dårlig energimerking basert på strømforbruk. Dette virker ikke logisk på bransjeforeningen.
 
Vannbåren varme:

Diagrammet over viser de siste 15 års utvikling av installasjon av vannbårne energifleksible varmesystemer i nye eneboliger.  Nye eneboliger med vannbåren varme. Kilde SSB.
Med innføring av høringsforslaget vil mest trolig denne positive utviklingen av fleksible varmesystem de siste 15 år, bli negativ. Det er fordi et signal om at «strøm har blitt friskmeldt og fornybart» vil øke installasjon av direktevirkende elektriske oppvarmingskilder, som panelovner og varmekabler.

Passive kontra aktive tiltak:
Regneeksempel på et passivt tiltak.
Diagrammet under viser at dersom veggtykkelsen økes fra 20 til 25 cm som høringsforslaget i praksis vil medføre, reduseres det årlige varmetapet med 4 kWh/(m2∙år).


En gjennomsnittlig enebolig er på 170 BRA. Å øke veggtykkelsen fra 20 til 25 cm vil gi ca 3,5 m2 mindre BRA siden det i tettbebygde strøk må isoleres innover. Den årlige besparelsen blir om lag 1000 kWh.

Økt byggekostnader er ca 100.000,- og redusert boligverdi på grunn av mindre areal er om lag 100.000,- (30.000,- pr. m2). Altså en samlet kostnad på 200.000 for å spare 1000 kWh pr år.

Med 3 % lånerente blir økt årlig rentekostnad 4380,- inkludert skattefradrag per år. Kostnadene øker altså med 4.380,- for å spare 1.000 kWh per år.
Dette viser at passive tiltak ikke nødvendigvis er lønnsomt. Hadde de samme 200.000 kronene blitt investert i et energifleksibelt varmeanlegg og eksempelvis en varmepumpe, ville investeringen kunne blitt lønnsomme, og i de fleste tilfeller hadde varmepumpen betalt seg tilbake godt innenfor dens levetid.

Elektrisitetens «renhet» i Norge:
«Strømmen» i Norge er for det meste miljøvennlig. De tre siste årene har vi importert ganske moderate mengder (20,9 TWh) i forhold til eget forbruk (382,5 TWh). I tillegg har vi eksportert en del. Elektrisiteten vi bruker i Norge er en miks av egenproduksjon og import. Benyttes EUs karbonfaktor på 2,5, blir Norges karbonfaktor de 3 siste årene på 1,08, som er bra. Se diagram med regneksempel under.


Store deler av Europa produserer uren energi som er uheldig for miljøet, derfor har blant annet EU innført en rekke krav for å spare strøm, Ecodesigndirektivet er en av driverne. Norge har implementert en rekke av disse kravene, og flere er på vei. Markedene blir internasjonale, og Norge blir påvirket av EU gjennom EØS-avtalen. Ecodesigndirektivet gir norske produsenter og importører av husholdningsprodukter, varmepumper og varmtvannsberedere strenge krav til energisparing. Bruk av elektrisitet til oppvarming og drift skal være minimal, og elektrisitetsforbruk straffes i energimerkesammenheng. Disse europeiske direktivene går på tvers av de vi nå ser i forslaget. Med denne forskriften vil det på grunn av lav installasjonskostnad være fordelaktig å bruke elektrokjele til oppvarming av større bygg, mens hvitevarer og husholdningsartikler som er underordnet EU-direktiver, vil få dårlig energimerking ved økt strømforbruk. Dette er ikke til å forstå.

For å komme til målet om nullutslippshus er vi avhengige av fleksible hus som også kan bidra til produksjon av energi. Ved å begrense oss til direktevirkende elektrisk oppvarming (bygg under 1000 BRA) setter vi stopper for svært effektive, miljøvennlige produkter som solfangere, varmepumper og mange biokjeler. En solfanger har flere ganger høyere virkningsgrad enn et solcellepanel og er flere ganger billigere i innkjøp. En varmepumpe gir opptil 5 ganger mer energi enn en panelovn. Dette er energi som vil frigjøre høyverdig elektrisitet til eksport og elektrifisering av sokkelen, transportnæringen og ny industri.

2.4.3 Fleksible varmesystemer for bygg over 1000 m2
-          Bygninger med oppvarmet BRA over 1 000 m2 skal ha energifleksible varmesystemer. Dette gjelder ikke for småhus.
VVP er positiv til krav om energifleksible systemer, men kravet har flere mangler. Det må stilles krav som muliggjør konvertering til en lavtemperert varmekilde (f. eks varmepumpe og solvarme) i fremtiden. Dette innbefatter også fjernvarme som ønsker lav returtemperatur. Det må derfor stilles krav til:
1.      Temperatur i varmeanlegget (eksempelvis: 60/40 ved DUT).
2.      Plass i teknisk rom for å kunne ha mulighet til å etterinstallere annen mer plasskrevende varmesentral (el.kjeler trenger veldig liten plass).

2.4.4 Krav om skorstein
VVP har ingen sterk formening om dette punktet, men forventer en del installerte skorsteiner som aldri blir brukt. Siden årsaken til kravet om skorstein er knyttet til forsyningssikkerhet til elektrisitetsnettet, bør kravet differensieres til å kun gjelde i regioner med lav forsyningssikkerhet.
 
2.4.5 Bygg under 1000 m2 som ikke er småhus
VVP mener at krav om energifleksibelt varmesystem også skal gjelde for denne bygningskategorien. Ved foreslått grense på 1000 m2 vil mange bygg vil falle utenom kravet om fleksibel oppvarming. I høringsforslaget antydes det at dette utgjør 200-300 boligblokker hvert år. Utbygger er vanligvis ikke drifter av bygget og velger derfor oppvarmingsløsning med lavest installasjonskostnad, som er direktevirkende elektrisitet. Dette er meget uheldig.

VVP foreslår derfor at grensen senkes til 500 m2 BRA. Da må selvsagt også tilleggskravene til energifleksibilitet beskrevet i 2.4.3 også gjelde.

2.5.4 Unntak for å gi rom for fleksibilitet
«For bygninger under 150 kan energirammekravet økes 10 kWh/(m2 ∙år) dersom det produseres elektrisitet lokalt».
VVP er positiv til dette unntaket, men mener at det også bør inkludere varmeproduksjon. Eksempel: For en bolig kan det installeres et solfangeranlegg med 60-70 % virkningsgrad over året til lavere pris enn et strømproduserende solcelleanlegg med 15-17 % virkningsgrad.