Fag- og yrkesopplæringen er et delt ansvar mellom myndighetene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Nå ønsker Rørentreprenørene Norge og opplæringsbedriftene økt fokus på kvaliteten i lærlingordningen. Les også: Vil samarbeide tettere for en bedre lærlingordning – Som bransjeforening er vi opptatt av det formelle ved lærlingordningen. Vi jobber blant annet med læreplanarbeidet og lengden på lærlingetiden. Det er derimot opplæringskontorene som har den regelmessige kontakten med lærlingene, sier Are S. Nielsen, fagsjef sanitærteknikk, utdanning og rekruttering hos Rørentreprenørene Norge. En langsiktig investering Nielsen mener at selv om lærlingen ikke nødvendigvis er lønnsom i deler av lærlingperioden må opplæringsbedriftene se på det som en investering. – Selv om vi skulle ønske at lærlingtilskuddet var lik tilskuddet til en vanlig skoleplass er ikke pengene det største problemet. Tilskuddet er nemlig godt, men læringen vil allikevel koste mer enn tilskuddet det første året med opplæring. Det er først i siste halvdel av lærlingtiden at lærlingen skal være verdiskapende og lønnsom for bedriften. Det vil allikevel være slik at noen lærlinger er flinke, mens andre trenger lengre tid, sier han. Han forteller at de aller fleste opplæringsbedrifter er sitt ansvar bevisst og skjønner at det å ha en ungdom i bedriften krever noe ekstra. – Opplæringsbedriftene kan ikke forvente at lærlingen skal være produktive rett fra skolebenken. Over lang tid vil det allikevel være lønnsomt for bedriften og det er sjeldent jeg hører om bedrifter som er misfornøyd med lærlingordningen. Ordningen er en langsiktig investering i dyktige fagarbeidere. Det er allikevel lov å håpe at tilskuddet økes til det samme nivået som elever ved videregående, sier han Store forskjeller og kontroll Nielsen mener det er store forskjeller mellom landsdelene og størrelsen på bedriften i hvordan ordningen praktiseres. – En liten bedrift som tar en lærling vil ofte raskere komme inn til den produktive delen. I store bedrifter hvor man jobber i lag kan det være lettere at lærlingen blir et «vedheng». Noen store bedrifter er flinke til å sette lærlingen i drift, mens andre bruker de til enkle oppgaver med liten læringsverdi. Slik bør det ikke være, sier han og utdyper: – Ansvaret for den direkte oppfølingen av bedriften ligger hos opplæringskontorene gjennom samtaler med lærlingen, faglig leder og andre. Til syvende og sist er det Fylkeskommunen, Fagopplæringskontorene og Yrkesopplæringsnemnda som har ansvaret for godkjenning av lærebedrifter og dokumentasjon. Rørleggerutdanning med eget Vg2 Rørentreprenørene har i mange år jobbet for et eget Vg2 for rørleggerfaget og har nå endelig fått gjennomslag. Les også: – Vi må forbedre lærlingeordningen i rørleggerfaget – Fra 2020 får rørleggerfaget eget Vg2, noe som forhåpentligvis vil gi lærlingene et bedre faglig grunnlag når de kommer ut i læra. Tidligere het faget Klima, Energi og Miljø (KEM) hvor elevene samarbeider med andre fag som blikkenslagere og taktekkere. Men en som ønsker å bli rørlegger trenger ikke å lære å lage takhatter. Med eget Vg2 spisser vi utdanningen mot det enkelte fag og øker kompetansen og motivasjonen til lærlingene, sier Nielsen. Ny rekrutteringskampanje på trappene Nå skal Rørentreprenørene og Opplæringskontorene gå sammen om produksjonen av en stor kampanje rettet mot ungdommer i relevante sosiale medier. – Vi har gjennomført en forstudie for å kartlegge hvorfor elever velger som de gjør, hva som påvirker valget og andre forhold rundt studievalg. I undersøkelsen har vi snakket med ungdommen, forskere, studieveiledere, foreldre og andre. På bakgrunn av forprosjektet lager vi nå en landsomfattende rekrutteringskampanje. Prosjektet er nytenkende og vil forhåpentligvis tiltrekke seg gode kandidater til rørleggerfaget, avslutter Nielsen.