Bellona påpeker at vindkraft er en sentral klimaløsning. Samtidig er konfliktnivået rundt vindkraft høyt. I rapporten har miljøorganisasjonen identifisert mange av temaene som er konfliktfylte, og fremmer mange forslag som kan gjøre vindkraftutbygging mindre konfliktfylt.

Målet med forslagene er å få en vindkraftstrategi der kun de beste prosjektene blir bygd ut, hvor de dårlige prosjektene lukes ut på et tidlig stadium og hvor prosessene sikrer at konflikten rundt vindkraft reduseres.

Bellona viser til at konsesjonsprosessen for vindkraft er i dag lang og omstendelig, og det kan føre til at utbygging trekker ut i tid, eller til og med uteblir. Samtidig gjør den omstendelige konsesjonsprosessen det mulig å ta en rekke hensyn i behandlingen av et vindprosjekt. Nettopp denne fordelen mener Bellona bør utnyttes bedre slik at det store konfliktnivået som er rundt utbygging av vindkraft blir mindre.

Totalt er det i dag 40 TWh vindkraft som enten har fått konsesjon eller som er i konsesjonsprosess. I følge en rapport utarbeidet av de svenske energimyndighetene i forkant av innføringen av sertifikatmarkedet vil trolig dagens el-sertifikatordning føre til utbygging av rundt 7 TWh i Norge, noe også bransjen mener er et realistisk scenario.

Det ligger med andre ord langt flere prosjekter til konsesjonsbehandling enn det som sannsynligvis vil bli bygd ut. Dette muliggjør at en tidlig i prosessen kan tillate seg å «luke ut» prosjekter som har stor belastning på naturmangfoldet.

Ny kunnskap om forholdet mellom vindkraft og fugl vil trolig være på plass før det er realisert mye vindkraft. Det er derfor bedre å være føre var, og avvise konsesjoner til prosjekter der det er tvil om hvorvidt de vil ha store konsekvenser for naturmangfoldet, understreker Bellona.

Samtidig vil miljøorganisasjonen at de gode vindprosjektene passere konsesjonssystemet raskere. Ved å la færre dårlige prosjekter versere i konsesjonssystemet vil også konflikten rundt vindkraft kunne reduseres, samtidig som behandlingstiden på de gjenværende vil gå ned.

Bellona tar til orde for at vindkraftprosjekter og konsesjonsbehandling må prioriteres til områder der det trengs mer kraft, der nettkapasiteten er god og kan hindre nye nettutbygginger og der det er mulig å erstatte fossil energi. Prosjekter som viser høy gjennomføringsevne bør også prioriteres.

Verken tilhengere eller motstandere er tjent med at det fremmes prosjekter som aldri lar seg realisere.

Bellona foreslår at enkelte områder må settes av til vindkraftproduksjon for lang tid fremover. Med dette mener de at det i konsesjonsbehandlingen må planlegges for at et område skal brukes til produksjon av vindkraft for flere generasjoner.

I og med at vindkraft medfører naturinngrep vil skadene bli mindre hvis man bruker de samme områdene om igjen. Bellona er av den oppfatning at det ofte vil være hensiktsmessig å videreføre vindparker hvor inngrepene allerede har skjedd og at det kun unntaksvis, der hvor det er påvist drastiske konsekvenser for naturmangfoldet, bør vurderes å ikke fornye utløpte konsesjoner.

Dårlige prosjekter som verserer i konsesjonssystemet gir grobunn for konflikt og misnøye mot vindkraft. De dårligste prosjektene må lukes ut tidlig for å hindre dette, samtidig vil dette bidra til at den generelle saksbehandlingskøen blir kortere, heter det i rapporten på 88 sider.

Til slutt foreslår Bellona at prosjekter som åpenbart har svært store negative virkninger på naturmangfoldet lukes ut på bakgrunn av de tematiske konfliktvurderingene, når dårligste karakter oppnås. Den store tilgangen på vindkraftprosjekter gjør dette både mulig og nødvendig.

Den første vindmølla i Norge ble plassert på Frøya i 1989. Det har siden vært en forsiktig utbygging, og i dag har vi passert 1 TWh årlig produsert energi fra vindkraft, eller om lag én prosent av Norges elektrisitetsforsyning.

Med el-sertifikatmarkedet på plass, ventes det en større utbygging frem mot 2020. Tross den relativt beskjedne utbyggingen, er prosjekter som omfatter like mye kraft som halve Norges elektrisitetsforbruk forhåndsmeldt eller konsesjonssøkt. Med de vindkraftressurser Norge har antar Bellona at potensialet er mange ganger større.

Rundt 70 prosent av Norges befolkning er positive til vindkraft. Utbyggingsprosjekter kan føre til mye motstand i områdene hvor de planlegges. Det positive er at undersøkelser viser at lokalbefolkningen er mer positiv til vindkraft der anleggene er satt i drift. De mest skeptiske er de som blir berørt av planlagte utbygginger, men holdningene endres når vindkraftverkene først er satt i drift.