Det var stor oppslutning om RørNorges digitale generalforsamling, som kunne by på aktuelle temaer og - gjester i tillegg til det formelle programmet.
Svært vellykket, konkluderte styreleder Torkild Korsnes og administrerende direktør Marianne Røiseland. Neste generalforsamling ett år fram i tid er planlagt gjennomført i Torkilds hjemby Trondheim, da håper de begge at verden har normalisert seg og at den lar seg gjennomføre på tradisjonelt vis.
Mye matnyttig
Når det er sagt, må vi gi honnør for en godt gjennomført digital generalforsamling med interessant innhold. Etter at styrelederen hadde ønsket velkommen, overtok Vegard Einan, statssekretær for arbeids- og sosialdepartementet scenen med et innlegg om regjeringens innsats mot arbeidskriminalitet.
Han var klar på at de la mye ressurser på å skape et seriøst arbeidsliv og at kriminelle aktører truer byggenæringen og svekker verdiskapningen med svart arbeid og sosial dumping. Samfunnet har ikke råd til å la dette utvikle seg, påpekte han.
Einan kom også innom innleieproblematikken, og mente at et forbud som enkelte har foreslått - ikke ligger i regjeringens «verktøykasse» da det ikke er innleie i seg selv som er problemet.
Dette er helt i tråd med RørNorges oppfatning, og gledet møtelederne.
Fleksibelt arbeidsliv
- Innleie er en viktig del av et fleksibelt og omstillingsdyktig arbeidsliv, og for noen
bedrifter kan det være helt avgjørende for å få oppdrag. Men samtidig kan vi ikke lukke øynene for det som har skjedd de siste årene, med økt tendens til ulovlig innleie og grove brudd på arbeidsmiljøloven innen bygg og anlegg, sa han videre.
Men påpekte også at det er mye bra innen byggesektoren, inklusiv rørleggerbransjen, og at de fleste aktørene er hardtarbeidende og seriøse, og forholder seg til lovverket.
- I 2019 stramme vi inn på innleiereglene som førte til en nedgang av innleie innen bygg og anlegg. I april la vi frem et forslag om at arbeidstilsynet kan føre tilsyn ut fra de gjeldende regler og også gi pålegg ved behov. I tillegg foreslås det i revidert nasjonalbudsjett å bevilge 15 millioner ekstra for å få effektuert arbeidet.
Negative ringvirkninger
Statssekretæren la ikke skjul på at det vil være veldig store negative ringvirkninger i arbeidsmarkedet og økonomien selv om samfunnet nå er begynt å åpnes.
- Vi har en tid foran oss som er preget av usikkerhet, og regjeringen vil fortsette å gjøre det vi kan for å bidra til å holde hjulene i gang innenfor de nødvendige smittevernrestriksjoner. Det har også vært mye usikkerhet i rørbransjen med markant nedgang for mange bedrifter i etterspørsel på oppdrag. Nå står vi forhåpentligvis ved starten på en bedre periode der aktiviteten vil ta seg opp igjen. Men fortsatt er det veldig usikkert hvordan ting vil utvikle seg videre, sa han og ønsket bransjen lykke til i arbeidet for å komme tilbake til normal drift.
Deltagerne kunne stille spørsmål til studio, og det kom flere innspill både om sykelønnsordning, utdanning og ikke minst tiltak for å holde næringen i gang. Kortversjonen av svarene, er at sykelønnsordningen ikke vil bli rørt, at det vil bli satt ytterligere fokus på yrkesfag og at de små aktørene i rørbransjen som sliter på grunn av et tørt servicemarked ikke kunne forvente noe statlig drahjelp med det første.
Øystein Dørum
Øystein Dørum, økonomidirektør i NHO, var nestemann ut. Han dro oss gjennom makrobildet av hva koronasituasjonen betyr for norsk økonomi, hvorfor det haster med ytterligere tiltak for å få økonomien på fote.
- Oljeprisen er fortsatt lav, aktiviteten er fortsatt lav i utlandet og aktiviteten er fortsatt lav her hjemme. Likevel er vi i ferd med å forlate selve akuttfasen ved at Norge og landene rundt oss nå åpnes gradvis. Vi går nå over i en slags epidemifase hvor smitteverntiltakene gradvis dempes.
Dørum minnet samtidig på at det fortsatt vil gå ett eller to år før viruset eventuelt dør ut eller vi får en vaksine. Det vil si at vi kan forvente at en rekke tiltak må fortsette i lang tid framover som å ha et ledig sete ved siden av oss på flyet eller på t-banen. Som igjen betyr at farten på norsk økonomi fortsatt lenge vil være langt unna toppfart.
- Vi har spurt våre medlemsbedrifter nesten hver uke siden koronavirus rammet oss om hvordan de vurderer nåsituasjon og framtidsutsiktene i egen bedrift, som har hatt veldig høy oppslutning. Disse besvarelsene har vist hvor hardt de ulike næringene ble rammet og har vært veldig viktig for oss i vår dialog med myndighetene.
Tre tapte år
NHOs økonomidirektør anslår at vi ikke når 2019-nivået før i løpet av 2022, det vil si tre tapte år. Det er men andre ord en lang vei å gå innen vi når normalen.
- Det var sjokkerende da vi var oppe i ledighetsnivået som matchet det høyeste ledighetsnivået vi hadde på trettitallet. Nå går ledigheten heldigvis ned ved at økonomien gjenåpnes og permitterte vender tilbake til jobben. Men mange permitteringer vil også bli omgjort til oppsigelse, og noen av de unge, nyutdannede som skal inn i arbeidsmarkedet vil møte stengte dører og ende i ledighetskøen eller fortsette på studiene sine.
Dette er identisk med det vi så på slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet.
- Økonomien falt i to år, men ledigheten stoppet ikke der selv om man pøste på med tiltak med flere studieplasser og økt offentlig etterspørsel. Erfaringer fra den tiden forteller oss at høy og langvarig ledighet bidrar til at man får en dårligere cv, dårligere selvtillit, lavere livsinntekt og større sannsynlighet for å dyttes ut av arbeidsmarkedet. Det er et tap for den enkelte inntektsmessig og på mange andre måter, men også et tap for samfunnet fordi nasjonalformuen vår - hvor hoveddelen er arbeidskraften - blir mindre og varekonsum og velferdsmuligheter blir mindre som en konsekvens. Derfor er det riktig å bruke mye penger for å hindre at den andel av nasjonalformuen, nemlig arbeidskraften, råtner på rot.
Blir ikke fattige
Dørum understreket at Norge ikke blir et fattig land på grunn av koronaviruset. Vi har naturressurser, menneskelige ressurser og vi har finansielle ressurser med penger i banken og oljefondet.
- Da krisen traff, var Norge et av de rikeste, mest veldrevne og effektive land i verden og det beste landet å bo i. Vi ble ikke det landet ved å subsidiere våre bedrifter og arbeidstakere. Vi ble det landet fordi vi hadde en bra arbeidsdeling mellom offentlig og privat og fordi vi klarte å bygge et inkluderende samfunn. Jeg tenker at det er dit vi skal vi skal tilbake igjen når disse ekstraordinære tidene og ekstraordinære tiltakene er over.
Formelle delen
Etter en ny spørsmålsrunde, var det klart for den formelle delen av generalforsamlingen. Det var lagt opp til en elektronisk saksbehandling og utsendelse av årsberetning, og Torkild Korsnes fortalte at 190 medlemmer hadde svart på spørreskjemaet som var sendt ut. Det vi si 32 prosent deltagelse, som er rekordoppslutning i nyere tid.
Årsberetning og regnskap ble godkjent, det samme ble de innmeldte forslagene. Torkild mente de måtte regne med at det kan bli nedgang i inntekten i år og neste år på grunn av kronasituasjonen, som må tas hensyn til når de planlegger aktivitet.
Deretter var det valg. Torkild sto ikke på valg i år, mens nestleder Carsten Skottner Engh ble gjenvalgt for ett år i tråd med valgkomiteens innstilling.
Brede Pedersen og Martin Rynning trer ut av styret og ble takket for god innsats, og inn kommer Knut Jensen og Trond Hagen.
Svært vellykket, konkluderte styreleder Torkild Korsnes og administrerende direktør Marianne Røiseland. Neste generalforsamling ett år fram i tid er planlagt gjennomført i Torkilds hjemby Trondheim, da håper de begge at verden har normalisert seg og at den lar seg gjennomføre på tradisjonelt vis.
Mye matnyttig
Når det er sagt, må vi gi honnør for en godt gjennomført digital generalforsamling med interessant innhold. Etter at styrelederen hadde ønsket velkommen, overtok Vegard Einan, statssekretær for arbeids- og sosialdepartementet scenen med et innlegg om regjeringens innsats mot arbeidskriminalitet.
Han var klar på at de la mye ressurser på å skape et seriøst arbeidsliv og at kriminelle aktører truer byggenæringen og svekker verdiskapningen med svart arbeid og sosial dumping. Samfunnet har ikke råd til å la dette utvikle seg, påpekte han.
Einan kom også innom innleieproblematikken, og mente at et forbud som enkelte har foreslått - ikke ligger i regjeringens «verktøykasse» da det ikke er innleie i seg selv som er problemet.
Dette er helt i tråd med RørNorges oppfatning, og gledet møtelederne.
Fleksibelt arbeidsliv
- Innleie er en viktig del av et fleksibelt og omstillingsdyktig arbeidsliv, og for noen
bedrifter kan det være helt avgjørende for å få oppdrag. Men samtidig kan vi ikke lukke øynene for det som har skjedd de siste årene, med økt tendens til ulovlig innleie og grove brudd på arbeidsmiljøloven innen bygg og anlegg, sa han videre.
Men påpekte også at det er mye bra innen byggesektoren, inklusiv rørleggerbransjen, og at de fleste aktørene er hardtarbeidende og seriøse, og forholder seg til lovverket.
- I 2019 stramme vi inn på innleiereglene som førte til en nedgang av innleie innen bygg og anlegg. I april la vi frem et forslag om at arbeidstilsynet kan føre tilsyn ut fra de gjeldende regler og også gi pålegg ved behov. I tillegg foreslås det i revidert nasjonalbudsjett å bevilge 15 millioner ekstra for å få effektuert arbeidet.
Negative ringvirkninger
Statssekretæren la ikke skjul på at det vil være veldig store negative ringvirkninger i arbeidsmarkedet og økonomien selv om samfunnet nå er begynt å åpnes.
- Vi har en tid foran oss som er preget av usikkerhet, og regjeringen vil fortsette å gjøre det vi kan for å bidra til å holde hjulene i gang innenfor de nødvendige smittevernrestriksjoner. Det har også vært mye usikkerhet i rørbransjen med markant nedgang for mange bedrifter i etterspørsel på oppdrag. Nå står vi forhåpentligvis ved starten på en bedre periode der aktiviteten vil ta seg opp igjen. Men fortsatt er det veldig usikkert hvordan ting vil utvikle seg videre, sa han og ønsket bransjen lykke til i arbeidet for å komme tilbake til normal drift.
Deltagerne kunne stille spørsmål til studio, og det kom flere innspill både om sykelønnsordning, utdanning og ikke minst tiltak for å holde næringen i gang. Kortversjonen av svarene, er at sykelønnsordningen ikke vil bli rørt, at det vil bli satt ytterligere fokus på yrkesfag og at de små aktørene i rørbransjen som sliter på grunn av et tørt servicemarked ikke kunne forvente noe statlig drahjelp med det første.
Øystein Dørum
Øystein Dørum, økonomidirektør i NHO, var nestemann ut. Han dro oss gjennom makrobildet av hva koronasituasjonen betyr for norsk økonomi, hvorfor det haster med ytterligere tiltak for å få økonomien på fote.
- Oljeprisen er fortsatt lav, aktiviteten er fortsatt lav i utlandet og aktiviteten er fortsatt lav her hjemme. Likevel er vi i ferd med å forlate selve akuttfasen ved at Norge og landene rundt oss nå åpnes gradvis. Vi går nå over i en slags epidemifase hvor smitteverntiltakene gradvis dempes.
Dørum minnet samtidig på at det fortsatt vil gå ett eller to år før viruset eventuelt dør ut eller vi får en vaksine. Det vil si at vi kan forvente at en rekke tiltak må fortsette i lang tid framover som å ha et ledig sete ved siden av oss på flyet eller på t-banen. Som igjen betyr at farten på norsk økonomi fortsatt lenge vil være langt unna toppfart.
- Vi har spurt våre medlemsbedrifter nesten hver uke siden koronavirus rammet oss om hvordan de vurderer nåsituasjon og framtidsutsiktene i egen bedrift, som har hatt veldig høy oppslutning. Disse besvarelsene har vist hvor hardt de ulike næringene ble rammet og har vært veldig viktig for oss i vår dialog med myndighetene.
Tre tapte år
NHOs økonomidirektør anslår at vi ikke når 2019-nivået før i løpet av 2022, det vil si tre tapte år. Det er men andre ord en lang vei å gå innen vi når normalen.
- Det var sjokkerende da vi var oppe i ledighetsnivået som matchet det høyeste ledighetsnivået vi hadde på trettitallet. Nå går ledigheten heldigvis ned ved at økonomien gjenåpnes og permitterte vender tilbake til jobben. Men mange permitteringer vil også bli omgjort til oppsigelse, og noen av de unge, nyutdannede som skal inn i arbeidsmarkedet vil møte stengte dører og ende i ledighetskøen eller fortsette på studiene sine.
Dette er identisk med det vi så på slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet.
- Økonomien falt i to år, men ledigheten stoppet ikke der selv om man pøste på med tiltak med flere studieplasser og økt offentlig etterspørsel. Erfaringer fra den tiden forteller oss at høy og langvarig ledighet bidrar til at man får en dårligere cv, dårligere selvtillit, lavere livsinntekt og større sannsynlighet for å dyttes ut av arbeidsmarkedet. Det er et tap for den enkelte inntektsmessig og på mange andre måter, men også et tap for samfunnet fordi nasjonalformuen vår - hvor hoveddelen er arbeidskraften - blir mindre og varekonsum og velferdsmuligheter blir mindre som en konsekvens. Derfor er det riktig å bruke mye penger for å hindre at den andel av nasjonalformuen, nemlig arbeidskraften, råtner på rot.
Blir ikke fattige
Dørum understreket at Norge ikke blir et fattig land på grunn av koronaviruset. Vi har naturressurser, menneskelige ressurser og vi har finansielle ressurser med penger i banken og oljefondet.
- Da krisen traff, var Norge et av de rikeste, mest veldrevne og effektive land i verden og det beste landet å bo i. Vi ble ikke det landet ved å subsidiere våre bedrifter og arbeidstakere. Vi ble det landet fordi vi hadde en bra arbeidsdeling mellom offentlig og privat og fordi vi klarte å bygge et inkluderende samfunn. Jeg tenker at det er dit vi skal vi skal tilbake igjen når disse ekstraordinære tidene og ekstraordinære tiltakene er over.
Formelle delen
Etter en ny spørsmålsrunde, var det klart for den formelle delen av generalforsamlingen. Det var lagt opp til en elektronisk saksbehandling og utsendelse av årsberetning, og Torkild Korsnes fortalte at 190 medlemmer hadde svart på spørreskjemaet som var sendt ut. Det vi si 32 prosent deltagelse, som er rekordoppslutning i nyere tid.
Årsberetning og regnskap ble godkjent, det samme ble de innmeldte forslagene. Torkild mente de måtte regne med at det kan bli nedgang i inntekten i år og neste år på grunn av kronasituasjonen, som må tas hensyn til når de planlegger aktivitet.
Deretter var det valg. Torkild sto ikke på valg i år, mens nestleder Carsten Skottner Engh ble gjenvalgt for ett år i tråd med valgkomiteens innstilling.
Brede Pedersen og Martin Rynning trer ut av styret og ble takket for god innsats, og inn kommer Knut Jensen og Trond Hagen.
![Heidenreich Logo[1]](https://img1.custompublish.com/getfile.php/5110520.2971.squulbbubjsqim/0x70/6486691_5110520.jpg)