At datamaskiner produserer varme er intet nytt. Store anlegg krever betydelig kjøling, men å bruke varme fra serverparken til gulvene i et kontorbygg, slik Norconsult har gjort, er mer sjeldent.

- Serverparken betjener mange av Norconsults kontorer utenfor Sandvika. Datamaskinene gir ca 60 kw overskuddsvarme. En stor del av dette benyttes i gulvvarmesystemet i kantina og til en garderobe i kjelleren. Resten er med på å holde lunk i garasjen, forteller Erland Gulbrandsen ved Norconsults Divisjon Tekniske systemer i Sandvika til VVS-forum.

Energianlegget har blitt en spennende anledning til å stifte bekjentskap med avanserte sirkulasjonspumper som tilfredstiller moderne krav til energidesign.

Teknisk spisskompetanse
Det er ingen tilfeldighet at Norconsults divisjon for tekniske systemer har skapt den smarte løsningen.

- Vi er 300 hoder som beskjeftiger oss med alt som har med tekniske systemer å gjøre i våre prosjekter. Det kan være industri, vei, bane, helsebygg, næringsbygg, olje og gass. Vi ser alltid etter mulighet for energiutnyttelse og oppdaget at hovedkontoret hadde et stort potensiale. Vi har også stått for andre omfattende enøktiltak i Sandvika de siste årene, sier Gulbrandsen.

Selv er han VVS-mann og arbeider tverrfaglig med nybygg og oppgradering. Nå har han hatt ansvar for planleggingen av VVS installasjonene i prosjektet.
- Det er forsåvidt en enkel installasjon. Pumper med behovsstyring og lavt energibruk er tatt i bruk, siden det er viktig for den totale energibruken i et bygg.

Det er dessuten nye krav til pumper i varmesystemer. Her ligger enkelte av pumpefabrikantene langt framme, sier han.

Pumpenes egenskaper går både på eget energiforbruk, og muligheten for å jobbe med konstant trykk eller konstant volum.

- Vi har bl.a. installert Wilo pumper, som krever lite energi, og samtidig er mulig å behovsstyre. Det skal bli spennende å følge dette opp i SD-anlegget over tid, sier Gulbrandsen til VVS-forum.

Kantina
I forbindelse med rehabilitering av kantina ble det installert vannbåren gulvvarme. Denne mottar nå varme fra datarommet. I tillegg holder man garasjene under bygget frostfrie med overskuddsvarmen, som man ellers ikke ville klart å utnytte.

Varmen produseres av kjølemaskiner i de to datarommene, som er koblet opp til gulvvarmen, med vann som energibærer. Det hele styres av en egen enhet, som er koblet til ett sentralt driftskontrollanlegg.

I tillegg har kjølemaskinene reservekjøling fra fjernkjøleanlegget i Sandvika.
- Vi sparer en god del til oppvarming ved å gjøre dette. Fra før er vi koblet til både fjernvarme og fjernkjøling. Hvor mye vi sparer ser vi først etter en hel sesong, men det blir garantert lønnsomt, forteller Gulbrandsen.

Løsningen innebærer at pumper regulerer energitransporten. Man har to avanserte Wilo-pumper med mulighet for integrert styring på selve pumpa og to langt enklere pumper som styres via eksterne frekvensomformere.

- Noe av det mest spennende er at pumpene har en standard som tilfredsstiller EUs energidesigndirektiv. Dette direktivet vil tre i kraft med ytterligere krav i 2015 og kravene vil gjøre seg gjeldene i Norge. En del pumpeleverandører vil nok oppleve dette som vanskelig og vil rett og slett falle gjennom hvis de ikke tilfredsstiller disse kravene, sier Gulbrandsen.

Superpumper
Valget av riktig sirkulasjonspumpe til varme og kjøleanlegg går i stadig større grad på pumpas eget energiforbruk, ved siden av hvor presist den arbeider i energisystemet.

- Wilo-pumper har egenskaper som gir energigevinster i det lange løp. Dette går på hydrauliske egenskaper, motorteknologi samt hvordan de styres, forklarer produktsjef Svein Magnus Grønbeck hos Wilo.

Fra juni 2011 gjaldt energidirektivet fra EU med nye krav til energieffektivitet på motorer for tørrløperpumper, IE2. Det kommer nye krav til tørrløperpumper fra 01.01. 2015, da gjelder IE3 eller IE2 med frekvensomformer for motorer mellom 7,5 kW til 375 kW.

- Wilo pumpene ligger meget langt framme, Stratos GIGA modellen tilfredsstiller allerede IE4, som pr i dag ikke er tidsfestet, sier Grønbeck hos Wilo. Han viser til at en sirkulasjonspumpe har en levetid på 20-30 år. 

- Pumpene kan styres til å levere en fast mengde væske uansett trykk i systemet, de kan også styres til å levere en trykkforskjell. Her er det store gevinster å hente på reguleringen alene. Bare på driftene av selve pumpa har vi sett at den i enkelte tilfeller kan tjene inn 180 000 kroner over 15 års-periode, sier Grønbeck.