Anbudskonkurranser er tidkrevende prosesser hvor leverandørene konkurrerer på bestemte kriterier. Nå påstår Interfil at useriøse aktører vinner anbudene på ventilasjonsfiltre og endrer leveransen i etterkant av tildelingen.
Vår frustrasjon er basert på at enkelte aktører har evne til å forandre på spesifikasjonene på et produkt etter at et anbud er tildelt. At noen velger å spekulere i dette må være deres sak, men vi spør oss da hva hensikten med en anbudskonkurranse er, sier Denis Osmancevic, salgssjef i Interfil.
Han peker på tilfeller hvor den som vinner et anbud har endret på produktet som faktisk leveres.
Vi gir alltid priser i henhold til hva som er beskrevet i anbudsdokumentene. Om vi hadde vært like kyniske kunne vi ha beregnet prisen på et billigere produkt og overbevist sluttbruker om et dårlige produkt i etterkant. I en bestemt sak ser vi at et anbud blir vunnet av konkurrent, noe som selvfølgelig er helt i orden. Men, i ettertid går leverandøren til forbruker og overbeviser han til å bruke et mer såkalt miljøvennlig produkt. I virkeligheten snakker vi om endring fra energiklasse A til C. Hvordan kan et produkt som bruker mer energi være miljøvennlig, spør han.
Detaljerte anbudskriterier
Osmancevic forteller at kriteriene i anbudene er forskjellig, men at det hovedsakelig vurderes på pris og kvalitet.
Tidligere forholdte vi oss til test- og sertifiseringsstandard EN779, og i henhold til denne var det filterklasse F7 som var minimum filtreringsgrad i henhold til Arbeidstilsynets veiledning 444, minstekravet for filtrering av luft hvor folk oppholder seg. Jeg er ikke sikker på om Arbeidstilsynets krav er oppdatert i henhold til den nye standarden ISO 16890 for test og verifisering av ventilasjonsfiltre. Uansett bør produktene innfri et minimum på ePM1 60 prosent for å opprettholde kvaliteten på inneklima.
I anbudene kan det kan også stilles krav til dokumentasjon på energiklasser og LLC-kostnader, som sier noe om hva det vil koste å drifte filtret. Pris ender allikevel opp som hovedkriteriet for tildelingen. Dette er greit, men hva kan vi gjøre for å unngå endringer i etterkant av tildeling av anbudet, spør han og fortsetter:
Sluttbruker har dessverre ikke nok kompetanse til å vite om produktet som blir tilbudt i etterkant er godt nok. Om man for eksempel går ned på energiklasser vil driftskostnaden gå opp. Dette går utover sluttforbruker økonomisk, og i noen tilfeller kvaliteten på inneklima. Vi lurer på hvordan denne praksisen er mulig.
Han mener nå at det er på tide å øke bevisstheten om luftkvalitet.
Vi ønsker å ivareta forbrukernes interesser, men ser at inneklima ofte blir oversett. Nordmenn stoler på at mat og drikke gjennomgår streng kvalitetskontroll, men vi har dessverre ikke den samme bevisstheten rundt luftkvalitet, avslutter Osmancevic.
Vår frustrasjon er basert på at enkelte aktører har evne til å forandre på spesifikasjonene på et produkt etter at et anbud er tildelt. At noen velger å spekulere i dette må være deres sak, men vi spør oss da hva hensikten med en anbudskonkurranse er, sier Denis Osmancevic, salgssjef i Interfil.
Han peker på tilfeller hvor den som vinner et anbud har endret på produktet som faktisk leveres.
Vi gir alltid priser i henhold til hva som er beskrevet i anbudsdokumentene. Om vi hadde vært like kyniske kunne vi ha beregnet prisen på et billigere produkt og overbevist sluttbruker om et dårlige produkt i etterkant. I en bestemt sak ser vi at et anbud blir vunnet av konkurrent, noe som selvfølgelig er helt i orden. Men, i ettertid går leverandøren til forbruker og overbeviser han til å bruke et mer såkalt miljøvennlig produkt. I virkeligheten snakker vi om endring fra energiklasse A til C. Hvordan kan et produkt som bruker mer energi være miljøvennlig, spør han.
Detaljerte anbudskriterier
Osmancevic forteller at kriteriene i anbudene er forskjellig, men at det hovedsakelig vurderes på pris og kvalitet.
Tidligere forholdte vi oss til test- og sertifiseringsstandard EN779, og i henhold til denne var det filterklasse F7 som var minimum filtreringsgrad i henhold til Arbeidstilsynets veiledning 444, minstekravet for filtrering av luft hvor folk oppholder seg. Jeg er ikke sikker på om Arbeidstilsynets krav er oppdatert i henhold til den nye standarden ISO 16890 for test og verifisering av ventilasjonsfiltre. Uansett bør produktene innfri et minimum på ePM1 60 prosent for å opprettholde kvaliteten på inneklima.
I anbudene kan det kan også stilles krav til dokumentasjon på energiklasser og LLC-kostnader, som sier noe om hva det vil koste å drifte filtret. Pris ender allikevel opp som hovedkriteriet for tildelingen. Dette er greit, men hva kan vi gjøre for å unngå endringer i etterkant av tildeling av anbudet, spør han og fortsetter:
Sluttbruker har dessverre ikke nok kompetanse til å vite om produktet som blir tilbudt i etterkant er godt nok. Om man for eksempel går ned på energiklasser vil driftskostnaden gå opp. Dette går utover sluttforbruker økonomisk, og i noen tilfeller kvaliteten på inneklima. Vi lurer på hvordan denne praksisen er mulig.
Han mener nå at det er på tide å øke bevisstheten om luftkvalitet.
Vi ønsker å ivareta forbrukernes interesser, men ser at inneklima ofte blir oversett. Nordmenn stoler på at mat og drikke gjennomgår streng kvalitetskontroll, men vi har dessverre ikke den samme bevisstheten rundt luftkvalitet, avslutter Osmancevic.
