1. Tvistene kommer når oppdragsgiver taper penger
Alle de store hovedentreprenørene benytter seg i større eller mindre grad av underentreprenører. Underentreprenørene har ofte lite fokus på de tilleggsforpliktelsene de påtar seg ved å akseptere hovedentreprenørens avvik fra Norsk Standard.
Når underentreprenøren får et oppdrag etter NS 8415 eller NS 8417, er han ofte fornøyd uten å se på konsekvensen av de avvikene som følger av hovedentreprenørens "Generelle kontraktsbestemmelser".
I de fleste tilfeller blir ikke de generelle bestemmelsene noe problem. Hovedentreprenøren har gjerne et langvarig samarbeid underentreprenøren og finner ofte løsninger i den grad de er uenige. Problemet oppstår når hovedentreprenøren har et tapsprosjekt. Da blir kontrakten viktig og da vil de avvikene fra ordinær Norsk Standard bli satt på spissen. Da er det heller ikke sikkert at det langvarige og gode samarbeidet partene har hatt over tid får særlig betydning lengre.
Når hovedentreprenøren eller utbygger taper penger i sitt prosjekt, blir oppgaven for hovedentreprenøren å sørge for at mest mulig av tapet overføres til underentreprenøren. Da er det at hovedentreprenøren kan finne frem de kontraktsbestemmelsene som gjør det mulig å la underentreprenøren å bære vesentlige deler av tapet.
2. Tilbud og aksept
Kontraktene starter ofte med at hovedentreprenøren eller utbygger ber om tilbud på et definert stykke arbeid.
Får underentreprenøren en komplett forespørsel med spesifikasjon (utførelseskontrakt) eller funksjonsbeskrivelse (totalentreprise) sammen med kontraktsbestemmelsene, vil underentreprenøren ha akseptert kontraktsforutsetningene ved innsendelse av sitt tilbud.
Dersom underentreprenøren har forbehold, må han ta inn det i sitt tilbudsbrev med risiko for derved å få sitt tilbud forkastet.
Ofte får imidlertid underentreprenøren en forespørsel uten at kontraktsbestemmelsene er vedlagt. Det kan stå en henvisning til NS 8415 eller NS 8417, men heller ikke noe mer.
På denne basis avgir underentreprenøren sitt tilbud og han får oppdraget. Deretter kommer kontraktsutkastet fra oppdragsgiver vedlagt hovedentreprenørens "Generelle kontraktsbestemmelser".
Formelt foreligger det da et mottilbud. Et mottilbud er å anse som et avslag på underentreprenørens tilbud med et nytt tilbud som underentreprenøren kan avslå eller akseptere (Avtalelovens § 6).
De fleste vil da bare akseptere de merbelastninger de generelle kontraktsbestemmelser som påfører underentreprenøren. Underentreprenøren burde i stedet gi oppdragsgiver valget mellom å holde seg til det tilbudet som er mottatt eller akseptere et pristillegg for de merkostnader og den ekstra risiko som følger av hovedentreprenørens avvik fra Norsk Standard.
3. "Alle tillegg skal være skriftlig bestilt"
De store hovedentreprenørene har ofte en bestemmelse om at alle tillegg må være skriftlig bestilt for at de skal gi rett til tilleggsbetaling.
I praksis er dette et dramatisk avvik fra Norsk Standard. I NS 8405/NS 8415 innebærer det at hele kapittel 23 om "Irregulær endringsordre" settes til side.
De fleste prosjekter vil det i praksis være tilnærmet umulig – og i alle fall svært upraktisk – å gjennomføre en entreprise hvor alle avvik i form av endringer eller tillegg må foreligge skriftlig før de iverksettes.
I en NS-kontrakt har entreprenøren plikt til å påstarte en irregulær endringsordre (f.eks. en revidert tegning fra prosjekterende eller en muntlig tilleggsbestilling fra hovedentreprenørens prosjektleder) umiddelbart dersom det er naturlig i prosjektets gjennomføring. Krever hovedentreprenøren at alle endringer som kvalifiserer for tillegg skal skje skriftlig, må det derfor også avtales at underentreprenøren ikke plikter å starte på en irregulær endringsordre før den skriftlige bestilling foreligger.
Underentreprenøren må være konsekvent dersom han skal signere på en kontrakt hvor alle endringer må være bestilt skriftlig for å kvalifisere for tilleggsbetaling. Kommer det endringer i prosjekteringen eller en muntlig tilleggsbestilling, må underentreprenøren ikke starte på denne uten bestilling selv om det går ut over prosjektet. Underentreprenøren skal i stedet fortsette ufortrødent videre helt til det foreligger skriftlighet og aldri fravike dette prinsippet. Dersom manglende skriftlig bestilling medfører at deler av arbeidet må stanses inntil skriftlig instruks foreligger, må underentreprenøren eventuelt melde stans, fristforlengelse på grunn av stansen, dekning av merkostnader som følge av irrasjonelle drift og økte riggkostander.
Dette er ikke bra verken for prosjektets fremdrift eller kostnader, men det er hovedentreprenøren som ønsker prosjektet gjennomført slik.
Alternativet for underentreprenøren er selvfølgelig å være fleksibel – likevel utføre en muntlig instruksjon for ikke å skade prosjektet. Når sluttoppgjøret kommer – og tillegget ikke er betalt – kommer imidlertid spørsmålet på spissen; Hvor er bestillingen? I avtalen står det jo at underentreprenøren ikke har krav på betaling med mindre han kan vise til en skriftlig bestilling.
Har prosjektet en dårlig økonomi, vil hovedentreprenøren ha en svært god forhandlingssituasjon dersom underentreprenøren ikke har slik skriftlig bestilling som kontrakten krever. Partene er uenige om hva som er sagt og hva som muntlig er avtalt. Da kommer tapene hos underetreprenøren.
Konklusjonen er derfor at dersom underentreprenøren får seg forelagt en kontrakt hvor det står at alle tilleggsbestillinger skal være skriftlige for å bli honorert, må han systematisk holde seg til skriftlighet for ikke å løpe risikoen for bli møtte med den manglende skriftlighet når sluttfakturaen skal gjøres opp.
Oslo 23. mars 2015
Helge A. Tryti
Advokat/Partner
Codex Advokat Oslo AS
Direkte tlf: 90738936
E-mail: helge.a.tryti@codex.no
Alle de store hovedentreprenørene benytter seg i større eller mindre grad av underentreprenører. Underentreprenørene har ofte lite fokus på de tilleggsforpliktelsene de påtar seg ved å akseptere hovedentreprenørens avvik fra Norsk Standard.
Når underentreprenøren får et oppdrag etter NS 8415 eller NS 8417, er han ofte fornøyd uten å se på konsekvensen av de avvikene som følger av hovedentreprenørens "Generelle kontraktsbestemmelser".
I de fleste tilfeller blir ikke de generelle bestemmelsene noe problem. Hovedentreprenøren har gjerne et langvarig samarbeid underentreprenøren og finner ofte løsninger i den grad de er uenige. Problemet oppstår når hovedentreprenøren har et tapsprosjekt. Da blir kontrakten viktig og da vil de avvikene fra ordinær Norsk Standard bli satt på spissen. Da er det heller ikke sikkert at det langvarige og gode samarbeidet partene har hatt over tid får særlig betydning lengre.
Når hovedentreprenøren eller utbygger taper penger i sitt prosjekt, blir oppgaven for hovedentreprenøren å sørge for at mest mulig av tapet overføres til underentreprenøren. Da er det at hovedentreprenøren kan finne frem de kontraktsbestemmelsene som gjør det mulig å la underentreprenøren å bære vesentlige deler av tapet.
2. Tilbud og aksept
Kontraktene starter ofte med at hovedentreprenøren eller utbygger ber om tilbud på et definert stykke arbeid.
Får underentreprenøren en komplett forespørsel med spesifikasjon (utførelseskontrakt) eller funksjonsbeskrivelse (totalentreprise) sammen med kontraktsbestemmelsene, vil underentreprenøren ha akseptert kontraktsforutsetningene ved innsendelse av sitt tilbud.
Dersom underentreprenøren har forbehold, må han ta inn det i sitt tilbudsbrev med risiko for derved å få sitt tilbud forkastet.
Ofte får imidlertid underentreprenøren en forespørsel uten at kontraktsbestemmelsene er vedlagt. Det kan stå en henvisning til NS 8415 eller NS 8417, men heller ikke noe mer.
På denne basis avgir underentreprenøren sitt tilbud og han får oppdraget. Deretter kommer kontraktsutkastet fra oppdragsgiver vedlagt hovedentreprenørens "Generelle kontraktsbestemmelser".
Formelt foreligger det da et mottilbud. Et mottilbud er å anse som et avslag på underentreprenørens tilbud med et nytt tilbud som underentreprenøren kan avslå eller akseptere (Avtalelovens § 6).
De fleste vil da bare akseptere de merbelastninger de generelle kontraktsbestemmelser som påfører underentreprenøren. Underentreprenøren burde i stedet gi oppdragsgiver valget mellom å holde seg til det tilbudet som er mottatt eller akseptere et pristillegg for de merkostnader og den ekstra risiko som følger av hovedentreprenørens avvik fra Norsk Standard.
3. "Alle tillegg skal være skriftlig bestilt"
De store hovedentreprenørene har ofte en bestemmelse om at alle tillegg må være skriftlig bestilt for at de skal gi rett til tilleggsbetaling.
I praksis er dette et dramatisk avvik fra Norsk Standard. I NS 8405/NS 8415 innebærer det at hele kapittel 23 om "Irregulær endringsordre" settes til side.
De fleste prosjekter vil det i praksis være tilnærmet umulig – og i alle fall svært upraktisk – å gjennomføre en entreprise hvor alle avvik i form av endringer eller tillegg må foreligge skriftlig før de iverksettes.
I en NS-kontrakt har entreprenøren plikt til å påstarte en irregulær endringsordre (f.eks. en revidert tegning fra prosjekterende eller en muntlig tilleggsbestilling fra hovedentreprenørens prosjektleder) umiddelbart dersom det er naturlig i prosjektets gjennomføring. Krever hovedentreprenøren at alle endringer som kvalifiserer for tillegg skal skje skriftlig, må det derfor også avtales at underentreprenøren ikke plikter å starte på en irregulær endringsordre før den skriftlige bestilling foreligger.
Underentreprenøren må være konsekvent dersom han skal signere på en kontrakt hvor alle endringer må være bestilt skriftlig for å kvalifisere for tilleggsbetaling. Kommer det endringer i prosjekteringen eller en muntlig tilleggsbestilling, må underentreprenøren ikke starte på denne uten bestilling selv om det går ut over prosjektet. Underentreprenøren skal i stedet fortsette ufortrødent videre helt til det foreligger skriftlighet og aldri fravike dette prinsippet. Dersom manglende skriftlig bestilling medfører at deler av arbeidet må stanses inntil skriftlig instruks foreligger, må underentreprenøren eventuelt melde stans, fristforlengelse på grunn av stansen, dekning av merkostnader som følge av irrasjonelle drift og økte riggkostander.
Dette er ikke bra verken for prosjektets fremdrift eller kostnader, men det er hovedentreprenøren som ønsker prosjektet gjennomført slik.
Alternativet for underentreprenøren er selvfølgelig å være fleksibel – likevel utføre en muntlig instruksjon for ikke å skade prosjektet. Når sluttoppgjøret kommer – og tillegget ikke er betalt – kommer imidlertid spørsmålet på spissen; Hvor er bestillingen? I avtalen står det jo at underentreprenøren ikke har krav på betaling med mindre han kan vise til en skriftlig bestilling.
Har prosjektet en dårlig økonomi, vil hovedentreprenøren ha en svært god forhandlingssituasjon dersom underentreprenøren ikke har slik skriftlig bestilling som kontrakten krever. Partene er uenige om hva som er sagt og hva som muntlig er avtalt. Da kommer tapene hos underetreprenøren.
Konklusjonen er derfor at dersom underentreprenøren får seg forelagt en kontrakt hvor det står at alle tilleggsbestillinger skal være skriftlige for å bli honorert, må han systematisk holde seg til skriftlighet for ikke å løpe risikoen for bli møtte med den manglende skriftlighet når sluttfakturaen skal gjøres opp.
Oslo 23. mars 2015
Helge A. Tryti
Advokat/Partner
Codex Advokat Oslo AS
Direkte tlf: 90738936
E-mail: helge.a.tryti@codex.no
![Heidenreich Logo[1]](https://img1.custompublish.com/getfile.php/5110520.2971.squulbbubjsqim/0x70/6492513_5110520.jpg)