Utfordringene gjør seg også gjeldende for andre byggfag. Nå innrømmer Arbeiderpartiets Marianne Aasen, som er leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget at det kommer en styrking av yrkesfagene i den Stortingsmeldingen som kommer neste år.

- Vi trenger mer praksisnær teori, der elevene i praksis lærer seg teori og ikke minst får forståelsen av viktighet av å kunne beregne mengder og annet som er nødvendig i hverdagen. Det må gjøres ute i verkstedene eller på arbeidsplassen, påpeker Marianne Aasen overfor ww.vvsforum.no.

Marianne Aasen er varsom med å røpe eksakte detaljer fra Stortingsmeldingen det nå arbeides med, men Aasen understreker at det vil bli foreslått en slags vekslingsmodell, der man helt fra starten av får muligheten for både praksis og teori. Det blir to uker på skole og to uker ute i arbeidslivet.

- Vi må få til et tettere samarbeid med skolemyndighetene, der også lærerne er tettere på arbeidslivet enn de er i dag, sier Marianne Aasen.

Full gjennomgang
Det åpenbart en utfordring når vi de siste årene ser at det er 14 prosent færre jenter og 9 prosent færre gutter som har søkt seg til yrkesfagene. Kun 15 prosent av ungdomskullene i videregående skole fullfører til fagbrev. Det er kun to av tre som søker læreplass ender opp som lærlinger.

- Det blir altså en full gjennomgang av Kunnskapsløftet som skal resultere i en ny Stortingsmelding neste vår. Vi vil opprette en ny samfunnskontrakt, der det blir mer praksis -og yrkesretting på alle nivåer.

Samtidig mener Marianne Aasen at det er grunn til å minne om at det aldri har vært så mange lærlinger som nå. Reform 94 gjorde lærlingene til en integrert del av den generelle opplæringen, for ungdomsskolen var tidligere ikke en skole for ungdom.

Dette gikk galt
- Uten fagarbeidere klapper Norge sammen. Alt for mange tror at kunnskapssamfunnet handler om at flest mulig skal ta høyere utdanning og blir professorer. Den største læringsarenaen i Norge er bedriftene, så synlige karriereveier med fagbrev i lomma er det viktig å stake ut, mener AP-politikeren, som er opptatt av at vi blant annet vågers å stille spørsmålene om vi har riktig miks med fellesfag, programfag og om det er for enkelt å hoppe av.

- Hva har gått galt underveis?

- Det er en sammensatt utfordring, men lav motivasjon, mangelfull oppfølging, feilvalg og ikke tilbud om læreplass kan forklare noe av frafallet, sier Marianne Aasen.