Smits hadde en sentral rolle da Rambøll på oppdrag fra myndighetene i 2013 utredet hvordan passivhusnivå kan nås.
– Det å endre beregningspunkt var et av de viktigste elementene i rapporten, fastslår Smits, som siden har blitt leder for Teknikk og miljø hos Link Arkitektur. Han har også lang erfaring som leder av Enovas rådgiverteam for passivhus. Smits mener forslaget til nye energiregler er et steg tilbake.
– Man kan forenkle, men samtidig ta sikt på det langsiktige målet: Nullutslipp. Med tanke på hva som skal komme, er vi modne for levert energi som beregningspunkt, mener Smits.

Panelovner ingen god løsning
Forslaget om å tillate elektrisitet til oppvarming for bygg under 1000 m2 synes han er litt sjokkerende.
– Det er ikke en langsiktig, god løsning. Men det kan være at bransjen selv takler det på en positiv måte. Vi ser jo faktisk at boligbyggere utvikler svanemerkede boliger, poengterer Smits, som understreker at han er optimist. For større bygg tror han oppdragsgiverne er mer modne.
– De profesjonelle byggherrene har satt relativt strenge krav til seg selv. Så selv om elektrisk oppvarming kan være et alternativ, er det ikke dermed sagt at det vil bli brukt, sier Smits. Han legger til at for eksempel Statsbygg, Forsvarsbygg og mange fylker opererer med strengere krav enn det som er forskriftskrav i dag.

Rammekrav burde vært med
Smits tror suksessen til de nye energireglene avhenger av hvilke rammekrav myndighetene kommer til å sette. De endelige kravene vil først komme når forskriften fastsettes. I høringsforslaget har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) angitt foreløpige energirammer for småhus, boligblokker og kontorbygg.

Les også: Nye energiregler: Dette bør du vite

– Egentlig burde rammekravene vært en del av høringsforslaget; det ville vært en bedre presisering. Og flere energirammeforslag ville gjort det lettere å vurdere helheten, poengterer Smits.

Målerkrav er bra
Krav til energimålere for romvarme, ventilasjon og varmtvann i boligblokker med sentrale varmeanlegg og i næringsbygg synes han er veldig positivt.
– Enhver profesjonell utbygger burde ha satt det inn fra før, men det er positivt at det står i forslaget, mener Smits. Det å beregne energibudsjett for større bygg med reelle verdier, ikke bare normerte, mener han er kurant.
– Men det er ikke netto energibehov som blir målt – det er levert energi, påpeker Smits.

Bør endre nå
Han mener det gjenstår en del spørsmål og tolkninger av ting som ikke er beskrevet.
– Blant annet g-faktor og areal- og glassfaktor, sier Smits, og viser til at dagens minstekrav på 0,24 for U-verdi for glass/vinduer/dør multiplisert med andel dør- og vindusareal utgår. Det samme gjelder krav til total solfaktor (gt) på solbelastet fasade. (§14-5 tredje ledd i TEK10). Overordnet sett er han likevel mest bekymret for valg av beregningspunkt.
– Hvis vi ikke endrer beregningspunkt nå, må vi vente til nye forskrifter kommer - i 2017 hvis vi er heldige. Hvis det blir som nå, kommer de i 2018-2019, sier Smits, som poengterer at det er veldig tett på 2020 og kravet om nesten nullenerginivå.