Kommuner, statlige etater, privatpersoner og bedrifter kjøper hvert år varer og tjenester fra håndverkere og entreprenører for milliarder. NHO og LO mener denne forbrukermakten ikke utnyttes slik den bør for å sikre at de seriøse firmaene i bransjene får gode rammevilkår på bekostning av de useriøse. Vi ser dette helt tydelig i bygg- og anleggssektoren, men vi ser også at annen spesialisert fagkompetanse fortrenges til fordel for pris når kontrakter gis.

Det kan dreie seg om underentreprenører som leier inn utenlandske arbeidere som norske bedrifter ikke kan konkurrere mot, eller at det i liten grad stilles krav om dokumenterbar kompetanse som fag- eller svennebrev og mesterbrev. Resultatet er at fagligheten forvitrer, og med den, kvaliteten. Har vi råd til dårlig kvalitet i byggeprosjekter med dagens priser på boligmarkedet? Og hvem skal vedlikeholde og restaurere av kulturarven der det kreves fagkompetanse i for eksempel draktsøm, bokbinding eller lafteteknikk?

Rekruttering til yrkesfaglig kompetanse bæres oppe av lærlingordningen. To år i et yrkesfaglig utdanningsprogram med påfølgende to års opplæring i bedrift fører normalt fram til fagbrev eller svennebrev. Mange håndverkere utdanner seg videre til mester etter noen års praksis som næringsdrivende i faget. Mesterutdanningen er en skreddersydd lederutdanning som kan gjennomføres samtidig som verdiskapingen i bedriften opprettholdes. Gjennom generasjoner har mestermerket vært selve symbolet på høy faglig kvalitet og seriøsitet.

Mesterbrevnemndas register teller over 18.000 mestere fordelt på 72 fag. De dekker tradisjonelle fag innen bygg, anlegg og håndverk, men også estetiske fag som Frisør og Gullsmed. Bilfagene er nylig blitt mesterfag, noe som gir nye videreutviklingsmuligheter for denne bransjen og økt trygghet for forbrukerne. Mesterbrevordningen er lovregulert gjennom Lov om mesterbrev, og mestertittelen er lovbeskyttet. Nærings- og handelsdepartementet forvalter lovverket. Nemndas sammensetning gjenspeiler trepartssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen gjennom representasjon fra NHO, LO og Nærings- og handelsdepartementet.

Til tross for en stolt tradisjon, er vi overbevist om at mesterbrevordningen har et større potensiale enn dagens utbredelse. Ordningen er best kjent innenfor bransjene selv. NHO og LO ønsker å løfte fram mesterbrevet som et næringspolitisk virkemiddel der målrettet kompetanseutvikling gir mye effekt for pengene. Faktisk betaler ordningen seg selv uten offentlige overføringer. På sikt er dette neppe bærekraftig. Skal mesterbrevordningen kunne styrkes, videreutvikles og markedsføres trenger arbeidslivet støtte fra myndighetene. Nærings- og handelsdepartementet har et særskilt ansvar, gjerne i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

NHO og LO mener også at vi som forbrukere må øke bevisstheten om kvaliteten som ligger i fagkompetanse – båret gjennom tittelen mester – når vi kjøper varer og tjenester i markedet. Her må særlig stat og kommune gå foran når de lyser ut anbud. Bruk det unike Mesterregisteret til å sikre deg den beste for jobben du skal ha utført!

Til slutt handler dette også om å sikre rekruttering til yrkesfagene gjennom å synliggjøre attraktive karrieremuligheter for ungdom og voksne. NHO og LO mener flere ungdommer bør velge yrkesfag. Det er særlig denne kompetansen arbeidslivet trenger fremover. Da må vi som samfunn vise at vi verdsetter kompetansen. Mesterbrevordningen spiller her en avgjørende rolle; derfor må den synliggjøres og videreutvikles slik at den også i framtiden framstår som en sentral karrierevei for håndverkere og fagarbeidere.

Alt for lenge har ordningen fremstått som en godt bevart hemmelighet. Vi har forventninger til at næringsminister Trond Giske, gjennom statssekretær Jeanette Irene Moen, nå vil bruke den forestående konferansen til å gi mesterbrevordningen økt oppmerksomhet fremover.

Av Svein Oppegaard, NHO-direktør, og Trude Tinnlund, LO-sekretær