Masse solenergi, smarte flerbruksbygg og ingen privateide personbiler er noen av visjonene Swecos sommerstudenter har skapt for Kjeller-området.

Hvordan skal fremtidens by se ut, hva skal den inneholde, og hvem skal bo der? Dette var utgangspunktet for konseptstudien for Kjeller, som 12 masterstudenter har jobbet med gjennom sommeren. Målet har vært å vise hvordan området kan se ut etter at Forsvaret avvikler sin drift på flyplassen i 2023. Fredag presenterte de sin sluttrapport for oppdragsgiver Aspelin Ramm Eiendom og politisk ledelse i Skedsmo kommune.

– I dette prosjektet har vi hatt en unik mulighet til å skape vår fremtidige hverdag, så det har vært lett å engasjere seg i prosjektet, sa prosjektleder Guro Ranum under studentenes presentasjon på fredag.

Nesten selvforsynt med solenergi
Studentene håper området kan bli et utstillingsvindu for fremtidige byplanleggere. Inspirert av Kjellers innovasjonshistorie, ønsker de at området skal bli et eksempel på den nye superbyen: en by som er selvforsynt med elektrisitet, og hvor det er lettere å være miljøvennlig enn å ikke være det.

– Kjeller skal være 93 prosent selvforsynt med solenergi. Dette kan vi klare ved å ha solcellepanel på vegger og tak. Byen skal være grønn, sa Sandra Helland, som har jobbet med energiløsninger i prosjektet.

I tillegg til solcellepanel, foreslo de også løsninger som minimerer energibruken til hus og bygninger.

– Vi må ta i bruk både aktive og passive løsninger for å være energieffektive. En aktiv løsning er å gjenvinne varme fra spillvann til forvarming av tappevann, mens en passiv løsning kan være solfangere på sørvestvendte vindusflater, fortsatte hun.

Flerbruksbygg skal sikre effektiv energiutnyttelse

Under presentasjonen beskrev studentene en levende by der næring, bolig og kultur befinner seg i samme bygg. Ved å skape slike flerbruksbygg oppfordrer studentene til sosialt samspill mellom innbyggerne, samtidig som de mener at dette vil legge til rette for effektiv energiutnyttelse på området.
– Ved å blande flere funksjoner i ett og samme bygg, kan energien utnyttes sirkulært. Har du et næringsbygg som trenger oppvarming på dagtid, kan du gjenbruke overskuddet fra dette til å varme opp boliger på kveldstid. Vi må ta i bruk flerfunksjonelle løsninger, sa Helland.

Bærekraftig delingsøkonomi
Under arbeidet med prosjektet har studentene hatt muligheten til å være visjonære, og de har et uttrykt ønske om å snu transporthierarkiet på hodet ved å forby privateide personbiler på området.

– Vi mener personbilen er et døende konsept i norske byer. Vi tror på deling og sterkt sosialt samhold, sa prosjektleder Ranum.

Dermed har de lagt opp til et godt system for bildeling, samtidig som de ønsker at superbusser skal være transportmiddelet som frakter befolkningen inn og ut av, og rundt på området. Superbussen vil på sikt kunne bli erstattet av en bybane.

De vil også videreutvikle delingsøkonomien ved å etablere en egen by-app som legger til rette for deling av tjenester, verktøy og varer. På denne måten skal det være lett for befolkningen å være sosiale, samtidig som de tenker helhetlig og bærekraftig gjennom dagen. Målet er å skape en fremtidsrettet by, som kan være et utstillingsvindu for fremtidige byplanleggere.

– Helhetlig tenkning er det vi trenger
Etter presentasjonen ble det arrangert en paneldebatt, og studentene fikk lovord fra flere hold.

Skedsmo-ordfører Ole Jacob Flæten (Ap) var imponert over studentenes arbeid.

– Her ser vi hvor viktig Kjeller kommer til å bli for utviklingen av hele Romerike. Helhetlig tenkning er avgjørende, og det har dere fått til her. Dette kan bli en by som når FNs bærekraftsmål, sa Flæten under debatten.

Studentene har hatt ambisiøse mål når det kommer til energi, og ZERO-leder Marius Holm var ikke i tvil om at flere av løsningene snart vil bli en realitet.

– Elektriske biler blir en selvfølge etter hvert, og vi går nok i retning av den type fasader som dere beskriver her, sa han.

Under arbeidet med konseptstudien har det vært viktig for studentene å bevare Kjellers identitet og rike historie, og de håper at både en av hangarene og flytårnet kan aktiveres og tas i bruk av de fremtidige innbyggerne. Dette falt i smak hos byforsker Erling Dokk Holm.

– Jeg synes det er flott at dere også bevarer områdets identitet ved å beholde flere av de gamle byggene. Her tar dere vare på historien, og det er viktig for å skape og forvalte identiteten til stedet, påpekte Dokk Holm.