Stortingsmeldingen ”Mangfold av vinnere” ble presentert fredag på Handelshøyskolen BI. Den gir en oversikt over norsk næringsliv i dag, og det er samlet innspill fra bedrifter over hele landet.

- Det er 15 år siden forrige næringsmelding ble lagt frem. Mye har skjedd siden den tid. Vi vet ikke hva slags varer og tjenester vi vil etterspørre om 20, 50 eller 100 år. Viktigere enn å spå hva som vil skje, er det at næringspolitikken utformes slik at norsk økonomi står rustet til å takle endringene som vil komme. Regjeringen skal føre en aktiv næringspolitikk som skal legge til rette for lønnsomme bedrifter, sier nærings- og handelsminister Trond Giske i en pressemelding.

Meldingen går gjennom næringspolitikken som føres og som støtter opp om fremtidig høy verdiskapingsevne i norsk økonomi. Den omtaler de store bærebjelkene i norsk økonomi og viktige internasjonale utviklingstrekk som vil påvirke oss fremover, herunder bygg, energi og klima.

Regjeringen har tidligere pekt ut områdene energi, miljø, reiseliv, marin og maritim sektor som satsinger i den aktive næringspolitikken.
I tillegg løfter regjeringen fram varehandel, bygge- og anleggsnæringen og transport. Dette er store næringer som sysselsetter mange og betyr mye for norsk økonomi. En vellykket utvikling av disse sektorene er viktig for å nå målene om velferd og arbeid til alle.

Miljøhensyn er et overordnet prinsipp i næringspolitikken, skriver Regjeringen i næringsmeldingen.

- Vi må sørge for at politiske valg og strategier tar miljødimensjonen på alvor på alle samfunnsområder. Omstillingen til et klimavennlig samfunn gir store muligheter for ny næringsutvikling og nye arbeidsplasser, sier Giske

VVSforum har gått gjennom meldingen som er på 185 sider og her skriver Regjeringen at byggenæringen inngår i en verdikjede som også består av arkitekter, eiendomsutviklere og -forvaltere, rådgivende ingeniører, ulike leverandørnæringer, transportbedrifter, byggevarehandel og finansforetak og banker som leverer forsikring eller finansiering. Flere av disse næringene har det til felles at eget aktivitetsnivå i stor grad er avhengig av aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen. Konjunktursituasjonen og endringer i rammevilkår for bygge- og anleggsnæringen har derfor i mange tilfeller store virkninger også for andre næringer.

Det påpekes at tjenester for oppføring og vedlikehold av offentlige bygg som skoler, sykehus, kulturbygg, forsvarsanlegg og infrastruktur som veier, havneanlegg og jernbane kjøpes av statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og utføres av private bedrifter.

Myndighetene kjøper om lag en tredjedel av alt bygge- og anleggsnæringen produserer. Gjennomføringen av offentlige investeringer er dermed en viktig rammebetingelse for næringen, både knyttet til hvordan oppdragsmengden fordeler seg mellom nedgangs- og oppgangstider, men også knyttet til utviklingen av næringen. Eksempler er krav fra offentlige byggherrer knyttet til bruk av bygningsinformasjonsmodeller i planlegging og gjennomføring av bygg, og den nylig fremlagte strategien for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. 4 Myndighetene skal være en pådriver og et forbilde i utviklingen av byggenæringen, noe som også er omtalt i stortingsmelding 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn.

Videre understreker næringsmeldingen at bygge- og anleggsnæringen må håndtere mange viktige samfunnsoppgaver og utfordringer i de kommende årene. Næringen må utvikle løsninger som gjør at fremtidens bygningsmasse er godt tilpasset miljø- og klimautfordringene. Det vil være behov for bygg med lavere klimagassutslipp og lavere energibruk. Samtidig må bygg og infrastruktur bygges for å tåle mer ekstremvær.

Bygge- og anleggsnæringen er en av de mest sentrale næringene for å håndtere viktige utfordringer samfunnet står overfor i de neste tiårene. Norge står overfor betydelige demografiske endringer. SSBs befolkningsfremskrivninger antyder at antallet innbyggere i Norge kan øke til 7 mill. i 2060, og samtidig vil flere flytte til byene.

Samtidig blir befolkningen eldre. Det er nå om lag 600 000 personer over 67 år i Norge og antall eldre over 67 år ventes å øke til over 1 mill. i 2030 og til 1,5 mill. i 2060. Befolkningen over 80 år vil bli tredoblet frem mot 2060. Samtidig blir helsen bedre, og mange vil kunne bo hjemme lenge dersom boligene er tilpasset deres behov. Dette vil øke behovet for tilgjengelighet og universell utforming av boliger, næringsbygg og offentlige bygg og tilpassing av offentlig infrastruktur. Regjeringen har utformet «Norge universelt utformet 20205» som er en sektorovergripende handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet.

Bygge- og anleggsnæringen består av hovedområdene anlegg, oppføring av nybygg og rehabilitering. Næringen står for om lag 6 pst. av verdiskapingen og sysselsatte om lag 201 000 personer i 2012. Dersom man inkluderer eiendom i næringen, og ser på bygg, anlegg og eiendom, sysselsetter næringen 340 000 personer. Bygge- og anleggsnæringen er relativt jevnt spredt utover hele landet, og antall ansatte og omsetning henger nært sammen med størrelsen på befolkningen i de ulike regionene. De største bedriftene i næringen er lokalisert i byer og i tettsteder, men samtidig utgjør næringen en høy andel av de sysselsatte i flere mindre kommuner. Sysselsettingen i næringen varierer noe mellom de ulike fylkene og utgjør mellom 8 og 12 pst. av total sysselsetting i privat sektor.

Mer enn andre europeere bor nordmenn i selveide boliger og investerer mye i hus og hytter. Boliginvesteringene svinger i takt med økonomiske oppgangs- og nedgangstider. Aktiviteten i anleggsnæringen svinger også i takt med gjennomføringen av store samferdsels- og industriutbygginger.

På energiområdet har den nye næringsmeldingen mest fokus på olje, gass og vannkraft. Men det nevnes at 1. januar 2012 innførte Norge og Sverige et felles el-sertifikatmarked. Ordningen skal utløse 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i de to landene innen 2020.

Sertifikatmarkedet er teknologinøytralt, skriver meldingen, men påpeker at det ventes å utløse mye vannkraft i Norge, biokraft i Sverige samt vindkraft i begge land. Kraftprodusentene eies også i stor grad av det offentlige. Statkraft har om lag en tredjedel av produksjonskapasiteten, mens kommuner og fylkeskommuner eier ca. 55 pst. De resterende 10 pst. eies av private selskaper. Det konsesjonsrettslige rammeverket har innvirkning på eierstrukturen i kraftsektoren.

Klimautfordringene har også fått sin plass i meldingen som ble lagt frem fredag.

Her gjentas det at klima- og miljøproblemene er en utfordring, men samtidig påpeker meldingen at dette også en mulighet for norsk næringsliv. Norge har en rekke virksomheter som ligger langt fremme i arbeid med miljøteknologi i dag, og som bør kunne ha gode forutsetninger for å ta sterkere markedsposisjoner på dette feltet i årene som kommer. For eksempel er norsk prosessindustri i mange tilfeller ledende i sine bransjer når det kommer til energieffektivitet og lave utslipp, i tillegg til å være basert på fornybar kraft. Norske virksomheter ligger langt fremme i utvikling av materialer som kan bidra til vesentlige utslippsreduksjoner i global målestokk. Videre er Norge en ledende fornybarprodusent gjennom vannkraften, og tar stadig større andeler i utviklingen av havvind. Norske virksomheter har bidratt sterkt i utviklingen og kommersialiseringen av solcelleindustrien globalt. Norsk petroleumsvirksomhet har gjennomgående relativt lave utslipp per produsert enhet sammenlignet med andre petroleumsproduserende land; dette er et resultat av streng regulering gjennom mange år. Norsk erfaring og norsk teknologi på dette området kan derfor spille en vesentlig rolle i å redusere utslippene fra petroleumsvirksomhet og maritime virksomheter globalt.

Meldingen er oversendt til Stortinget hvor den skal først komitébehandles og deretter opp til behandling i plenum. Videre saksgang kan du følge på Stortingets nettsider.

Hele stortingsmeldingen på 185 sider kan du hente her som et PDF-dokument: Mangfold av vinnere – Næringspolitikken mot 2020