Dette vil umiddelbart kunne føre til lavere investeringer og færre tekniske installasjoner, og tilsynelatende kunne forenkle både ventilasjonssystemer og klimastyring inne. Men klarer ventilasjonsanlegget å dekke hele behovet for varme og kjøling uten at det går på bekostning av komfort og forskriftskrav? 

Fast forhold mellom varme/kjøling og luftmengde?
- Skal luftbåren varme, eller kjøling for den saks skyld fungere, slik at man kan bruke lufta som eneste medium både for oppvarming/kjøling og friskluft, bør behovet for luft og varme/kjøling stå i et forholdsvis konstant forhold til hverandre - i de områder hvert anlegg dekker, og det gjør det jo ikke alltid, sier Arnkell Petersen, seksjonsleder for Energi og Inneklima hos det rådgivende ingeniørfirmaet Erichsen & Horgen AS.

I et kontorbygg kan et lokale med stor grad av innstråling av sol ha stort behov for kjøling, mens et kontor på nordsiden i skygge kan ha behov for varme. Det blir dermed vanskelig, eller umulig, å klimatisere begge rom med samme tilluftstemperatur, så lenge krav til friskluftsmengde ivaretas.
Petersen ser en slik forenkling dermed som en utfordring i forhold til termisk og atmosfærisk komfort i et bygg. Og jo mer varierende bruksmønster og belastning av et bygg er, desto mer krevende vil det være.

Aktiviteter
Behovet for kjøling og oppvarming i et rom vil avhenge av både innstråling og aktivitet i rommet, og særlig elektrisk utstyr gir fra seg mye varme. Dette er et viktig forhold som må tas hensyn til ved utforming av det tekniske anlegg.
Luftbårne anlegg kan være en god løsning til klimatisering av bygg, hvis de førstnevnte forhold tas med i vurdering/prosjektering av anleggene. Klimatiseringsstrategi bør velges med omhu og ta hensyn til de behovene i det aktuelle bygget. Luftbårne anlegg er ingen patentløsning på klimatisering, men heller en av mange mulige løsninger vi har at velge i mellom.

- Vi opplever at en del entreprenører legger til side krav til friskluft iht. TEK, og fokuserer kun på temperaturen. Dette er ikke akseptabelt, og begge forhold må ivaretas hvis bygget ikke skal være lovstridig, sier Petersen.

Forenklede anlegg i passivhus
Et annet eksempel som Petersen trekker fram er i passivhus, som det blir stadig flere av. Her er behovet for oppvarming lavt bl.a. på grunn av god isolasjon og vinduer av høye energiklasse. Det kan derfor være fristende å gå vekk fra et desentralt varmeanlegg, til et sentralt anlegg og da ofte luftbåret. Dette bør man være forsiktig med, idet varmebehovet varierer også betydelig fra rom til rom i et passivhus.

- Erfaringen i Danmark er at hjørnerom osv. ofte blir kaldere enn tiltenkt, når det benyttes forenklede anlegg. Dermed økes sann¬synligheten for at brukerne ettermonterer varmekilder, påpeker Petersen. Prosjektering og utførelse av varmeanlegg i passivhus er mer ømfintlig enn i vanlige boliger, idet det arbeides med så små varmebehov og vannmengder. Slike anlegg krever derfor mer kompetanse, selv om anleggene blir mindre.

Erichsen & Horgen A/S er Norges største, selvstendige rådgiverfirma innen VVS, klima, kulde, energi og miljø med 80 ansatte. Selskapet har hovedkontor er i Oslo og avdelingskontorer på Lillehammer og i Skien.