– Energieffektivisering gjennom tiltak på tekniske installasjoner, slik som varmegjenvinning, varmepumpe og behovsstyring gir varige resultater og lavere strømkostnader for byggeiere. Dette er tiltak som må forseres gjennom gode støtte- og låneordninger, sier Thor Lexow, adm.dir. i VKE.

VKE jobber sammen med BNL-fellesskapet for å få på plass gode tilskudds- og finansieringsordninger for enøk. Vi har sammen med en rekke andre organisasjoner nylig sendt innspill til regjeringens statsbudsjett for 2023 der vi forventer at regjeringen bevilger midler til energieffektiviseringstiltak og strømproduksjon i bygg, som gir varig vern mot høye strømpriser. Konkret ber vi gjennom dette brevet regjeringen bevilge 1 milliard kroner til å støtte energitiltak i husholdninger. I tillegg ber vi om egne målrettede ordninger for energitiltak i næringsbygg, offentlige bygg og landbruk.

Enova må fokusere på energitiltak i bygg
Enova-avtalen for perioden 2021 – 2024 har ikke et eget mål for energieffektivisering. For å nå målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030, og for å realisere 1,5 TWh energisparing i bygg i 2023, er det helt nødvendig at regjeringen inngår en tilleggsavtale med Enova. Dette er en oppføling av innspillet som VKE sammen med 26 andre organisasjoner sendte til statsministerens kontor og flere departementer i februar.

– Vårt budskap har nådd frem, sier Lexow. I begynnelsen av september varslet regjeringen en betydelig enøksatsing i statsbudsjettet. Når statsbudsjettet for neste år legges fram i oktober, har regjeringen varslet at det vil inneholde en solid satsing på energisparende tiltak.

– Det kommer en bred pakke i statsbudsjettet, med en konkret plan for energisparing, opplyser statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i Olje- og energidepartementet til NTB. Hvor mye satsingen vil utgjøre i kroner og øre, vil han ikke ut med før statsbudsjettet legges fram. Men pakken vil inneholde støtte til enøktiltak for både husholdninger og bedrifter, framholder statssekretæren.

Mer til Husbanken
Også Husbanken skal styrkes og få utvidet mandat for å bidra til at også lavinntektsfamilier skal ha råd til å investere i energisparende tiltak som solceller, varmepumper og etterisolering, sier Eriksen.

Videre strømstøtte
Så langt har regjeringen bevilget 34 milliarder kroner i strømstøtte. Også neste år vil strømstøtten gjøre et kraftig innhogg på statsbudsjettet. Støtten er fra september på 90 prosent av strømprisen over 70 øre per kWh, for inntil 5.000 kWh per måned per målepunkt. Støtten er vedtatt ut mars neste år, men finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har gjort det klart at regjeringens anbefaling er at ordningen varer ut hele 2023.

– VKE står bak strømstøtten som NHO har vært med å forhandle frem, men vi må i tillegg få enkle støtteordninger som treffer bredt og som gir varig effekt i form av enøk, sier Lexow.

Støtteordninger for både boliger og yrkesbygg
BNL-fellesskapet arbeider med å få frem enkle og effektive støtteordninger for husholdningene, og som gir mulighet for trinnvis energieffektivisering. Støtteordningen må dimensjoneres slik at man får til en stor utrulling av energieffektiviseringstiltak. Det er nødvendig å gjeninnføre og utvide energieffektiviseringsstøtten til yrkesbygg, tiltakene må rettes inn mot dem som tar investeringsbeslutninger om at tiltak skal gjennomføres. I tillegg bør det gis mulighet for gunstig lånefinansiering av tiltakene.

– Her må vi jobbe videre for at støtten skal resultere i lavere strømregning for husholdninger og bedrifter. Enøk er ikke noe nytt, det har bare vært nedprioritert altfor lenge. Bransjen har utrolig mye kunnskap og dyktige fagfolk som kan bidra til å realisere det store enøkpotensialet i Norge, avslutter Lexow.