Stortinget, og forhåpentligvis Regjeringen, har dermed gitt oss i bygge-, VVS- og eiendomsbransjen det initielle premiss for å, istedenfor å snakke om energireduksjoner, faktisk realisere dem!

Denne fagartikkel tar sikte på å presentere hvilke tiltak som bør prioriteres, hva som bør gjøres for å underlette prosessen i å nå dette målet, samt å bistå i arbeidet med å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050. Hovedfokuset i denne artikkelen omhandler potensialet i eksisterende yrkesbygninger.


Fagartikkelforfatter: Johan Hessedal, Sivilingeniør Bygningsfysikk og energi, Norconsult
Bakgrunn
Det langsiktige målet i Olje- og energidepartementets melding 25 til Stortinget er å fremme utviklingen av det norske samfunnet til å bli et lavutslippssamfunn til år 2050. Siden byggesektoren står for ca. 40 % av fastlandets netto energiforbruk, så må vi i bygge-, VVS- og eiendomsbransjen være med å bidra til at dette målet realiseres. Energi- og miljøkomiteen har i sin innstilling av 9. juni 2016, i tillegg til målet om en 30 % reduksjon av energiintensiteten, bedt Regjeringen om å fastsette et mål om en energiredusering på 10 TWh for eksisterende bygninger, sammenlignet med 2017 nivå. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at de i forbindelse med utformingen av den nye Enova-avtalen i 2017, burde gis mandat og mål om å minimum realisere en reduksjon på 10 TWh, og at minst 3,5 TWh skal være relatert til boligsektoren. Videre vil Enova overta ansvaret for energimerkeordningen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fra og med 1. juli 2016, samtidig som Olje- og energidepartementet vil se på behovet for eventuelle endringer av regelverket rundt ordningen.

Siden Energi- og miljøkomiteens innstilling til regjeringen eksplisitt fremmer at redusering av energiforbruket fra eksisterende bygg bør prioriteres, bør det vurderes å innføre krav og insitamenter for å realisere de tiltak som er nødvendige å iverksette. Nedenfor gis forslag til hvilke energireduserende tiltak som bør prioriteres, hvilke krav til eksisterende bygg som bør fastsettes, samt hvilke virkemidler som kan gi de nødvendige insentivene byggeiere ønsker for å gjennomføre slike tiltak på sin eiendomsmasse. Anbefalingene til prioritering av tiltak tar utgangspunkt i artikkelforfatterens nylig leverte masteroppgave Energisparetiltak fra et kost- & nytteperspektiv, vurdert mot energimerkeforskriften.

Forslag til ny kravordning
Som nevnt ovenfor vil Enova-avtalen fornyes i 2017, samtidig som Enova fra 1. juli 2016 overtar energimerkeordningen fra NVE. I tillegg vil Plan- og bygningsloven og tilhørende Teknisk forskrift gjennomgå en større revisjon samme år. For å nå målet om energireduksjon i eksisterende bygningsmasse, vil det da være naturlig at Regjeringen ser på mulighetene som ligger i å pålegge krav om maksimalt energiforbruk i eksisterende yrkesbygninger, og hjemle dette i både Plan- og bygningsloven og Energiloven. For å fremme reelle besparelser bør systemgrensen for beregningen legges til levert energi, istedenfor netto energi som i dagens Teknisk forskrift. Dette siden beregningspunktet levert energi tar hensyn til systemtap til bygningen grunnet virkningsgraden til forsyningssystemet. Beregningspunktet levert energi gir dermed et bedre estimat av faktisk forbruk. I tillegg fremkom det i høringen til den nylige revideringen av Teknisk forskrifts energikapittel, at mange aktører ønsker en flytting av systemgrensen. Regelverket for energiberegninger bør også revideres slik at landet deles opp i ulike temperatursoner, slik at det stilles ulike krav avhengig bygningenes lokalisering. Dette begrunnes eksempelvis i at et bygg i Kristiansand har et annet oppvarmingsbehov enn et tilsvarende bygg i Røros.

Forfatteren ønsker med bakgrunn i ovenstående å anmode Regjeringen til å vurdere mulighetene ved å:
*     Sette krav til maksimalt levert energiforbruk i eksisterende bygninger. Kravene bør hjemles både i Plan- og bygningsloven, samt Energiloven. En sammenslåing av energireglene i Teknisk forskrift og energimerkeordning bør vurderes ved en slik regulering av regelverket.
*     Differensiere kravet til energiforbruk mht. bygningens lokalisering i landet (temperatursone).
*     Utforme den nye Enova-avtalen slik at Enova gis større mandat og bedre virkemidler til å bidra med økonomisk støtte til eiendomseiere for å oppnå de lovpålagte kravene.
*     Sette elektrisitet produsert fra vind- og vannkraft som fornybar energikilde, som det i realiteten er. Dette må også sees i et større perspektiv, da en slik endring vil føre til reduserte byggekostnader for både nybygg, og i forbindelse med rehabilitering av eksisterende bygninger. De reduserte tilfredsstille byggekostnadene vil komme gjennom at det ikke blir nødvendig å gå inn med kostnadsdrivende tiltak som eks. vannbåren varme i bygningene for å kravene til andel fornybar energiforsyning.

Innføringen av kravene bør skje gradvis gjennom en overgangsperiode slik at eiendomseiere rekker å tilpasse seg disse, samt kartlegge de tiltak som er nødvendige i deres bygninger. For å nå målet innen 2030 kan imidlertid overgangsperioden ikke være lang.

Prioritering av energireduserende tiltak
I min nylig leverte masteroppgave ble det bl.a. sett på hvilke tiltak som bør prioriteres for å oppnå størst reduksjon av levert energi på eksisterende yrkesbygningsmasse, beregnet iht. NS 3031:2014. I forbindelse med den energipolitikk som Stortinget fremmet til regjeringen vil disse være aktuelle å se på. Prioriteringen er valgt basert på nedbetalingstiden på de ulike tiltakene mht. spart energi, og er som følger:

1.       Oppgradering av ventilasjonssystemets varmegjenvinner
2.       Installasjon av varmepumpe. Benyttet COP-faktor er mellom 2,45 og 2,67, og avhenger av om det gjelder for romoppvarming, oppvarming av  varmtvann eller benyttes til varmebatterier i ventilasjonsaggregatet.
3.       Forbedring av ventilasjonssystemets SFP-faktor
4.       Redusering av bygningens lekkasjetall
5.       Installasjon av VAV-styring
6.       Etterisolering av yttervegger
7.       Utskifting av vinduer og dører
8.       Etterisolering av tak
9.       Installasjon av automatisert belysning

Rekkefølgen er tatt ut på et overordnet nivå. Ved ethvert prosjekt må det ses nærmere på hvilket tiltak som er mest egnet ut fra bygningens bruk og gjenstående levetid på de bygge- og installasjonstekniske komponentene. Ved installering av nye tekniske løsninger bør disse utformes slik at bygningen får økt fleksibilitet, bl.a. med tanke på senere omrokkeringer av planløsningene. Når det kommer til forbedringer på bygningens klimaskall må man vurdere konsekvensene av endrede temperatur- og fuktforhold og valg av material. Slike vurderinger er viktige for å unngå uønskede konsekvenser bl.a. med hensyn til fuktskader. I tillegg bør forbedret inneklima være en parameter tiltakene vurderes ut fra.

Gjennom et litteratur- og intervjustudie ble det også identifisert at eiendomseiere ser positive effekter ved driftseffektivisering, herunder opplæring av driftspersonell, etablering av energioppfølgingssystem og installering av et sentralt driftsanlegg. Effekten av driftseffektivisering ble ikke simulert i oppgaven, men vurderes til å være det første tiltaket som bør prioriteres for å unngå unødvendig energiforbruk.

I masteroppgaven ble det også sett på energireduksjonspotensialet ved å utføre kombinasjoner av tiltakene på fem ulike bygningskategorier i fem ulike tidsperioder mellom 1949-2010. Det totale oppvarmede bruksarealet for disse bygningskategorier i de gitte tidsperiodene var ca. 38 millioner m², fordelt på 11 247 bygninger. Arealet og antall bygninger er basert på de yrkesbygninger som er energimerkede i NVE´s statistiske database for energimerkeordningen. Arealet er fordelt som vist i Tabell 1.

Tabell 1. Fordeling av det oppvarmede bruksarealet som er benyttet ved beregningene av energireduksjonspotensialet i tabell 2-4..
Arealene er basert på statistikk fra NVE´s database over energimerkede bygg i Norge, datert 27.01.2016.




Det beregnede reduksjonspotensialet for energi vises i Tabell 2, Tabell 3og Tabell 4. Hvor Tabell 2viser potensialet ved å kombinere installasjonstekniske tiltak, Tabell 3viser potensialet ved å kombinere tiltak på bygningskroppen og Tabell 4viser effekten av å kombinere tiltak på både bygningsmessige og installasjonstekniske tiltak. Det er ikke tatt hensyn til at enkelte bygninger er rehabilitert.

Tabell 2. Energireduksjonspotensiale ved oppgradering av ventilasjonssystemets, herunder oppgradering av varmegjenvinner,
forbedring av SFP-faktor og installering av VAV-styring. Dette kombinert med installering av varmepumpe og automatisert belysning.



Tabell 3. Energireduksjonspotensiale ved etterisolering av yttervegger, utskifting av vinduer og dører, og redusering
av bygningens lekkasjetall.




Tabell 4. Energireduksjonspotensiale ved å kombinere tiltakene vist i tabell 1 og tabell 2.



Som det fremkommer av resultatene, så er det viktig å se på samvirkeeffekten av bygningsmessige og installasjonstekniske tiltak når man vurderer den potensielle energireduksjonen, siden redusering som kommer fra de enkelte tiltakene ikke direkte kan summeres. 

Reduksjonspotensialet er som nevnt tidligere, basert på et utvalg av 11 247 bygninger. Innenfor de fem bygningskategoriene fremkommer det av statistikk fra SSB, datert 26.01.2016, at det eksisterer totalt 52 066 bygninger i disse kategoriene i Norge, og 139 735 yrkesbygninger totalt (ekskludert kraftstasjoner, industri, lagerhaller, kjøle- og fryslager, veksthus, naust og landbruksbygg). Siden det beregnede energireduksjonspotensialet for ca. 8 % av yrkesbygningene (tabellene ovenfor) viser en besparelse mellom ca. 3 til 9 TWh, burde muligheten være stor for å innfri og overstige Energi- og miljøkomiteens anmodning om en besparelse på minimum 10 TWh (6,5 TWh for yrkesbygg) innen 2030.

Bygningsmessige og installasjonstekniske inndata som ble benyttet som referanse for de ulike byggeperiode i forbindelse med resultatberegningene ovenfor er vist i Tabell 5. I tillegg ble standard inndata fra NS 3031:2014 benyttet på driftstider, teknisk utstyr, tappevannforbruk og varmetilskudd fra personer benyttet. Beregningene er utført ved normalisert klima, og baserer seg på referansemodeller som ble laget i forbindelse med masteroppgaven. Oppgraderingene av bygningene er til nivå med kravene i TEK10 som var gjeldende til 01.01.2016, med en overgangsperiode frem til 01.01.2017.

Tabell 5. Benyttede inndata i forbindelse med beregning av energireduksjonspotensialet i artikkelforfatterens masteroppgave.



Økonomi; det største insitamentet for iverksettelse av energibesparende tiltak
Økonomisk profitt ved investering av energibesparende tiltak kan regnes på ulike måter, eksempelvis som rene energibesparelser eller økt markedsverdi via miljøprofilering. Økonomisk gunstige investeringer heves frem av artikkelforfatteren siden dette er det insitament som mange eiendomseiere presenterer som viktigst ved iverksettelsen av energibesparende tiltak. Grunnet at økonomi er et sterkt insitament, utgjør det lave prisnivået på bl.a. elektrisitet og fjernvarme i Norge en barriere for gjennomføring av energibesparende tiltak i eksisterende bygningsmasse. Enova har gode støtteordninger for å fremme iverksettelse av slike tiltak. For at kunne innføre krav til gjennomføring av energireduserende tiltak bør dog støttebeløpene økes. I Stortingsmelding 25 fra Olje- og energidepartementet legges det opp til at det norske kraftmarkedet i større grad vil se på å levere elektrisitet til EU/EØS-landene. Siden disse landene generelt har høyere el-priser, vil en slik satsning kunne føre til høyere el-priser også i Norge, bl.a. grunnet markedstilpassinger. Økte el-priser vil øke det økonomiske insentivet til å gjennomføre energibesparende tiltak.

For å nå målet om 10 TWh reduksjon i eksisterende bygninger innen 2030, samt målet om Norge som et lavutslippssamfunn finnes det også en mulighet til å etablere en ordning med CO2-skattavgifter knyttet til energiforbruk i bygninger. Ved en eventuell skattepålegning grunnet CO2-utslipp, vil det være viktig å differensiere mellom CO2-ekvivalenter fra norsk vind- og vannkraft og andre energimikser, ettersom elektrisitet produsert fra vann- og vindkraft ikke bidrar til CO2-utslippet.

Konklusjon
Resultatene viser at det foreligger store muligheter for å nå og overstige de målene om energireduksjoner i eksisterende bygningsmasse som Olje- og energidepartementet og Energi- og miljøkomiteen har meldt til Regjeringen. Dette med hovedvekt på forbedrende tiltak i eldre bygninger, fra tiden før TEK07. For å klare dette bør Regjeringen undersøke effekten av å revidere Teknisk forskrift sammen med energimerkeordning gjennom å bl.a. innføre energikrav til eksisterende bygninger. Samtidig som Enova i den kommende nye Enova-avtalen gis gode økonomiske virkemidler og mandat for å realisere tiltakene. De tiltak som bør prioriteres høyest er oppgradering av de tekniske installasjonene, og effektivisering av bygningenes drift via eksempelvis gode veiledere og standarder. Ved valg av eneregireduserende tiltak bør de tekniske løsningene utformes slik at bygningen får økt fleksibilitet, eksempelvis i forbindelse med valg av nye planløsninger. Valg av tiltak på klimaskallet må vurderes med ut fra et bygningsfysisk perspektiv, herunder konsekvensene av endrede fukt- og temperaturforhold i konstruksjonene, samt hvilke materialer som bør benyttes. Dette for å redusere risikoen for etterfølgende fuktskader.

For å gi større insitament til eiendomseiere i forbindelse med å gjennomføringen av energibesparende tiltak bør definisjonen av elektrisitet produsert fra vind og vann endres, slik at det kan regnes som en fornybar energikilde. Dette begrunnes med at installering av elektriske energiforsyningskilder gir lavere investeringskostnader og dermed bedre lønnsomhet i forbindelse med iverksettelse av tiltakene.

Kraft til endring medfører også behovet for kraft til handling. Det er dermed tid for bygge-, VVS- og eiendomsbransjen å iverksette de tiltak som er nødvendige for å nå de energipolitiske målene som er satt til 2030 og 2050.

Fakta om artikkelforfatteren
Artikkelen er skrevet av Johan Hessedal, bygningsfysikker og energirådgiver ved Norconsult AS. Johan har nylig ferdigstilt sin masteroppgave ved sivilingeniørstudiet i Integrert bygningsteknologi ved UiT, Norges arktiske universitet, et studie som er blitt utført parallelt med fulltidsjobb under de siste 3 årene. I masteroppgaven undersøkte han bl.a. hvilke tiltak som medførte størst forbedring på eksisterende yrkesbygningers energimerke, og størst energireduksjon totalt. Johan har tidligere arbeidserfaring som senioringeniør ved SINTEF Byggforsk, kalkulatør ved Reinertsen AS og som tømrer.
 
 
Referanser
Revidering energimerkeordningen
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/energimerkeordningen-planlegges-overfort-til-enova/id2461878/

Innstilling fra Energi- og miljøkomiteen til St. melding 25
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2015-2016/inns-201516-401.pdf

Stortingsmelding 25
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20152016/id2482952/

Masteroppgave
Hessedal, J (2016). Energisparetiltak fra et kost- & nytteperspektiv, vurdert mot energimerkeforskriften. Trondheim, Masteroppgave ved UiT.