Rapporten viser at yrkesfagkompetanse blir stadig mer etterspurt. Relativt sett øker behovet innen bygg og anlegg mest blant yrkesfagene. Rapporten predikerer også at det fremover mot 2030 vil være et stadig økende gap mellom etterspørselen etterfagutdannet arbeidskraft og antall med fagutdanning innen bygg og anlegg.

- For å nå målet om nok utdannet arbeidskraft i bygg og anlegg må vi i tett samarbeid med regjeringen utvikle utdanningen, gi de voksne i næringen et kompetanseløft og fagbrev, samt øke rekrutteringen av både unge og voksne, sier kompetansedirektør Jørgen Leegaard i BNL.

Kunnskapsminister Terje Røe Isak påpeker i en kommentar til rapporten at Norge trenger dyktige fagfolk og derfor vil regjeringen satse på yrkesfagene. Denne rapporten understreker nok en gang hvor viktig det er at vi får flere til å fullføre videregående skole.

Økt etterspørsel etter høyt utdannede
Framskrivningene viser også at det vil bli økt etterspørsel etter personer med høyere utdanning. Behovet for arbeidskraft utdannet innenfor helse, pleie og omsorg vil overgå tilgangen på disse gruppene, særlig vil det bli knapphet på sykepleiere. Rapporten viser også et udekket behov for lærere utover i perioden SSB ser på.
- Læreren er skolens viktigste ressurs og regjeringen vil derfor jobbe målrettet for at det skal bli mer attraktivt å være lærer. Vårt mål er at flere skal ønske å bli lærere og at flere av dem som har en lærerutdanning allerede skal fortsette å jobbe i skolen, sier Røe Isaksen.

Flere fullfører
SSB har gjennomført framskrivninger med ujevne mellomrom siden 1993. Tidligere framskrivninger har tydet på at vi vil få mangel på ingeniører og andre realister, men denne siste rapporten tyder nå på at det vil bli nok ingeniører, sivilingeniører og realfagsutdannede. En forklaring kan ifølge SSB være at flere gjennomfører disse studiene nå enn tidligere. SSB skriver også at flerårig mangel på ingeniører kan ha bidratt til at bedriftene har sett seg nødt til å dekke noe av etterspørselen etter ingeniører med personer utdannet innenfor andre realfag.

Usikkerhet
SSB understreker at det er en god del usikkerhet knyttet til fremskrivinger som strkker seg så langt frem i tid..  Endringer i utdanningspolitikk, påvirkning av ungdommens valg og endringer i norsk økonomi som ikke er fanget opp av SSBs underliggende modellforutsetninger kan gi andre utfall enn fremskrivingene indikerer. SSB påpeker derfor at resultatene må benyttes med varsomhet. Den nye SSB-rapporten ”Forecasting Demand and Supply of Labour by Education” er finansiert av Kunnskapsdepartementet (KD), Arbeidsdepartementet (AD), Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) og Nærings- og Handelsdepartementet (NHD).