– Med en gang et Enova-program begynner å fungere, tar de det vekk. Da kollapser markedet, sier sjefsrådgiver Tor Helge Dokka i Skanska Teknikk.
Energieffektivisering var tema for frokostseminar med Varmepumpeforeningen 27. mai. Dokka har lang fartstid fra Sintef, og deltok blant annet i Arnstad-utvalget som laget rapport om energieffektivisering tilbake i 2010. – Hvis du setter inn de riktige virkemidlene, kan du utløse veldig store besparelser – ikke bare for energi, men også effekt, understreker Dokka. Han tror fortsatt det er mulig å frigjøre 30 til 40 TWh gjennom  energieffektivisering. Da må du inn med en rekke virkemidler slik Dokka og Sintef-kolleger skisserte i en prosjektrapport. – Veldig kort oppsummert sier den at hvis du støtter 40% av merkostnadene til energitiltakene, er det utløsende, opplyser Dokka. Går ikke av seg selv Seniorforsker Nina Sandberg fra Sintef Community presenterte en fersk rapport om potensialet fram mot 2050. Analysene viser et teoretisk potensial på 30 til 40 TWh, og et realistisk potensial i boliger og næringsbygg på 10 til 15 TWh. – Men dette potensialet utløses ikke av seg selv, fastslår hun. Særlig gjelder det rehabilitering, hvor tiltak ikke blir gjennomført selv om de er økonomisk lønnsomme. – Jeg tror det er mye større behov for tiltak for å utløse det potensialet. Enova har vært veldig viktig for det som allerede har skjedd, og videre støtteordninger er viktig, sier Sandberg. Makseffekter må koste! Bygg er ansvarlig for godt over 2/3 av effekttoppene i Norge, og over 50 % av årlig strømforbruk. – Så bygg er kjempeviktige for å nå målet om et bærekraftig energisystem, understreker seniorforsker Karen Byskov Lindeberg, også fra Sintef Community. I prosjektet FlexBuilt har hun og kolleger undersøkt mulighetene for fleksibelt energiforbruk ved å utnytte ressurser som allerede eksisterer:
  • Varmtvannstank
  • Fleksibel elbillading
  • Bygningskroppen som varmelager ( ved å la innetemperatur variere)
Resultatene viser at fleksibel energibruk kan redusere topplasten med opp til 30 %.  Effektive bergvarmepumper kan redusere topplasten enda mer, med 40 til 50 %. Må ned av hensyn til nettet Spesialrådgiver Jan Bråten i Statnett har sett nærmere på hva som skjedde i uke fire og fem i vinter, som var kaldere enn vi har vært vant til de siste årene. – I østlandsområdet kunne vi kuttet forbruket om lag 10 % hvis vi bare hadde styrt smart; det ville absolutt hjulpet. Men skal vi komme videre, må vi faktisk få ned forbruket i lengre perioder. Da trenger vi energieffektivisering, fastslår han. Her kan du se seminaret i opptak