Det var åpen høring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité den 22. mai om foreslåtte  endringer i plan- og bygningsloven, forenkling i byggesaksdelen og oppheving av krav  om lokal godkjenning av foretak.

Egil Skavang i Arkitektbedriftene sa at organisasjonen er positiv til både forenkling og endringer når det blant annet gjelder høyde og avstand til nabogrenser, og nabovarsel.

Men, sa han, nei til å fjerne søknadsplikten. Han ga følgende begrunnelser:  Sikkerhet, at det ikke blir ført kontroll med byggingen, stor risiko for at bygget ikke blir prosjektert godt nok og at det ikke blir utført av profesjonelle folk. Dette vil også gi rom for useriøse aktører, noe tilsvarende man så da søknadsplikten for bygging av baderom ble opphevet.

-Dette gir grobunn for et svart marked, sa Skavang.

-Det vi trenger er en enklere prosess og enklere samarbeid med saksbehandlerne. Det er satt i gang digitalisering, og dette arbeidet må forsterkes.

Han var også tydelig på arkitektenes mening om godkjente foretak og ansvarsrett.

-Det må stilles kvalifikasjonskrav til foretak for å få ansvarsrett. For å få god nok kvalitet på bygg, enten det er utvendig eller innvendig, det estetiske og med tanke på omgivelsene , må det brukes kvalifiserte folk. Ambisjonene må være at kvalitet på arbeidet ikke skal forringes i tiden fremover, sa Skavang under høringen.

- Hvis lokal godkjenning forsvinner så må den sentrale godkjenningen styrkes, noe Stortinget må medvirke til, sa han.

-Vi er avhengig av at kommunene har tillitt til å kunne bruke innholdet i en frivillig godkjenning og ikke minst at byggherrene har tillitt til en slik ordning.

Han ga klar melding til komiteen at der er viktig å holde kontroll på prosjektering av bygg under 50 kvm.

-Oslo kommune sier at denne typen saksbehandling utgjør ca 6 prosent, og kommunen er redd for at de foreslåtte endringer vil medføre ekstra arbeid, fordi de som da skal bygge ikke vet så mye om hvordan gjøre dette, for eksempel beregning av areal, grensene for plassering osv. Kommunene kommer til å få henvendelser fra byggherrer og problemene som naboene måtte komme med, sa Egil Skavang.

Assisterende direktør Toril Hofshagen ga uttrykk for en alvorlig bekymring for proposisjonen som er lagt frem. Det gjelder spesielt forslaget om at man kan oppføre bygninger opp til 50 kvm uten søknad, uten registreringsplikt, og uten nabovarsel.

-Dette vil bli en alvorlig endring som kan føre til overbygging av nedgravd infrastruktur i landet vårt, uten at man er klar over det. Det vil si vann- og avløpsledningene, sa hun innledningsvis i komitémøtet.

Hun påpekte at undergrunnen begynner å bli godt utbygget i Norge. Til forskjell fra det som ligger over bakken og er synlig, så er det få som vet hva som ligger under bakken. Det er energibrønner, all mulige infrastruktur med kraft og vann og avløp.

-Bare vann og avløpsnettet alene er på 280 000 kilometer. Dette tilsvarer en lengde syv – 7 ganger rundt jorda ved ekvator, med vann og avløpsledningene i Norge.

Hun mente at tiltakshavere som skal oppføre bygninger opp til 50 kvm ikke vet hvor disse ledningene ligger. De vet ikke hvor de offentlige ligger, de vet ikke hvor naboens ligger, og de vet ofte heller ikke hvor sine egne ligger.

-Vår bekymring er at vi nå får oppført bygninger over denne kritiske infrastrukturen og det vi ha alvorlige konsekvenser, samfunnsøkonomisk og samfunnssikkerhetsmessig. Og med uavklarte ansvarsforhold om hvem som skal betale når det går galt.

-Hvis det settes et bygg med betongsåle og flott innredning over en vannledning, så for det første kan man få skade på vannledningen når man bygger. Og når det oppstår skader eller vannledningen må skiftes ut, noe som stadig må gjøres, hvordan i alle dager skal man da få skiftet ut når det står et bygg over. Og hvordan skal man komme til å få reparert raskt, dersom det oppstår en vannlekkasje under bygget.

-Vi ser at det er en økning i tvistesaker fordi det nettopp er bygget over infrastruktur i bakken, fastslo hun.

Norsk Vann overleverte under komitémøtet to følgende forslag:
1. Opprettholde registreringsplikten som ble foreslått i høringsutkastet, slik at kommunen får mulighet til å sjekke om tiltaket er i strid med andre interesser, herunder vann- og avløpsledninger i grunnen. Registreringsplikten behøver ikke inkludere kommunens vurdering av om tiltaket er søknadspliktig.
2. Lovfeste avstandskrav til vann- og avløpsledninger i plan- og bygningsloven § 29-4 som handler om byggverkets plassering, høyde og avstand til nabogrense. De konkrete avstandskravene kan i likhet med avstand til nabogrense fastsettes i forskrift.