- Bedriftene ønsker lærlinger som kan det meste, men sannheten er at mange lærlinger mangler mye på den grunnleggende kompetansen. Jeg har opplevd lærlinger som nesten ikke kan opp ned på en rørtang – og det i nyere tid, sier styreleder i ROR, Baard Aas til VVSforum.

I tillegg til styrelederjobben er han daglig leder for rørleggerbedriften Lunder & Aas Rørleggerservice AS på Jessheim.  

Utdanne de beste rørleggerne

Selv etter 40 år i bransjen er han svært engasjert i faget, og temaet utdanning får ringreven til å lyse opp. Nå har Aas gått i bresjen for å starte kompetansesenter for lærlinger og rørleggere. Målet med nysatsingen? Sørge for økt kunnskap!

Kompetansesenteret har base i de samme lokalene til ROR på Skedsmokorset utenfor Oslo. ROR er en solid aktør innen opplærling for rørleggerne: Her bli lærlingene utstyrt med en verktøykasse til en verdig av 50 000 kroner, i tillegg får de dekket alt av undervisning og kurs. 

- På Romerike driver vi på en litt annen måte enn andre opplæringskontorer, og vi står fritt til å velge dette selv. Vi bygger nå et kompetansesenter utenfor det offentlige utdanningsløpet. For oss handler det om å utdanne de beste rørleggerne, sier Aas.

- Hele bransjen bør engasjere seg, slik at dette tilbudet blir best mulig. Jeg ønsker at leverandørene, bedriftene og kjedene kommer på banen, og vi trenger drahjelp og økonomisk støtte for å få dette til. Alle sier at det er et skrikende behov for håndverkere – men da må også bransjen stille opp, legger han til. 

Mange temaer på agendaen

Aas mener et samarbeid med RørNorge, opplæringskontor og laug er viktig, men opplæringskontorene må stå fritt og være uavhengige. Det private utdanningsløpet K2 som startet opp i fjor er interessant.

- Rørleggerfaget favner bredt. Jeg mener det bør vært et eget utdanningsløp for rørleggere. Det har vi dessverre ikke i dag.

Vi møter Aas og prosjektlansvarlig for ROR sitt nye satsingsprosjekt, Einar Mehus (73), i lokalene til den solide rørleggerbedriften i Jessheim sentrum. Mehus er en kjent skikkelse i det lokale rørleggermiljøet, og har viet mange år til opplærling i rørfaget. 

Allerede 15. oktober starter det første kompetanse-kurset inn ADK, anlegg – drift – kontroll, og planen er to kurs dette året. 

- Vi har vært så heldige og fått med en dyktig kursleder og svært mange dyktige lærere. Dette blir en berikelse for hele bransjen, sier Mehus. 

- Vi har mange temaer vi ønsker at elevene skal igjennom. Jeg nevner varmeteknikk og fornybar energi og vanntåkeanlegg. Ikke noe av dette vil være nettbasert – her er det fysisk oppmøte som gjelder. Vi skal sørge for dyktige kursholdere, og som har en pedagogisk tilnærming, forteller Aas, som legger til at de samarbeider tett med kommunene på Romerike. 

Gode basiskunnskaper

I dag er det oversøking på elektrolinjene i Norge, det er høyt karaktersnitt ved inntak og mange skoleflinke elever velger elektrikerlinjen.

Slik er det ikke i rørbransjen.

- Elektrobransjen har fått til noe vi ikke får til. Jeg sitter med et inntrykk av at mange skoleleie og umotiverte elever blir «tvunget» inn på rørleggerlinja.  Med umotiverte elever blir ikke læringsmiljøet bra og det igjen går ut over kompetansen til elevene. Jeg har møtt mange lærlinger som har for lite grunnkompetanse. Og med lite kunnskap får du heller ingen mestringsfølelse. Dagens utdanningsløp er ikke godt nok. Det kan vi slå fast.

Mehus skyter inn:

- På starten av 90-tallet var det over 160 søkere til 12 plasser på rørleggerlinja på Romerike. Den gang lærte elevene mer om det grunnleggende innen rørfaget, og basiskunnskapene var bedre den gang. Personlig mener jeg elevene må være på skolen i minimum fire måneder av Vg2 rørfag før utplassering i bedrift. Da har elevene bedre grunnleggende praktiske ferdigheter, sier han.