Det 21 etasjer høye Scandic Lerkendal i Trondheim rager 75 meter over bakken, og er Norges tredje høyeste bygg. Hotellet sto ferdig i august i fjor, og har høye miljøambisjoner: Mål om 50 kWh/m2år levert energi.
– Vi ligger an til å bruke 49 kWh/m2år i år, opplyste Høili på Solenergidagen 2015 sist fredag. Til sammenligning er TEK10-kravet for hoteller 220 kWh/m2år.

Overskudd fra taket
Mange tiltak må til for å presse behovet for levert energi så langt ned. Et av dem er solfangeranlegget på 350 m2.
– Det fungerer utrolig bra, og vi er veldig fornøyde. Problemet er egentlig at det produserer for mye varme. Så sent som i oktober var vannet i ferd med å koke, og da skulle jeg gjerne ha solgt varmen. Vi må tenke på det til neste gang, sier Høili. Solvarmen brukes til varmt forbruksvann, og skal stå for 50 % av energien som trengs til dette. Forbruksvann utgjør 28% av totalt energibehov ved hotellet, som har 400 hotellrom og 1248 senger.

Første sommer
– På et hotell går det med mye vann. Det kan være 1200 mennesker som dusjer hver morgen. Fem minutter hver, åtte liter i minuttet… det er bare å regne ut, sier Høili.
Anlegget har akkumulatortanker med samlet kapasitet på 20.000 liter, og fire varmtvannstanker hver på 600 liter. Høili har så langt vært mest opptatt av total energibruk ved hotellet.
– Heretter vil jeg vite hva solfangeranlegget gir hver dag også. Vi har ikke hatt ordentlig sommer ennå, så vi vet ikke hva vi bruker, sier han. Hotellet har flest turister og høyest tappevannsbehov om sommeren – når produksjonen er høyest.

Uten varmekabler
Hotellet har flere løsninger som presser ned energibehovet. Det har energiklasse A, noe som blant annet betyr tett bygningskropp (lekkasjetallet er målt til 0,3) og gode vinduer (U-verdi på 0,7). God solavskjerming er en forutsetning siden hotellet ikke har aircondition.
– Om natta går ventilasjonsanlegget for fullt for å kjøle ned bygget innvendig. Vi lever litt på det om dagen, forklarer Høili. Badegulvene har ikke varmekabler.
– Da er vi langt utenfor komfortsona vår. Men når gjesten blir informert om at de er med på å bidra til bedre miljø ved at gulvet ikke er kjempevarmt, er det veldig få som klager. Og vi har ikke valgt de glatteste, kaldeste flisene, understreker Høili.

Desentralisert ventilasjonsanlegg
Ventilasjonskonseptet er også viktig for energibruken. GK har levert desentrale ventilasjonsanlegg som har gjennomsnittlig SFP-faktor på 1,06 og varmegjenvinningsgrad på 86 %. 
– Vi har to anlegg i hver etasje. Det gjør at vi blir mye flinkere til å bruke energi der det er folk, poengterer Høili. Romstyringen er koblet til bookingsystemet, og ventilasjonsanleggene i en etasje starter automatisk når de første gjestene i etasjen har sjekket inn. Derfor er det viktig hvordan hotellet fylles opp.
– Resepsjonen har en stor jobb i å pakke hotellet riktig. Du  må ha en plan for dette, understreker Høili. Romvarmen forsynes av luft til vann-varmepumper, og overskuddsvarme fra kjøl- og fryserom gjenvinnes.

– Miljø er lønnsomt
De ulike miljøtiltakene kostet totalt om lag 40 millioner kr, av en totalkostnad på ca 800 millioner kr. Høili tror ikke kostnadene er det som skremmer utbyggere, og synes ikke diskusjoner om virkningsgrader og andre detaljer er relevant.
– Blir vi overbevist om at dette er driftsbesparende og at det vi får er gunstig, har vi lyst til å ta samfunnsansvar, sier Høili. Han opplyser at Scandic begynte sin miljøsatsing i 1993 – og allerede etter et år viste det seg å være lønnsomt. 
– Det er viktig for oss og bra for dere som bransje at miljø faktisk er lønnsomt. Men du må ha et litt lengre perspektiv, understreker Høili. Scandic har som mål at alle deres hoteller skal være utslippsfrie innen 2025.


Rommene fylles etasje for etasje, med sjuende som utgangspunkt. Skjermbildet fra SD-anlegget gir rask oversikt over status.