På ZEB-konferansen i forrige uke la ikke Fisch skjul på at han ikke er spesielt begeistret for den tyske passivhus-definisjonen som bare ser på varmesiden.  Det skyldes ikke minst at strøm utgjør en stor andel av totalt energibehov i moderne bygg.
– Jeg ser mange kurver som viser at strøm bare er 12 til 15 % av totalen. Med våre målinger ser vi  at den utgjør to tredeler. Hvis du tar med mobilitet, er det enda mer, fastslår Fisch, og viser til boliger hvor elbil er en viktig del av energikonseptet.

Prisras for PV
At Fisch ser fornybar elektrisitet som framtidas energibærer, henger ikke minst sammen med prisutviklingen for solceller (PV).
– Kostnaden har gått ned med en faktor på 10 i løpet av de siste fem årene, poengterer Fisch. Foruten stillingen ved Institutt for Bygg- og Solarteknikk ved det tekniske universitetet i Braunschweig, er han involvert i en rekke byggeprosjekter både i Europa og Asia.

Helhetlig tilnærming
Fisch presiserer at han ikke er motstander av alt ved passivhuskonseptet. 
– Jeg er ikke imot gode bygningskropper; gode vinduer, god isolasjon, godt klimaskall og ventilasjon med varmegjenvinning. Men det å se bare på varmebehovet er ikke framtidas løsning. Vi trenger en helhetlig tilnærming, og i mange retninger, mener han, og trekker fram solceller og varmepumper som en god kombinasjon.

Nok utbytte
Rett nok er effektiviteten for betydelig mindre for solceller enn for termiske solfangere.
– Utfordringen med en maskin som produserer varme fra strøm, er selvsagt å få mest mulig utbytte. Men det har vi løst som ingeniører, sier Fisch, og viser til at 15 % utbytte fra solceller blir til mellom 35 og 60 % ut fra varmepumpa. Han poengterer at solcellene kan gi en god del effekt selv på en overskyet vinterdag, og dermed dekke varmebehovet via varmepumpa. Men det gjenstår utfordringer med solcellebaserte konsepter, blant annet i forhold tilgjengelig areal for fleretasjes boliger.

Framtidas varmekilde
Fisch poengterer at kombinasjonen av solceller og varmepumpe også kan ivareta kjølebehov.
– Det gir perfekt kjøling, til kontorbygg og til skoler som også har et visst behov. For meg er varmepumpa framtidas varmekilde, konkluderer Fisch. Men kombinasjonen med solceller tror han kan bli krevende med norske el-priser.
– Dere har så lave priser at dere ikke har noen reell vei til å gå samme vei som Tyskland, mener Fisch.

– Brytningstid
Den økonomiske utfordringen ser også Jon-Viking Thunes, leder for bærekraft i Sweco.
– Og i forhold til å få levert energi tilbake på nettet er Norge foreløpig i sinkeposisjon, poengterer han. Likevel tror Thunes på flere solcelleanlegg framover.
– Det er en brytningstid nå; det skjer noe med solceller etter hvert som vi går over fra rene silisiumbaserte solceller til solceller med kobber og annet som gjør at de kan ta opp et mye større spekter fra sollyset. Dermed kan du faktisk få fornuftig energiproduksjon selv om det er overskyet, slik Fisch var inne på, sier Thunes.

Saken fortsetter under bildet:

Jon-Viking Thunes, leder for bærekraft i Sweco

Kjølebehov en nøkkel
Han mener at selv om solvarmepaneler gir mye større energiutnyttelse per kvadratmeter enn solceller, krever det et vannbårent distribusjonssystem. Der ligger en stor utfordring.
–  Det er et kostnadselement som taler i disfavør av vannbårne systemer, mener Thunes. Ikke minst blir det tydelig når romvarmebehovet blir veldig lavt. Om det er regningssvarende å investere i et fullt vannbårent varmeanlegg, avhenger av bygningstype, også innenfor næringsbygg.
– Det kommer til syvende og sist an på kjølebehovet, fastslår Thunes.

Viktig virkemiddel
– PV er ikke løsningen på alt, men et av de virkemidlene vi vil få bruk for å spille på, mener Arnkell J. Petersen, seksjonsleder Inneklima og Energi i Erichsen & Horgen. Til nå har det ikke vært god økonomi i solceller, men det er ikke så langt unna, ifølge Petersen.
– Ikke hvis du har solcellene bygningsintegrert, og den kan erstatte fasadekledningen. Ettersom PV blir billigere, vil det bli et kostnadseffektivt tiltak til bedre energimerke og redusert forbruk, fortsetter han. Men vi kan ikke bygge en hel by hvor hvert bygg er optimalisert for egen energiproduksjon, fordi tilgang på areal som egner seg til solceller er begrenset.
– Inne i byer har vi ikke nok fasade med tilstrekkelig gode solforhold, påpeker Petersen.

Saken fortsetter under bildet:

 Arnkell J. Petersen, seksjonsleder Inneklima og Energi i Erichsen & Horgen

Mer fleksibelt
Han trekker også fram kjølebehov som en viktig og relevant faktor. Timer med høy el-produksjon fra solceller sammenfaller ganske bra med kjølebehovet i mange bygg.
– Slik kan solcellene redusere effekttopper for el fra det øvrige nettet. I noen ekstreme tilfeller kan disse effekttoppene bli dimensjonerende for eleffekter hvis bygget har tradisjonelle kjølemaskiner, sier Petersen. Da kan kombinasjonen av solceller og varmepumpe ha noe for seg, slik Fisch hevder. 
– Personlig har jeg mer tro på å redusere maskinell kjøling med bedre bygningsdesign, ved å bruke adiabatisk kjøling og ved å utnytte termisk masse, sier Petersen.