Den smarte energimåleren (AMS-måleren) som NVE har pålagt nettselskapene å installere i alle landets boliger, har teknologiske muligheter som kan bety en ny og mer energieffektiv hverdag for boligeierne.

Målerne fra både Kamstrup og Aidon, som er de to målerleverandørene som har delt markedet seg imellom, har en såkalt HAN-utgang. Denne kan brukes blant annet til å gi boligeieren direkte tilgang til informasjon om sitt forbruk.

Kraftbransjen forventer en oppblomstring av produkter og tjenester fra tredjepartsutviklere som griper denne muligheten til å lansere produkter med et forventet markedspotensial innen blant annet energistyring, komfort og underholdning. Det siste kan dreie seg om for eksempel utvikling av spill som baserer seg på eget og naboenes energiforbruk.

Økonomi et svakt argument

– Det er dessverre en kjensgjerning at det er vanskelig å argumentere kun økonomisk for å få boligeierne til å investere i sentralt energistyringssystem, og andre energieffektiviseringstiltak. Energiprisene er så lave, at det er utfordrende å få slike tiltak til å lønne seg, sier professor Vojislav Novakovic hos Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU. Han er også tilknyttet The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB).

– Kunden må derfor motiveres gjennom et miljø- eller klimaengasjement, behovet for økt komfort og/eller trygghet, eller lysten til å være i forkant av den teknologiske utviklingen, sier han.

Foreslå andre energitiltak samtidig

Lavenergiprogrammet har på sine nettsider en fyldig oversikt over tiltak for energieffektivisering som installatøren kan foreslå for den enkelte boligeier når de kommer på besøk for å installere AMS-måleren. På sidene finner du også kostnadsoverslag og tall på hvor mye tiltaket reduserer energiforbruket med.

– Tiltak som for eksempel installasjon av et varmestyringsystem gir boligeieren rett til støtte fra Enova, forteller seniorrådgiver i Lavenergiprogrammet, Christine Molland Karlsen.

Tilstedeværelsessensorer, termostater og styringssytemer


Tilstedeværelsessensorer kan støtte komfortargumentet, spesielt dersom en beboer har redusert førlighet (universell utforming). Nye, pålitelige termostater kan også øke komfort og trivsel, men der må installatøren være svært nøye med hvordan hun designer systemet og ikke minst den fysiske plasseringen.

Et sentralt energistyringssystem er vesentlig, uansett hva man ellers gjør i boligen. Utstyret og systemene for belysning,varme, ventilasjon og kanskje også solceller og energilagring skal jobbe sammen, og ikke mot hverandre. Foreløpig er det svært få som har installert solceller på taket, men både kraftbransjen og entreprenørene tror at dette er en økende tendens.

I tillegg kommer nytt, effektkrevende utstyr som induksjonstopper, gjennomstrømningsvarmere og elektriske biler som skal lades. Alt dette setter press på boligens eget elektriske anlegg, men det betyr også en solid utfordring for det lokale nettselskapet som får store effekttopper å forholde seg til, samtidig som energiforbruket reduseres.

Kilde: Lavenergiprogrammet.