De siste 10 årene er politikere og administrasjon blitt mer samstemte om å gjennomføre et planmessig vedlikehold ved skolene i Trondheim, ifølge avisen Fri fagbevegelse.

I første omgang ble det satset 200 millioner kroner over fire år for å få lukket alle avvikene. Nå er alle skolene med i en vedlikeholdssyklus. Den innebærer at skolene gjennomgår planmessig ved¬likehold hvert fjerde år. Året før får de besøk, og tilstanden blir analysert både byggteknisk og funksjonelt. Egne prosjektledere i vedlikeholdsavdelingen har ansvar for hver sin portefølje av skoler.

Det er bred faglig og politisk enighet i Norge om at et absolutt minimum for å opprettholde standarden på kommunale formålsbygg er 100 kroner til vedlikehold per kvadratmeter.

Trondheim setter årlig av 128 kroner per kvadratmeter i sine formålsbygg. Til bygninger for kommunens lovpålagte oppgaver, som skoler og sykehjem, er summen 135 kroner. Til sammenlikning fins det store bykommuner som bare setter av 35 kroner. Dette gir ikke forsvarlig vedlikehold, mener Trondheim kommune.

I årets budsjett har Trondheim satt av 60 millioner til skoleved¬likehold. Alle skoler har egen vaktmester, og renholderne har faste bygg. Det sikrer god lokalkunnskap og muligheter for vel utført arbeid. De skryter også av egne ansatte og det høykompetente byggmiljøet Trondheim kan smykke seg med takket være NTNU og Sintef.

Også eksternt har kommunen mange samarbeidsavtaler. Vedlikeholdstiltak over 500.000 kroner settes ut på anbud i henhold til EØS-reglene. For mindre oppdrag har kommunen faste rammeavtaler med flere bedrifter som konkurrerer seg imellom.

Trondheim har ikke rene tall på lønnsomheten i det planmessige vedlikeholdsarbeidet, men det er åpenbart at innsatsen bidrar til å bevare verdien på kommunale bygg, og at behovet for nybygg, rehabilitering og andre investeringer dermed blir lavere.

Wenche Sagøy og Knut Erik Elnæs er hovedtillitsvalgte for hver sine deler av Fagforbundet i Trondheim som begge har ansatte knyttet til vedlikehold. De er ikke et sekund i tvil om at planmessig vedlikehold er den rimeligste løsningen i det lange løp.

– Når det gjelder våre egne medlemmer i kommunen, driver jo de også en form for vedlikehold med sitt daglige renhold og andre oppgaver som blir skjøttet av driftsavdelingene. Dette er en vinn-vinn-situasjon både for kommunen og de ansatte, understreker de i et intervju i avisen Fri Fagbevegelse.