Framtidens byer er et samarbeid mellom næringsliv, region, stat og bykommunene Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Målet er at samarbeidet skal føre til at byene reduserer klimagassutslippene – bli bedre å bo i, er tilpasset dagens og framtidens klima og at bykommunene kan dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre. Programmet går fra 2008 til 2014.

VVSforum.no har gått gjennom rapporten som er på 64 sider, og vi refererer fra energidelen.

Framtidsbyen skal ha flere lavutslipp- og null- utslippsbygg, og det er styrket bruk av fornybare energikilder, ifølge rapporten. Det er tro på at i byer bor vi tett og samlet, og kan dele både på energien og på systemene som frakter den.

Byene som er med i Framtidens byer favner om lag halve befolkningen og har en stor andel næringsbygg. Derfor antas det I rapporten at byene vil stå for om lag halvparten av det nasjonale potensialet for reduksjon i energibruk.

Det er satt opp noen hovedgrep for satsingen innen stasjonær energi. Disse er strengere krav til nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg, energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse, konvertering til fornybar energiforsyning og kunnskap som middel for handling.

Framtidens bygg
I Framtidens byer er det lagt vekt på at byene skal være gode forbilder ved å feie for egen dør innen satsingsområdene. Gjennom satsing på Framtidens bygg er Framtidens byer en motor for utvikling av klimanøytrale byområder og arkitektur.

Prosjektene skal holde høy kvalitet, være tilpasset dagens og framtidens klima og bidra til en god byutvikling.

Pilotprosjekter i Framtidens byer skal være ambisiøse og framtidsrettede, ligge godt i forkant av dagens praksis, og fungere som en arena for å teste ut framtidens praksis, fastslår rapporten.

Og så har man tro på at gjennom prosjektene økes oppmerksomheten mot klimavennlig bygging og kompetanse og ambisjonsnivå økes i byene og byggenæringen.

Prosjektene skal generere ny kunnskap, ny teknologi og nye prosjekterings- og beregningsverktøy. Derfor, påpeker rapporten, er det utarbeidet kvalitetskriterier med veiledning som anses som dynamiske og et første steg på veien. Kriteriene er felles for enkeltbygg og områdesatsning.

Verktøy for beregning av klimagassregnskap forutsettes benyttet for pilotprosjektene.

Status per oktober 2012 er at totalt 16 prosjekter har tegnet avtaler som Framtidens bygg. Og det er gjort avtaler med tre områdeprosjekter I Trondheim, Tromsø og Sandnes. I tillegg kommer alle forbildeprosjektene og områdeprosjektene i Oslo, Bærum og Drammen som er en del av Future Built.

Ifølge rapporten er det spesielt gledelig at flere byer viser interesse for områdeprosjekter som inkluderer alle temaene i Framtidens byer. Og de fleste byene deltok høsten 2012 på en samling for alle områdeprosjektene.

Informasjon om ferdigstilte prosjekter finnes i EcoBox Prosjektdatabase, hvor prosjektene rapporterer inn for å kunne dele kunnskap gjennom de gode eksemplene.

Eksisterende bygningsmasse
Mange av byene er kommet langt i arbeid med en energieffektiv drift i eksisterende bygg. Dette gjøres blant annet gjennom systematisk arbeid med energiledelse, energioppfølging og enøk-tiltak.

Nettverkssamlinger i 2011 og 2012 har rettet økt oppmerksomhet på eksisterende bygg og energibruk i drift. I forbindelse med ny standard for energiledelse har dette tema vært grundig belyst med eksempler fra offentlige virksomheter og næringsliv.

Gjennom nettverkssamlinger belyses tema og eksempler som bidrar til læring mellom byene. Våren 2012 ble det arrangert en nettverkssamling om LED-lys sammen med Lyskultur og en befaring til et eksisterende kontorbygg som har  spart 40 % energi, på å gjøre tiltak på lysstyring.

Byene har iverksatt tiltak for å redusere bruken av fossile brensler til oppvarming og øke andelen fornybar energi. Alle byene har fjernvarmeanlegg med planer for videre utbygging.

Det har blant annet på nettverkssamling i Bergen blitt presentert et nytt anlegg for energiforsyning fra biogass i Rådalslien.

Gjennom nettverkssamlinger bygges kompetanse i kommunene som gjør de bedre rustet til å feie for egen dør.

Samlinger arrangeres i tett samarbeid med aktører som Enova. I 2012 har byene fått presentert resultater fra de store potensial og barrierestudiene som har blitt utført på oppdrag fra Enova, ifølge rapporten.

Verktøy
Klimagassbudsjettering i nybygg og klimagassregnskap i drift er verktøy som har stor betydning for å måle effekten av tiltak.

Høsten 2012 kommer versjon 4 av klimagassregnskap.no som brukes i Framtidens bygg. Gjennom et oppdrag for Vestregionen, har Framtidens byer støttet utarbeidelse av maler for klimagassregnskap
for kommunale virksomheter.

Framtidens byer er ikke noe formelt beslutningsorgan. Programmet erstatter ikke ordinære administrative og politiske prosesser og organer, men må sees som et supplement til disse.

Forord skrevet av fire ministre; Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell,  Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete, Olje- og energiminister Ola Borten Moe og Samferdselsminister Marit Arnstad.

De skriver blant annet at byer og tettsteder skal være gode å bo i, ha ren luft, effektive avfallsløsninger, gode miljøvennlige boliger, sikker tilgang til energi, skape trivsel og gi tilgang til gode friluftsmuligheter.

Hensikten med rapporten er å beskrive noen av tiltakene og resultatene fra programmet og beskrive og vurdere utfordringene i programmets siste fase frem til 2014.

Rapporten kan lastes ned her eller bestilles hos Klima- og forurensingsdirektoratet bestilling@klif.no