Da det ble besluttet at kommunene Fet, Skedsmo og Sørum skulle bli til Lillestrøm kommune, startet samtidig arbeidet med å finne et felles toppsystem som overvåket og fjernstyrte driften av de rundt 100 kommunale byggene. Etter en omfattende behovsanalyse og anbudsrunde, var det Drammen-baserte Powertech Engineering som vant oppdraget.
– De løste forespørselen på fremragende vis, sier Roger Pettersen og Steinar Løvstad, henholdsvis avdelingsingeniør og overingeniør ved Eiendomsdrift i Lillestrøm kommune, til ITB Aktuelt.

Etter å ha sjekket i markedet hva som var mulig å få levert – blant annet ved å se til Drammen Eiendom og Ullevaal sykehus, som har vært i en tilsvarende prosess – , satte de seg ned for å diskutere hva de hadde behov for og hva et toppsystem skulle løse for dem. I tillegg til overvåkingen, skulle det også resultere i lavere driftskostnader. Det betinget allianse med en dyktig og framoverlent leverandør av toppsystem.

Det var imidlertid ikke så enkelt som de kanskje hadde sett for seg.

– Vi fant ut underveis at det som kalles toppsystem i dag i markedet egentlig ikke var et toppsystem. Det er litt begrepsforvirring rundt hva som egentlig er SD-anlegg og hva som er toppsystem, forteller Pettersen.
Ba noen om et SD-anlegg, mener de automatikk. Ba de om et toppsystem, mener de et SD-anlegg.
Vår tolkning er at SD-anlegget er den lokale grafiske plattformen for (over)styring av funksjoner på bygget, mens toppsystemet skal overvåke SD-anleggene og være mer en plattform for status og analyse.
Det er også viktig å påpeke at et SD-anlegg ikke er et automatikkanlegg. SD-anlegget er kun et grafisk grensesnitt. Automatikken skal være helt autonom og fungere uavhengig av SD-anlegget.

– Det skal være klare skiller mellom automatikk, SD-anlegg og toppsystem. Men jeg føler noen ganger at det er en eneste stor suppe i forhold til hva man oppfatter som er det ene eller det andre.

Spesiell konkurranse
For å spisse konkurransen mot de riktige leverandørene, inviterte kommunen først til åpen leverandørkonferanse hvor hver enkelt fikk tilmålt tid til presenterte seg selv og hva de kunne tilby. Deretter var det satt av tid til spørsmålsrunde og diskusjoner.

– Først da denne var gjennomført, lagde vi konkurransegrunnlaget. For da visste vi hva markedet kunne levere, sier Løvstad.

– Vi la noen generelle krav og føringer, men først og fremst fortalte vi om våre ønsker og behov. Så var det opp til den enkelte hvordan de eventuelt tenkte å løse disse, det være seg om de allerede hadde en utviklet løsning eller om de måtte utvikle en. Og noen erkjente allerede på det tidspunktet at de ikke hadde så mye å tilby. I utgangspunktet var dette en konkurranse alle relevante bedrifter kunne delta på, supplerer Pettersen, og forteller at pris var bare vektet 20 prosent i konkurransen.

Tre kandidater i finalen
Til slutt plukket de ut tre kandidater til en finalerunde, som presenterte det produktet de mente de skulle levere.

– Vi stilte deretter spørsmål, hvoretter de fikk en «hjemmelekse» for å justere seg inn ytterligere i forhold til våre behov. Det var enkelte som hadde misforstått noe, men fikk da muligheter til å hente seg inn igjen. Dette var en konkurranse med forhandlinger, som en veldig nyttig øvelse.
På papiret så leverer alle omentrent likt. Men når vi går i dybden på hva de faktisk tenker seg å levere og deres tolkning av leveransen, så oppstår det fort forskjeller mellom tilbyderne. Det er disse forskjellene som er viktig å få frem i en så omfattende anskaffelse, og er det som vil være avgjørende for hvem som vinner konkurransen og hvem som ikke gjør det.

Kommunen stilte krav om at tilbyderne skulle stille med både selgere og teknisk personell i sluttrunden, slik at de også kunne stille de mer tekniske spørsmålene.

– Jeg tror det kan være en utfordring generelt i markedet at man har en kravspesifikasjon eller behovsmatrise, og tilbyderne er flinke å si «ja ja ja ja», men så ender du opp med litt annerledes produkt enn du etterspurte. Da blir ofte resultatet ikke så godt som man ønsket, og som lett fører til mange diskusjoner og krangling i etterkant. Ved å avklare forventninger og faktiske ønsker i konkurransen via forhandlinger, så blir risikoen for dette betraktelig redusert.

De presiserer at det var en tett og jevn kamp på slutten før PowerTech Engineering ble kåret som vinner. Prisen var ikke utslagsgivende, men det tekniske aspektet, understreker de.

Hjertet i systemet

– Hva kan et slikt toppsystem bidra med, og hvordan fungerer det i praksis?
Om det er snakk om 5 eller 10 bygg, har man god kontroll på det gjennom et tradisjonelt SD-anlegg med mulighet for fjernstyring via en portal. Men om vi kommer opp i 100 bygg som for vår del, og for andre kanskje 400-500 bygg, blir dette veldig mye å holde kontroll på.
I stedet for å dele opp i mindre seksjoner og ha flere mennesker til å overvåke driften, ser vi heller på totaliteten og bruker datakraft til å overvåke byggene for oss, forklarer Pettersen.

– Vi ønsker med andre ord et lag over SD-anlegget, eller et hjerte i systemet, om du vil. Med det mener jeg et system som gir full oversikt over bygningsmassen, og som fremhever det vi må ta tak i for å ha en sunn bygningsmasse. Vi skal både håndtere avvik og sørge for at energiforbruket ligger så lavt som mulig. Så en tett knytning mot EOS (energioppfølgingssystem) med øyeblikks verdier er særdeles viktig i denne sammenhengen.

Dashbord-løsning
En viktig faktor som kun PowerTech Engineering hadde en god løsning på, er en såkalt dashbord-funksjon.

– Vi vil, helt uavhengig av hvilket bygg det snakk om, kunne hente verdier fra enkeltbygg eller komponenter fordelt på alle bygg, opp på et dashbord, som er unikt for hver enkelt bruker. En drifter som har to eller tre bygg, kan hente inn elementer fra de byggene i sitt dashbord, eller noen som jobber med energi og energioppfølging i større grad kan hente energimålere og EOS-moduler fra alle bygg inn i sitt dashbord.

– Steinar og jeg som jobber mer overordnet med hele bygningsmassen, håndterer mest alarmer, hvilke ventilasjonsanlegg har gått etter midnatt eller utenom normal brukstid det siste døgnet og den type elementer. Det primære er at alle får sin unike løsning og enkelt kan tilpasse denne i ettertid, uten dyptgående opplæring. Sammenlign det gjerne med å installere en app på mobiltelefonen, så enkelt skal dashbordet være å bruke.

Ett viktig prinsipp, er at toppsystemet ikke skal styre noe. Det skal kun overvåke og passe på at alle tekniske anlegg og funksjoner fungerer som de skal. Har vi behov for å overstyre et signal eller endre på et settpunkt, så går vi inn i SD-anlegget. SD-anlegget leveres på samme plattform som toppsystemet og integrasjonen er derfor helt sømløs.

Et viktig kriterium var også at systemet skal være 100 prosent operativt via nettbrett og mobil, og at innholdet tilpasses og skaleres deretter med samme grafisk design. Hele plattformen fra Powertech Engineering har blitt utviklet med utgangspunkt i dette.

Utvikles fortløpende
De gir begge skryt til hvordan Powertech Engineering har respondert på oppdraget, og det sitter nå utviklere i Drammen som jobber med systemet daglig.

– Vi får jevnlig nye funksjoner og oppgraderinger, i tillegg har de litt større hovedmål hver måned for å sikre framdriften. Det har skjedd utrolig mye utvikling på kort tid, sier de.

– På toppsystemfunksjonene er dette et pilotprosjekt vi utvikler sammen med dem, hvor det produktet vi ender opp med er helt skreddersydd til våre behov og ønsker.

De gir samarbeidspartneren også honnør for den raske responstiden.

– Jeg hadde et ønske om å få endret litt på grafikken, og det gikk ikke lang tid før de hadde endret på denne og rullet den ut på alle bygg tilknyttet systemet. Vi sitter ikke med fasit på alt, vi må se hvordan ting fungerer, tilpasse og gjøre endringer underveis. Powertech er veldig på ballen og interessert i å utvikle det vi vil ha. Det er en befrielse å slippe å vente på at en utvikler i Tyskland eller USA skal sette seg ned og prioritere en lilleputt fra Norge.

– Her sitter vi tett på utvikling, har møte annenhver uke med utviklingssjefen og prosjektlederen for å sikre både framdriften og at vi får den løsningen vi er ute etter.

IT-plattform
Hele systemet er bygd på en IT-plattform, hvor alle moduler er kontainer-basert, på samme måte som apper i mobiltelefoner. Det vil si at det er et «operativsystem» i bakkant, så laster du inn apper basert på funksjonene som tilføres systemet. Har du et ventilasjonsanlegg, laster du ned en «ventilasjonsapp» til bygget når dette integreres og ventilasjonsanlegget kan bli integrert på noen sekunder i stedet for å bruke flere timer og dager på dette.

– Hvert enkelt bygg er også sin egen kontainer, som sikkerhetsmessig betyr at om du har tilgang til ett bygg, så er det fysisk adskilt fra et annet bygg i systemet. Du har dermed mye høyere sikkerhetsnivå på det, selv om det ikke er noe vi merker noe til i hverdagen. Men for de som er opptatt av sikkerhet, så vil dette være et veldig godt og trygt alternativ.

Får tidlig varsel
Systemet gir oss også tilgang til å få tidlig varsel ved avvik, og han gir følgende eksempel:

– Si at vi ønsker å ha  22 grader på et sykehjem. Om temperaturen synker under det definerte nivået, får vi et varsel som gjør at vi kan rette det før brukerne merker noe som helst. Det er ikke tid til å overvåke alle byggene 24-7, derfor må vi få et varsel når det blir avvik. Alle slike behov vil bli en del av det ferdig utviklede systemet, og målet er også å få inn kunstig intelligens i systemet.

– Mange bruker ufattelig mange timer i uka på ting en datamaskin kan gjøre for oss, påpeker Pettersen, som ikke er i tvil om at redusert tidsbruk vil frigjøre årsverk. Dette, sammen med redusert energiforbruk, gjør at investeringen vil være tjent inn etter få års bruk.

Hvem skal gjør hva
Hvem som skal gjøre hva i forhold til feil og avvik, avhenger av hvilken feil som oppstår og hvilken kompetanse man besitter.

– Er det litt mer avanserte ting, drar gjerne vi to ut og bistår. Har vi ikke tid og det må fagpersonell inn for å utbedre det, bestilles det eksternt. Gjennom informasjon i FDVU-plattformen hos oss, bestiller vi håndverkere basert på oppdragstekst. Målet er at toppsystemet skal bli sydd sammen med dette, slik at vi i framtiden via mobilen bare kan trykke «bestill», så ordner systemet resten. Det er en stund til vi er der, men det er helt klart et mål å nå det nivået.

Annen angrepsvinkel
Det er liten tvil om at Lillestrøm kommune har tatt tak i sine utfordringer på en noe utradisjonell måte. Pettersen og Løvstad mener de vil ligge langt framme på det teknologiske når systemet er ferdig utviklet.

– Ja, vi prøver å være veldig framoverlent. Vi har ikke kjøpt et system som har vært på markedet de siste 10-20 årene. Vi har et system som blir utviklet av mennesker med IT- bakgrunn. De har hatt tilsvarende systemer i IT-verden i alle år, men som byggautomasjon-verden ikke har vært borte i før. Så dette er på mange måter upløyd mark!

De legger ikke skjul på at de fikk kritikk av en ITB-aktør da konkurransen ble utlyst, som mente at var det en «bingokonkurranse».  Det mener Pettersen og Løvstad er et symptom på at mange har sovet i timen.

– Det er nok noen som fikk litt hakeslipp og tenkte «hva skjer nå», men framtiden er her nå. Man kan ikke levere det samme produktet som man leverte for 10 år siden. Mange aktører har nok sovet litt for lenge, fordi bransjen har akseptert at det er dette man får. Flere føler nok nå at blir tatt litt å senga og plutselig må kaste seg rundt og investere i utvikling.

– Dette er en bransje hvor utvikling alltid har vært nedprioritert eller outsourset, konkluderer han.