VVSforum har fulgt debatt og uttalelser i media rundt nettopp inneklima i det bygget som har skapt en opphetet meningsutveksling, nemlig Lambda, tegnet av den spanske arkitektkontoret Herreros Arquitectos. Pengespørsmålet og beliggenheten har tatt det meste av spalteplassen, men det er fagfolk som også påpeker at inneklimaet i et slikt bygg er uhyre komplisert for å gi riktig stabilitet for skjøre kunstverk.

Allerede 1. mars skrev Jeremy D. Hutchings, førsteamanuensis og Erling Skaug, professor emeritus, begge ved Universitetet i Oslo, en artikkel i Aftenposten at stabilt inneklima er vesentlig for bevaring av kunstverk.

De skrev videre, sitat; ”Siden 1950-årene har museer søkt å oppnå dette med mekanisk klimakondisjonering. Norsk og internasjonal erfaring viser at klimaanlegg er komplisert i bruk og til dels upålitelige. Svikt vil før eller siden inntreffe og gi brudd på en kunstig opprettholdt stabilitet. Slike brudd kan bli mer ødeleggende enn om museet hadde vært uten klimatisering. Bygningskonsepter som er avhengige av dette er uegnet som museer. Signalbygget Lambda som stadig var på skissestadiet da byrådet avbrøt forprosjekteringen i fjor høst, var helt avhengig av et omfattende og komplisert system av flere separate anlegg”.

De påpekte at klimaanlegg er ressurskrevende, med høyt energibruk og behov for kontinuerlig ettersyn. Energi blir stadig dyrere. Og fortsatte: ”Generelt er drift og vedlikehold lavt prioritert i offentlige budsjetter, særlig for kulturinstitusjoner, jf. Munch-museets tilstand i dag. Samlingenes bevaring blir dermed dobbelt utsatt”.

Hutchings og Skaug hevdet at problematikken kan bare løses ved at bygningen systematisk planlegges som et lavenergibygg, også kalt passivhus. Bortsett fra isolasjon og få vindusåpninger bør minst mulig av husets ytterflate eksponeres for skiftningene i klimaet utenfor.

Nå har malerikonservator Lone Ørskov konservator ved Folkemuseet benyttet Klassekampen som talerør for sitt syn og sier til avisen at Lambda er uegnet som museumsbygg - og vil gjøre det enormt dyrt å bevare Munchs kunst.

- Hvis Oslo kommune vil velge et lekkert bygg over et godt museumsbygg, så må man også være villig til å bruke flere penger på å bevare maleriene, sier hun.

Sjefkonservator Frederikke Bang Lysgård er like krass, og sier:

- Men man burde nå bygge et museum som er gjennomtenkt i valg av materiale og form slik at Munch får et bygg som museet kan leve med i lang tid.

Slik Lambda-planene ser ut i dag, vil driftskostnadene for å ivareta kunsten bli skyhøye, hevder konservatorene.

- Malerier er en gjenstandsgruppe som krever svært stabilt inneklima med spesielle luft- og lysforhold. Munch-museet har også en veldig skjør samling, som ikke tåler spesielt mye, sier malerikonservator Ørskov.

Det foreslåtte Lambda-bygget vil ikke tilby noe av dette, mener de. Fasaden er laget av glass, som slipper varmen ut om vinteren og inn om sommeren. De mange heisene i det høye bygget vil også gjøre luftreguleringen vanskeligere. I tillegg gjør glass det vanskeligere å skaffe de riktige lysforholdene for å bevare malerier.

En tredje av fagfolkene ved Folkemuseet, metallkonservator Jan Petter Brennsund, sier til Klassekampern at i Norge er det en svært dyr affære å ivareta kulturgjenstander. Vi har værvariasjoner som gir store utfordringer. Blir Lambda-planene satt ut i livet, vil det trengs dyrt utstyr for å regulere fuktnivå, temperatur og lysforhold i museumsbygget.

Konservatorene mener museet burde bygges med bærekraftige materialer som hjelper til med å regulere inneklimaet.

- Tykke vegger er uansett det beste i et museum. Men enkelte byggematerialer, som teglstein, kan ta opp og avgi fuktighet, og da sparer man store kostnader ved å slippe å gjøre det maskinelt, sier Brennsund.

I de fleste nye museer som bygges i dag, prøver man å bygge etter energibygg-standarder. Nye Astrup Fearnley er et energibygg, men er gradert i klasse C fordi det har glasstak og ikke bruker fjernvarme.

- Enten må man ha maskiner som kontinuerlig jobber for å holde den samme temperaturen, eller så må man ha et rom som er godt isolert. Energibygg er ofte dyrere å bygge, men de er vesentlig billigere i drift, sier sjefkonservator Bang Lysgård.

Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter og svoren Lambda-tilhengar, sier i en annen artikkel i Klassekampen at hun tror ikke et lavt museum ville gjort luft- og klimautfordringene mindre.

- Tro meg, et lavt museum gir minst like store utfordringer. Når bygget er langt og spredt, trengs flere anlegg for å regulere lufta rundt i museet. I Lambda derimot kan du ha et sentralanlegg i bunn av bygget. Det er mer økonomisk, seier hun.