Rottene som har tilhold i avløpssystemene over hele landet, lever utelukkende av fett og matrester vi heller ut i vasken eller toalettet.

– Hadde alle vært flinke til å kaste matavfall og fett der det hører hjemme, ville vi vært spart for de enorme fettansamlingene i rørnettet som holder liv i store kolonier med rotter, sier overingeniør Vivi Paulsen i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Sannsynligvis er det over 120 000 rotter i avløpsnettet i Oslo, Asker og Bærum, ifølge Paulsen. Rottene finner tilstrekkelig med føde i rørene til å leve kun der, de behøver ikke gå på matjakt andre steder.

Mer julefett
Julen er høysesong for fett i avløpsrørene.

– Tidligere så vi en økning av fettutslipp fra restaurantene i desember. Nå kommer det mye fett fra privatboliger også. Problemene starter flere uker før jul, sier Paulsen.

Dette kan tyde på at mange koser seg med billig juleribbe lenge før jul, og at mye av fettet som er til overs går rett i avløpet og ikke i søpla, der det hører hjemme.

– Når fettet kommer ut i ledningsnettet, stivner det i rørene, slik at de kan blokkeres. Da har man et problem, sier rørleggermester Roger Kjær i Varme & Bad Gustavsen VVS.

Tette rør må spyles rene. I verste fall må rør ut fra boliger byttes. For skattebetalerne betyr det høyere vann- og avløpsregninger. Skjer skaden på det private nettet, kan du risikere å måtte betale hele utbedringen selv, særlig om rørene er gamle.

Alle rammes
Kaldt vintervær de siste ukene har gjort problemene større. Lav temperatur gjør at fett stivner raskere i ledningsnettet.

– Mange rør fra eldre boliger er underdimensjonert. Er de laget av støpejern, tettes de raskt av fett, spesielt når det er kaldt, sier Roger Kjær.

Rotteplager og tette avløpsrør er langt fra bare et storbyfenomen, men noe som rammer ni av ti kommuner, ifølge bransjeforeningen Norsk Vann.

– Med mindre fett i avløpene ville rottebestanden regulert seg selv, og kommunene hadde sluppet å bruke store summer på rensing. Målinger vi gjorde i fjor viste at hver innbygger i Oslo, Asker og Bærum helte ut en kilo fett i løpet av året, forteller overingeniør Vivi Paulsen i Oslo kommune.

Gode råd
Ifølge Varme & Bad er det blitt et problem at flere heller ut matolje, som for eksempel frityrolje, i kjøkkenvasken.

– Mange har fått seg frityrkoker hjemme, og vi måtte nettopp ut på en jobb der frityroljen hadde klumpet seg og blokkerte avløpsrøret, sier rørleggermester Roger Kjær.

På nettstedet fettvett.no kan du se hvordan det ser ut inne i rørene og hvordan rottene lever. Det får du også gode tips om hva du skal gjøre av matfett.

Fra stekepannen tørker man ut fettrester med kjøkkenpapir. Fett fra ribbe og pinnekjøtt stivner når det blir avkjølt. Da kan man skrape det ut og kaste det i avfallet.

Usaltede fettrester etter julebaksen, som delfiafett og smult, egner seg ypperlig som fuglemat. Fete supperester kan man helle i en tom melkekartong, teipe igjen toppen og kaste i restavfallet.

Pålegg
I motsetning til de tusen hjem har alle virksomheter som tilbereder mat for salg, inkludert institusjonskjøkken og kantiner krav om installering av fettutskiller.

- Vi leverer årlig 500 fettutskillere og har sett at kommunene har blitt mer oppmerksomme på problemene med fett fra kommersielle kjøkken. Med befolkningens økende bruk av oljer i matlaging kunne det vært vurdert å installere fettutskillere i større boligenheter, sier Jon Petter Martinsen ved Odin Maskin i Fredrikstad
 
Martinsen sier at det fortsatt er restauranter, cafer, gatekjøkken og lignende som ikke har fettutskiller, men som vil få pålegg om å installere.
- Kommunene sliter med at spillvannsledninger gjentettes av for mye fett og ser viktigheten av å kreve fettutskiller. Men det er da også meget viktig å passe på at fettutskillere blir tømt regelmesssig. En del kommuner krever nå at fettutskiller skal tømmes 4 ganger pr. år forteller Martinsen