Per Thomas Johnsen lå lenge i koma etter en ulykke med sidecrossvogn på Rudskogen. Ingen visste hvor store hodeskader han hadde fått, eller om han kom til å overleve. Ett år etter ulykken har han lært seg å gå og snakke på nytt. Drømmen er å jobbe som rørlegger igjen.
Tilstanden var kritisk og jeg hadde fått en blødning i hodet, flere blødninger i hjernen, knust kinnbein og kjeve, knekt nese og beinstrukturen rundt øynene, og punktert den ene lungen. I tillegg skadet jeg menisk, leddbånd og korsbånd i høyre kne, forteller Per Thomas Johnsen i Rørkjøp-bedriften PT rørleggerservice.
Per Thomas Johnsen[/caption]
25. september var det ett år siden rørleggeren kjørte sidevogncross som resulterte i den fatale ulykken. Frem til da levde han og familien et vanlig familieliv.
Det var kona mi som fikk sjokkbeskjeden om at jeg var operert i hodet og lagt i koma. Hun var i ferd med å legge våre to små barn, som da var 6 måneder og 2 år, når telefonen ringte.
Når man får en slik telefon tenker man ikke klart, men spørsmålene fyller hodet; kommer Per Thomas til å overleve? Og hvis han overlever, hvordan vil resten av livet bli? Den første tiden i uvisshet var helt uvirkelig vond og jeg vet nesten ikke hvordan vi klarte å komme oss gjennom den, men i slike situasjoner ser man hvor sterk man kan være for de man er glad i, sier Karoline.
Saken fortsetter under bildet:
En fin høstdag i 2019 skulle endre livet til den 32-årige rørleggeren Per Thomas Johnsen i Rørkjøp-kjeden. Rørleggerbilen kom hjem igjen, men det gjorde ikke Per Thomas før mange måneder senere.
Hans kone Karoline har stått støtt ved hans side hele veien. Her avbildet på deres bryllupsdag.[/caption] Per Thomas ser bort på Karoline og blikket sier mer enn ord. Hva hun har måttet tåle og hvor sterk hun har vært, er helt ubeskrivelig. Veien tilbake Etter lang tid i koma, våknet Per Thomas sakte opp. Han måtte lære seg å sitte, stå og gå på nytt. Han måtte lære seg å prate på nytt og han måtte lære seg å gå på do på nytt. Han var i en posttraumatisk forvirringsfase i flere måneder etter oppvåkningen og hadde ingen anelse om hvor han var, hvem han var, hva han jobbet med eller hvor han bodde. Han hadde dager hvor han husket noe og kjente igjen familien, men han hadde også dager hvor alt var ukjent. Han måtte hvile ofte, og familien kunne besøke han i maksimalt 5 minutter per dag. Da Per Thomas klarte å puste selv, spise selv og si noen få ord, ble han flyttet til Sunnaas rehabiliteringssykehus for videre oppfølging. Der ble han værende i tre måneder. Først den tredje måneden var han endelig i stand til å tåle den gledelige påkjenningen ved at barna besøkte ham, forteller Karoline. Barna bringer med seg håp, glede, kjærlighet og uendelig mye omsorg. Det har hjulpet meg mye i denne tiden, sier Per Thomas.
Per Thomas måtte lære seg å sitte, stå og gå på nytt. Han måtte lære seg å prate på nytt og han måtte lære seg å gå på do på nytt. Nå trener han hver dag for å komme tilbake til jobben han er så glad i og Rørkjøp-kjeden.[/caption]
Husker du noe av hva som skjedde når ulykken inntraff?
Jeg husker adrenalinet pumpe, sanden som kilte i kinnene og musklene som jobbet. Jeg husker jeg tenkte at makkeren min hadde full kontroll. Så satt jeg fast kneet, alt gikk så fort og så kom hoppet... Etter det husker jeg ikke så mye, men jeg har blitt fortalt at jeg ble hentet med redningshelikopter. Det er lett å være etterpåklok, men jeg har ikke hatt en følelse av befrielse siden før den siste svingen, men følelsen av å være fanget har ofte vært tilstede det siste året.vJeg har skadet hjernen, men ikke den delen av hjerne som suger etter fart og spenning. Jeg tror egentlig ingen som ikke føler på denne spenningen kan forstå hvorfor så mange driver med risikosport. For oss som gjør det, er det en viktig del av det å leve og føle at vi lever.
Fra rørlegger til influencer?
Etter tre måneder kom Per Thomas hjem til familien og fortsatte rehabiliteringen hjemme i Sarpsborg. Han får hjelp av ergoterapeut, fysioterapeut, logoped og psykolog. Sakte men sikkert jobber hjernen seg tilbake, men ingen vet sikkert hvordan fremtiden vil bli.
Vi har akseptert at jeg ikke vil kunne jobbe som rørlegger på mange år. Det er tungt. I august fikk jeg flere epileptiske anfall som følge av hjerneskaden og dette ble en stor nedtur i fremgangen. Jeg har lengtet etter å kunne kjøre rørleggerbilen igjen, men det ble utsatt ett år til. Nå er rørleggerbilen lagt ut for salg, det i seg selv er en stor sorg. Det er utrolig hvor mange følelser man kan knytte til en kassebil! Men vi ønsker å bruke vår erfaring med det som har skjedd oss, og veien tilbake, til noe positivt, sier Per Thomas.
Vi ønsker å kunne bidra til å hjelpe andre i lignende situasjoner, eller andre som opplever tunge ting i livet, til å klare å se hvordan man kan bygge seg opp igjen, forteller Karoline. Hun jobber til vanlig i barnehage, men med to små barn og en mann som trenger mye ekstra hjelp, ble det for tungt å fortsette å jobbe i omsorgsyrke. Vi må rett og slett finne oss et nytt levebrød. Vi har derfor nå opprettet kontoen #deterforsentaasnu på Instagram. Her deler vi oppdateringen på godt og vondt fra hverdagen. Klarer vi å bygge opp denne kontoen så kan det kanskje bli noe å leve av sammen med andre aktiviteter som for eksempel foredrag. Fortsatt er vi bare i planleggerfasen, men det er godt å ha noen positive prosjekter å tenke på og planlegge for livet fremover.
Pappa hver dag = lykke
Før jul venter nye operasjoner og vi har mange utfordringer foran oss, men Per Thomas lever, PT rørleggerservice er ikke lagt ned og vi har to nydelige barn som gjør livet godt, sier Karoline. Det å se pappa hver dag er hverdagslykke på sitt beste.
Nå er det over ett år siden jeg la rør. Vi savner den vanlige og hektiske hverdagen når vekkerklokka ringte 05.50 og frokosten ble tatt i bilen. Første stopp var grossisten, og med en kaffekopp i hånden kjørte jeg videre til første kunde på listen. Jobben var allsidig og jeg elsket den. Jeg dro alltid hjem for å spise middag med familien og leke litt med barna før jeg ofte dro ut igjen på jobb når ungene var i seng, forteller Per Thomas. Han blir litt stille, leter etter ordene og fortsetter.
En dag, langt der fremme, så skal jeg jobbe som rørlegger igjen! For jeg har verdens beste jobb!
Følg historien til Per Thomas (PT) og Karoline på Instagram #deterforsentaasnu
Per Thomas Johnsen[/caption]
25. september var det ett år siden rørleggeren kjørte sidevogncross som resulterte i den fatale ulykken. Frem til da levde han og familien et vanlig familieliv.
Det var kona mi som fikk sjokkbeskjeden om at jeg var operert i hodet og lagt i koma. Hun var i ferd med å legge våre to små barn, som da var 6 måneder og 2 år, når telefonen ringte.
Når man får en slik telefon tenker man ikke klart, men spørsmålene fyller hodet; kommer Per Thomas til å overleve? Og hvis han overlever, hvordan vil resten av livet bli? Den første tiden i uvisshet var helt uvirkelig vond og jeg vet nesten ikke hvordan vi klarte å komme oss gjennom den, men i slike situasjoner ser man hvor sterk man kan være for de man er glad i, sier Karoline.
Saken fortsetter under bildet:
En fin høstdag i 2019 skulle endre livet til den 32-årige rørleggeren Per Thomas Johnsen i Rørkjøp-kjeden. Rørleggerbilen kom hjem igjen, men det gjorde ikke Per Thomas før mange måneder senere.Hans kone Karoline har stått støtt ved hans side hele veien. Her avbildet på deres bryllupsdag.[/caption] Per Thomas ser bort på Karoline og blikket sier mer enn ord. Hva hun har måttet tåle og hvor sterk hun har vært, er helt ubeskrivelig. Veien tilbake Etter lang tid i koma, våknet Per Thomas sakte opp. Han måtte lære seg å sitte, stå og gå på nytt. Han måtte lære seg å prate på nytt og han måtte lære seg å gå på do på nytt. Han var i en posttraumatisk forvirringsfase i flere måneder etter oppvåkningen og hadde ingen anelse om hvor han var, hvem han var, hva han jobbet med eller hvor han bodde. Han hadde dager hvor han husket noe og kjente igjen familien, men han hadde også dager hvor alt var ukjent. Han måtte hvile ofte, og familien kunne besøke han i maksimalt 5 minutter per dag. Da Per Thomas klarte å puste selv, spise selv og si noen få ord, ble han flyttet til Sunnaas rehabiliteringssykehus for videre oppfølging. Der ble han værende i tre måneder. Først den tredje måneden var han endelig i stand til å tåle den gledelige påkjenningen ved at barna besøkte ham, forteller Karoline. Barna bringer med seg håp, glede, kjærlighet og uendelig mye omsorg. Det har hjulpet meg mye i denne tiden, sier Per Thomas.
Per Thomas måtte lære seg å sitte, stå og gå på nytt. Han måtte lære seg å prate på nytt og han måtte lære seg å gå på do på nytt. Nå trener han hver dag for å komme tilbake til jobben han er så glad i og Rørkjøp-kjeden.[/caption]
Husker du noe av hva som skjedde når ulykken inntraff?
Jeg husker adrenalinet pumpe, sanden som kilte i kinnene og musklene som jobbet. Jeg husker jeg tenkte at makkeren min hadde full kontroll. Så satt jeg fast kneet, alt gikk så fort og så kom hoppet... Etter det husker jeg ikke så mye, men jeg har blitt fortalt at jeg ble hentet med redningshelikopter. Det er lett å være etterpåklok, men jeg har ikke hatt en følelse av befrielse siden før den siste svingen, men følelsen av å være fanget har ofte vært tilstede det siste året.vJeg har skadet hjernen, men ikke den delen av hjerne som suger etter fart og spenning. Jeg tror egentlig ingen som ikke føler på denne spenningen kan forstå hvorfor så mange driver med risikosport. For oss som gjør det, er det en viktig del av det å leve og føle at vi lever.
Fra rørlegger til influencer?
Etter tre måneder kom Per Thomas hjem til familien og fortsatte rehabiliteringen hjemme i Sarpsborg. Han får hjelp av ergoterapeut, fysioterapeut, logoped og psykolog. Sakte men sikkert jobber hjernen seg tilbake, men ingen vet sikkert hvordan fremtiden vil bli.
Vi har akseptert at jeg ikke vil kunne jobbe som rørlegger på mange år. Det er tungt. I august fikk jeg flere epileptiske anfall som følge av hjerneskaden og dette ble en stor nedtur i fremgangen. Jeg har lengtet etter å kunne kjøre rørleggerbilen igjen, men det ble utsatt ett år til. Nå er rørleggerbilen lagt ut for salg, det i seg selv er en stor sorg. Det er utrolig hvor mange følelser man kan knytte til en kassebil! Men vi ønsker å bruke vår erfaring med det som har skjedd oss, og veien tilbake, til noe positivt, sier Per Thomas.
Vi ønsker å kunne bidra til å hjelpe andre i lignende situasjoner, eller andre som opplever tunge ting i livet, til å klare å se hvordan man kan bygge seg opp igjen, forteller Karoline. Hun jobber til vanlig i barnehage, men med to små barn og en mann som trenger mye ekstra hjelp, ble det for tungt å fortsette å jobbe i omsorgsyrke. Vi må rett og slett finne oss et nytt levebrød. Vi har derfor nå opprettet kontoen #deterforsentaasnu på Instagram. Her deler vi oppdateringen på godt og vondt fra hverdagen. Klarer vi å bygge opp denne kontoen så kan det kanskje bli noe å leve av sammen med andre aktiviteter som for eksempel foredrag. Fortsatt er vi bare i planleggerfasen, men det er godt å ha noen positive prosjekter å tenke på og planlegge for livet fremover.
Pappa hver dag = lykke
Før jul venter nye operasjoner og vi har mange utfordringer foran oss, men Per Thomas lever, PT rørleggerservice er ikke lagt ned og vi har to nydelige barn som gjør livet godt, sier Karoline. Det å se pappa hver dag er hverdagslykke på sitt beste.
Nå er det over ett år siden jeg la rør. Vi savner den vanlige og hektiske hverdagen når vekkerklokka ringte 05.50 og frokosten ble tatt i bilen. Første stopp var grossisten, og med en kaffekopp i hånden kjørte jeg videre til første kunde på listen. Jobben var allsidig og jeg elsket den. Jeg dro alltid hjem for å spise middag med familien og leke litt med barna før jeg ofte dro ut igjen på jobb når ungene var i seng, forteller Per Thomas. Han blir litt stille, leter etter ordene og fortsetter.
En dag, langt der fremme, så skal jeg jobbe som rørlegger igjen! For jeg har verdens beste jobb!
Følg historien til Per Thomas (PT) og Karoline på Instagram #deterforsentaasnu
