Riksantikvaren har på oppdrag fra Miljøverndepartementet sett nærmere på mulighetene for bevaring av høyblokka og Y-blokka i regjeringskvartalet. Riksantikvarens rapport som ble levert 10. oktober anbefaler bevaring.

- I forbindelse med denne rapporten ble Rambøll engasjert av Riksantikvaren, for blant annet å belyse hva man kan oppnå av energistandard og energimerke ved en rehabilitering, sier Fred Solvik, seksjonsleder for Bygningsfysikk og tilstandskartlegging i Rambøll i en nyhetsartikkel på selskapets egen nettside.

I konseptvalgutredningen for regjeringskvartalet som ble levert i sommer, er det presentert en klimagassberegning for høyblokka i klimagassregnskap.no som konkluderer med at rehabilitering til passivhusnivå kommer klart best ut i et 60-års perspektiv. Nybygg på passivhusnivå kommer nest best ut.

Passivhusnivå mulig
Rambølls konklusjon er klar: Det er fullt mulig å oppnå passivhusnivå både for høyblokka og Y-blokka. Man kan kompensere for kuldebroene i fasaden ved å ha en god lufttetthet og god varmegjenvinning på ventilasjonsanlegget. Konklusjonen er underbygget med en energiberegning av høyblokka. Beregningen viser også at bygget kan oppnå energiklasse B med fjernvarme som energiforsyning (med annen energiforsyning kunne også energimerke A ha vært innenfor rekkevidde).

- Vi ser ingen forhold ved Y-blokka som gjør at den ikke kan oppnå samme energistandard og energimerke, sier Tor Arvid Vik, rådgiver i seksjon VVS i Rambøll.

Varmeisolasjon og lufttetthet
Når det skal settes inn vinduer, er merkostnaden fra vinduer som tilfredsstiller dagens energikrav til «passivhusvinduer» ikke så stor. Passivhusvinduer har blitt mer og mer vanlig ved rehabilitering og i nybygg. De består av tre lag glass og isolert karm, i tillegg til lavemisjonsbelegg på glassene og gass i hulrommet som også dagens 2 lags vinduer har.

- Det forventes at vinduene må ha sikkerhetsglass, som for mange produsenter kan være en utfordring for 3 lag glass på grunn av stor tykkelse, men dette vil la seg løse, sier Vik.

På grunn av vernehensyn kan ikke fasadene isoleres på utsiden. De kan derfor isoleres på innsiden med cirka 250 mm. Såpass tykke vegger vil «stjele» en del golvareal i forhold til tidligere. Dette kan unngås ved bruk av for eksempel vakuum-paneler i yttervegger, som oppnår samme varmetap som tradisjonell isolasjon med cirka 1/5 av tykkelsen.

- Overslagsberegninger viser at dette sannsynligvis vil være lønnsomt dersom man tar hensyn til byggekostnader eller leieinntekter for det økte arealet. Slankere fasader vil dessuten gi mer dagslys og bedre utsyn, sier Vik.

Det er god plass til 300-400 mm tilleggsisolering av tak, som må til for å oppnå passivhusnivå.

Høyblokka har stort varmetap gjennom dårlig isolert betong og dekker som går ubrutt ut gjennom klimaskallet. Varmetapet kan reduseres vesentlig og komforten kan økes ved å isolere dem på oversiden og undersiden i 1-2 meter bredde langs fasaden. For å unngå å stjele av allerede begrenset etasjehøyde, kan man fjerne påstøp av Leca på oversiden og legge inn vakuum-paneler og ny påstøp oppå. Ved bruk av vakuum-paneler kan også betongsøyler mellom vinduer isoleres godt, uten at det går på bekostning av glassareal og dagslysforhold.
Uønskede luftlekkasjer kan gi et vesentlig økt energiforbruk og kan være en utfordring i mange rehabiliteringsprosjekter.

- Høyblokkas enkle form bidrar imidlertid til at lufttetthet på passivhusnivå vurderes som uproblematisk. Dette forutsetter gode gjennomtenkte detaljer og overganger mellom konstruksjoner og materialer, samt god utførelse, sier Solvik.

Ventilasjon og tekniske installasjoner
For å kunne rehabilitere høyblokka til TEK10- eller passivhusnivå vil et balansert mekanisk ventilasjonsanlegg med tilstrekkelig kapasitet, lavt trykkfall, god varmegjenvinning og god behovsstyring, være avgjørende. Dette innebærer vesentlig større plass til tekniske rom, og større og flere sjakter enn i eksisterende bygg. Den lave romhøyden på 2.7 meter, og særlig de langsgående dragerne som er enda lavere, er en utfordring som gjør det krevende å få frem ventilasjonskanaler til kontorarealene langs fasadene.

- Det er flere måter å løse dette på. Vår vurdering er at den beste måten, som også kan gjennomføres uten å senke romhøyden i fasadesonene, er å benytte tilluftsventiler som blåser luften inn horisontalt, forlenge fronten på tilluftsventilene og plassere dem under dragerne, sier Solvik, som fortsetter:

- Man vil da unngå å føre ventilasjonskanaler under dragerne for å få luften ut i kontorarealene i fasadesonene fra sjaktene i midtsonen .

Fremføring av vannbåren varme, sprinkling, støvsugeranlegg samt strøm og data, vil også være fullt mulig å integrere uten å senke romhøyden i fasadesonene.

Bevaring bra for energi og klima
Riksantikvaren er klar på at høyblokka og Y-blokka i regjeringskvartalet bør bevares. Konseptvalgutredningen utelukker ikke bevaring i det konseptet de har anbefalt, og viser dessuten at rehabilitering av byggene til passivhusnivå er best med hensyn til klimagassregnskap.  
- Rambøll har vist at det er fullt mulig å rehabilitere begge byggene til passivhusnivå, sier Solvik i Rambøll-artikkelen.