Skal vi nå togradersmålet, må vi basere det meste av vårt energiforbruk på fornybare energikilder. I Norge har vi lang tradisjon for vannkraft, mens solkraft er mindre utbredt. I Norconsult har vi et eget team som jobber med solenergi. I Norconsults podcast, "Prosjektkontoret" forteller rådgiverne Alise Johannesen Hjellbrekke og Mari Lauglo oss mer om dette. Til tross for at vi ligger langt nord, er Norge godt egnet for produksjon av solenergi. Lave temperaturer og lange soldager om sommeren bidrar til at solenergiproduksjon fungerer svært godt under norske forhold. I tillegg til dette er produksjon av silisium (en sentral komponent i solcellepaneler) ved hjelp av ren norsk vannkraft, med på å redusere klima- og miljøavtrykket fra hele verdikjeden. – Selve produksjonen av strøm fra solceller er helt ren. Det er ingen andre innsatsfaktorer enn solen, og ingen utslipp eller støy fra produksjonen. Men når vi vurderer solenergianleggs totale klimaavtrykk, må vi også se på hvordan solcellepanelene er produsert og hvordan de behandles etter anleggets levetid. Dette er komplekse beregninger. Det vil være store forskjeller på hvor silisiumet til solcellepanelene er produsert og hva slags kraft solenergien erstatter, sier Alise Johannesen Hjellbrekke, rådgiver innen energi og smartteknologi i Norconsult. Det er i dag lite erfaringsgrunnlag for etterbruk eller resirkulering av solcelleanlegg, men dette er noe det forskes på for å sikre bærekraftig strømproduksjon på lang sikt. Undersøkelser viser at store deler av solcellepanelene kan resirkuleres. Kortreist strøm Det meste av energiproduksjonen fra solcelleanlegg i Norge kommer fra mindre produksjonsanlegg som forsyner bygningene de er montert på. Dette gir kortreist strøm som også kan være med på å redusere behovet for fremtidig utbygging av kraftnettet. Her er det mange muligheter både for å dekke eget behov for fornybar kraft, og for å selge overskuddskraft tilbake til kraftnettet. – I tillegg gir egen solenergiproduksjon mulighet for kortreist strøm også til turisthytter, tunneler og andre anlegg som ikke er koblet til strømnettet, eller steder det blir veldig dyrt å lage en tilkobling. Den store utfordringen her er effektiv strømlagring for solfattige perioder, sier Hjellbrekke. Må ikke være blå solceller på taket Mens mange tenker på 80-tallets hytteanlegg med blå solcellepanel på taket, har det de siste årene skjedd en rivende utvikling på feltet. Det vanligste og mest effektive er i dag matte, sorte paneler som plasseres utenpå bygget, eller som integreres i tak og/ eller fasader. – Vi har hatt stor suksess med å «lære» arkitektene vi jobber sammen med om alle mulighetene som ligger i dagens utvalg av solcellepaneler. Dagens solcellepaneler kommer i forskjellige farger og former, også gjennomsiktige. Noe av det mest spennende vi ser i dag er prosjekter der arkitektene har fullintegrert solcelleanlegget i fasaden eller taket uten at man kan se at det er solceller der. Men, ikke alle oppdragsgivere vil ha det «usynlig». For mange er det prestisje å ha et bygg der det er tydelig at det er tatt klimahensyn, for eksempel ved bruk av solceller, sier Mari Lauglo, sivilingeniør i Norconsult. I denne episoden av Prosjektkontoret tar vi et dypdykk i solenergi, og ser på ulike typer solenergi, teknologiutvikling, samspillet med arkitektene og utfordringene med å beregne det totale klimaregnestykket med solenergi. Last ned og hør episoden her: https://shows.acast.com/prosjektkontoret/solenergi