For drøyt seks år siden flyttet familien Willumsen inn i nybygd passivhus på Venstøphøgda i Skien. I løpet av 77 måneder har familien brukt 110 000 kW/h med strøm. Det gir et snitt på 17 100 kW/h i året i et hus på ca. 180 kvadratmeter boligflate.

– Da har vi ikke spart på strømmen, forteller Gert Willumsen. Vi har to jenter som dusjer minst to ganger om dagen, så det går en del energi selv om kostnadene til oppvarming av huset ikke er store. Jeg regner med at vi har spart opp mot 80 000 kroner i reduserte strømutgifter til fyring. Og så har vi ikke brukt en krone på ved.

- Hvorfor valgte dere passivhus?

– Vi syntes det var spennende, svarer Sissel Willumsen. Passivhus var noe nytt den gangen, og vi var litt nysgjerrige. Huset på Venstøp var en del av et prøveprosjekt. Byggforsk og Husbanken støttet prosjektet. Derfor ble ikke ekstrakostnadene ved å bygge passivhus store for oss.

Men jeg hadde ikke helt tro på resultatet. Jeg ville ha pipe i tilfelle vi måtte fyre med ved. Men det har jeg angret på. Pipa er bare i veien. Vi har aldri vurdert å kjøpe vedovn. Det kunne vært koselig å ha en peis på kjøkkenet, men det er ikke ofte den kunne vært i bruk. Huset er så varmt at en peis ville gitt alt for mye varme.

Familien Willumsens hus har balansert lufting med varmegjenvinning. Frisk luft som trekkes inn i huset, henter varme fra luften som sendes ut. I tillegg er det vannbåren varme i gulvene i to bad og en liten gang. En luft-til-vann varmepumpe varmer opp varmtvannet.

– Utover det varmes huset opp av elektriske apparater og menneskene som er hjemme, forklarer Gert. TV-en er den sterkeste varmekilden. Og så har vi et 30-talls hallogenspoter. Det merkes godt på varmen når vi slår dem på.

Et passivhus er også bygget slik at det utnytter sollyset til oppvarming. På vinterstid, når solen står lavt, henter huset varme fra sollyset. På sommerstid står sola høyt. Takutspring skygger for lyset slik at huset ikke blir for varmt.

– Ville dere bygget passivhus om dere skulle bygget nytt hus?

– Vi ville gått enda lenger, svarer Gert bestemt. Vi ville boret etter jordvarme og satset mer på elektroniske løsninger for energisparing.

Fakta om passivhus
Passivhus-konseptet ble utviklet i Tyskland, og har et veldig lavt energibehov sammenlignet med vanlige hus. I et passivhus brukes mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, og varmegjenvinning.
• Årlig oppvarmingsbehov under 15 kWh/m²år
• Maksimalt effektbehov til oppvarming under 10 W/m²
• Passiv utnyttelse av sol. Dette oppnås med at mye av vindusarealet vender mot sør (+/- 30 °).
• Kompakt bygningskropp som gir en lav utvendig vegg- og takflate i forhold til bygningens gulvareal.
• Superisolert bygningskropp.
• Kuldebrofrie ytterkonstruksjoner.
• Superisolerte vinduer.
• Balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, med virkningsgrad på minst 80 %.
• Energieffektive hvitevarer og belysning.
• En betydelig andel av varmebehovet til tappevann og romoppvarming dekkes ofte av kompakte varmepumpeenheter som tar varme fra avtrekksluften, og/eller termiske solfangere.
• Det lave resterende energibehovet (elektrisitet og termisk behov) kan dekkes av lokalt produsert fornybar energi (solceller, vindmøller, biobrenselkjel, eller lignende).
• Mer varmeisolasjon, ventilasjonsanlegg, tilrettelegging for bruk av fornybar energi osv. innebærer økte investeringskostnader. Samtidig vil behovet for oppvarmingsinstallasjoner bli redusert.
• Et passivhus har noe høyere byggekostnader enn et vanlig hus, men disse utgiftene vil man som regel tjene inn igjen gjennom bruk.

Kilde: Framtidens byer