Produktiviteten i næringsgruppen bygge- og anleggsvirksomhet, slik den måles i nasjonalregnskapet, har falt eller vært uendret i mange år. I 2016 var arbeidsproduktiviteten, definert som bruttoprodukt i faste priser per timeverk, nesten 10 prosent lavere enn nivået i 2000.

Til sammenligning har arbeidsproduktiviteten i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økt med rundt 30 prosent i samme periode, se Figur 1. Produktiviteten i næringen har også gått ned i blant annet Sverige og Finland, mens Danmark har hatt økning.

Produktivitetsnedgangen i bygg- og anleggsnæringen kan ha flere årsaker. Blant annet har den økende arbeidsinnvandringen gitt næringen god tilgang på arbeidskraft med relativt lavt lønnsnivå, men kanskje også lavere produktivitet på grunn av språkproblemer og begrenset kunnskap om norske byggemetoder.

Det har også vært en økning i bruken av prefabrikkerte bygningselementer. Produktivitetsutviklingen som følger av dette vil regnes til byggevareindustrien og ikke til byggenæringen. Se Produktivitetskommisjonens rapport (NOU 2015:1) for en nærmere omtale av disse forholdene.

Den svake utviklingen i produktiviteten kan også delvis skyldes måleproblemer. Blant annet kan prisindeksene ikke i tilstrekkelig grad fange opp kvalitetsforbedringer, og den internasjonale definisjonen av bygge- og anleggsvirksomhet er kanskje for snever.

Arbeidsproduktiviteten (AP) påvirkes blant annet av kapitalintensiteten, målt som innsatsen av realkapital per timeverk. Ved å korrigere for bidraget fra endring i kapitalintensitet kommer man frem til det som kalles total faktorproduktivitet (TFP). TFP kan sees på som et mål på generell teknologisk fremgang, selv om det også er påvirket av andre faktorer, som arbeidskraftens kompetanse, underleveranser fra andre næringer og kapasitetsutnyttelse. Når kapitalintensiteten vokser vil TFP vokse mindre enn AP.

Figur 1 viser at dette er tilfelle både for bygge- og anleggsvirksomhet og for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge. Bidraget fra økt kapitalintensitet er imidlertid mindre for bygg og anlegg og dermed blir forskjellen i TFP-veksten mindre enn for AP-veksten. I bygg og anlegg faller TFP omtrent 13 prosent fra 2000 til 2016, mens den øker med vel 21 prosent i Fastlands-Norge.

Næringsgruppen bygge- og anleggsvirksomhet har svak produktivitetsutvikling også i andre land, som vist i Figur 2. Blant de nordiske landene har Sverige en nedgang i arbeidsproduktiviteten på nesten 14 prosent fra 2000 til 2016, mens Finland har en reduksjon på rundt tre prosent. Danmark har derimot en økning i produktiviteten på over 10 prosent i denne perioden. For EU-landene samlet sett er produktiviteten omtrent uendret i fra 2000 til 2016, ifølge tall fra OECD.

Saken fortsetter under plansjen:


I statistikkmiljøet internasjonalt og også fra representanter for næringen har det blitt diskutert om den målte produktivitetsutviklingen i næringen er reell, eller om utviklingen delvis kan skyldes måleproblemer. Måleproblemer kan oppstå blant annet fordi det er vanskelig å skille mellom pris- og volumvekst i beregningen av næringens produksjon. Alle bygge- og anleggsprosjekter kan betraktes som unike. Det gjør det vanskelig å utarbeide prisindekser som i tilstrekkelig grad fanger opp kvalitetsforbedringer, som igjen kan føre til at volumveksten blir undervurdert.

Verdikjede bygg og anlegg
Det kan også argumenteres for at den internasjonale definisjonen av bygge- og anleggsvirksomhet som brukes i SSBs statistikker, ikke er fullt ut dekkende for det næringen i Norge selv opplever som bygg- og anleggsrelatert virksomhet. Definisjonen av næringen er basert på internasjonale standarder som SSBs er forpliktet til å bruke for å lage internasjonal sammenlignbar statistikk. Litt forenklet sagt omfatter grupperingen bygge- og anleggsvirksomhet virksomheter som er direkte involvert i arbeidet på byggeplassene.

På oppdrag fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) har SSB gjort produktivitetsberegninger for et supplerende næringsaggregat som omfatter en større del av bygg- og anleggsrelatert virksomhet enn bygg- og anleggsnæringen etter den vanlige klassifikasjonen. Dette aggregatet har vi kalt «verdikjede bygg og anlegg».

I tillegg til bygge- og anleggsnæringen, omfatter det også byggevareindustri, handel med byggevarer, arkitekter og tekniske konsulenter, samt utleie av maskiner og arbeidskraft. Dette er næringer som leverer varer og tjenester til bygge- og anleggsnæringen eller direkte til byggherren. Hvilken næringsgruppering som er mest relevant avhenger av hva man ønsker å analysere.

Hvis man for eksempel ønsker å analysere utviklingen i byggekostnadene, er det nyttig å se på produktivitetsutviklingen i hele verdikjeden. Strukturelle endringer, som økt bruk av underleveranser fra andre næringer enn bygg og anlegg, gjør også at det kan være en fordel å se verdikjeden samlet.

Verdikjeden bygg og anlegg har en bedre utvikling i arbeidsproduktiviteten fra år 2000 og frem til i dag enn bygge- og anleggsnæringen isolert, som vist i Figur 3. Mens produktiviteten i bygge- og anleggsnæringen slik den måles i nasjonalregnskapet, har falt med nærmere 10 prosent fra 2000 til 2016, har den økt svakt i verdikjeden.

Saken foetsetter unde plansjen:


Blant næringene som inngår i verdikjede bygg og anlegg er det Utleie- og leasingvirksomhet (som inkluderer utleie av bygg og anleggsmaskiner) som har sterkest vekst i arbeidsproduktiviteten fra 2000 og fremover.