– Det blir pumpet opp grunnvann fra bassenget under kulturhuset, og vannet varmeveksles mot varmepumpen, sier Stian Eriksen i AF Energi & Miljøteknikk til Tekniske Nyhter. Han har vært prosjektleder for tiltakene i Asker kulturhus.

I tillegg til grunnvannet benyttes også avkastluft og overskuddsvarme fra en del rom i kulturhuset som varmekilde for varmepumpen. – Temperaturen på grunnvannet varier litt i løpet av året, men den blir ikke under 8 grader. Derfor regner vi med en god årsvirkningsgrad for varmepumpen, sier Eriksen.

Varmepumpen erstatter to oljekjeler som tidligere ble brukt til å produsere varme til Asker kulturhus.

– Vi fjerner ikke oljeforbruket hundre prosent. Men det er ikke mange timene i året de kommer til å bruke olje. Vi har fjernet den ene av oljekjelene. Den andre brukes kun som spisslast og back up. Varmepumpen kommer til å dekke mange- og nittiprosent av energibehovet, sier Eriksen.

Effekten på varmepumpen er 290 KW. Energiforbruket i Asker kulturhus var på 4 931 000 kWh per år før tiltakene ble iverksatt.

Det er en uvanlig løsning at det er et oppsamlingsbasseng for grunnvann under et bygg, slik det er under Asker kulturhus. – Vanligvis er det boret grunnvannsbrønner med pumpe og flottører, sier Eriksen. – Byggegropa til kulturhuset er en skrånende helling. Grunnvannet kommer rennende inn fra berget. Istedenfor å lage flere brønner, er det laget et basseng som fungerer som et oppsamlingskar. – Dette er uvanlig. Det har ihvertfall ikke jeg sett noe annet sted. Dette var en løsning som ble brukt når bygget ble bygd, for å håndtere tilsiget av grunnvann, sier Eriksen.

Da AF Energi & Miljøteknikk kom inn for å anbefale energiløsninger, så de at grunnvannsbassenget var en mulighet, i og med at det samlet så mye vann og at vannet var tilgjengelig. – Dette grunnvanntilsiget har jo tidligere vært et problem, men med dette prosjektet har vi snudd det til en positiv greie. Problemet kommer nå bygget til gode som en gunstig varmekilde for varmepumpen, sier Eriksen.

Grunnvannsbassenget er ikke så stort at det er mulig å magasinere varme i det. – Det kommer kun til å ha en ren varmeproduksjonsfunksjon, sier Eriksen. – Det er et kjøleanlegg på huset fra før. Til tider har de varme- og kjølebehov samtidig. Da bruker vi den varme siden på eksisterende kjøling som varmkilde til den varmepumpen vi har montert.

– Varmepumpen er det tiltaket i kulturhuset som bidrar til flest kilowattimer i besparelse, men vi har også tiltak på lysstyring og har byttet til LED-belysning i en del arealer. Det er også installert noe romstyring av varme og ventilasjon, sier Eriksen.

– De har et relativt detaljert SD-anlegg fra før, men vi har gått inn og endret litt på det også. Og vi har satt inn noen flere CO² - og tilstedeværelsesfølere i kontordelen av kulturhuset, sier Eriksen.

Dette er et lite utdrag av en sak som i sin helhet finnes i EnergiRapporten nr. 21/2013.