For passivhus er SFP-faktor på 1,5 eller lavere for lengst obligatorisk, for nær null-energi og plusshus er det en selvfølge at man skal enda lengre ned – og med nye energiregler vil det etter alt å dømme bli tøffe krav også for røkla.
– Jeg tror ikke alle vet hvor mye som skal til for å møte dette kravet i praksis, sier Ingebrigtsen. Han utdyper med et eksempel; et aggregat med kapasitet på 10.000 kubikk i timen.
– For å redusere SFP-faktor fra 2,0 til 1,5, må du redusere trykkfallet med ca 160 Pa per luftvei. Da skal du virkelig begynne å snu noen steiner, og vi kan ikke sløse bort 30 Pa per bend, understreker Ingebrigtsen.

Så fort sløser du 4000 kWh i året i et anlegg
Det kan fort skje hvis kanalnettet utformes ubetenksomt: I den nye læreboka Ventilasjonsteknikk 1 har Ingebrigtsen beregnet trykkfall for rektangulære bend med og uten krumningsradius.
– Med fire slike bend i et teknisk rom, taper vi 4000 kWh i året, poengterer Ingebrigtsen. Da har han for enkelhets skyld tatt utgangspunkt i at aggregatet på 10.000 kubikk som går hele året.
– Å unngå dette handler bare om å bestille riktige deler. Når det likevel skjer stadig vekk, handler det bare om ubetenksomhet, sier Ingebrigtsen. Han legger til at bend med god krumningsradius var litt dyrere en gang i tida, men nå er forskjellene minimale.

Større aggregat kan slå feil ut
En vei til lavere SFP-faktor være større aggregat. Ingebrigtsen har vært med på Powerhouse-prosjektet på Kjørbo, hvor lave lufthastigheter og derfor store aggregat er en viktig del av ventilasjonskonseptet.
– Vi avdekket gjennom dette prosjektet at hvis aggregatet blir for stort, får du dårlig varmegjenvinning, forteller han. Bransjen setter som regel krav ved maksimal luftmengde, både for virkningsgrad og SFP-faktor. Full luftmengde er i praksis dimensjonert ut fra kjølebehov, så når kravet settes slik, blir virkningsgraden mye lavere for normale luftmengder på vinteren.
– Mindre aggregat koster mindre, tar mindre plass og gir bedre virkningsgrad på varmegjenvinner når du virkelig trenger det, poengterer Ingebrigtsen. 

– Vi må snu på rekkefølgen
Derfor kommer ikke bransjen utenom å vurdere løsninger i større grad enn før, og ikke bare kopiere fra forrige prosjekt.
– I Oslo-området bruker 80 % av bransjen et eksterntrykkfall på 250 Pa for et anlegg på 10.000 kubikk. Så velger man aggregat ut fra dette. Vi må snu på rekkefølgen: Først velge hvilket aggregat som gir oss maksimal virkningsgrad om vinteren. Så beregner vi trykkfall – og dimensjonerer kanalnettet deretter. Da får du vært ingeniør!