Rockerne i DumDum Boys har skjønt det. Derfor lånte jeg den første tekstlinja i bloggen fra dem, skriver Ellen Hambro hun videre.

Hun fortsetter: Vi vil ikke ha feil lukt og feil farge på det våte element, og nå overvåker 130 industribedrifter vannet som de har utslipp til. Neste år vil en nasjonal database vise miljøtilstanden for vannet i Norge. Vi tar også et krafttak i regulerte vassdrag hvor det går opp laks, sjøørret og sjørøye.

De fleste i Norge bor nær vann. Mange tar det som en selvfølge at det er rent, og hvis vi skal kunne fiske, drive jordbruk og friluftsliv er et godt vannmiljø nødvendig. Det må være mulig å bruke vannet og samtidig ta vare på naturmangfoldet, men noen steder er det nødvendig å gjøre noe for å forbedre vann som er forurenset eller påvirket på annen måte. Da er miljøregelverket et nyttig verktøy.
 
Hovedmålet med det felles europeiske vanndirektivet er å sikre at tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann er god. For å avgjøre om det er behov for tiltak, må vi ha data som sier noe om tilstanden i vannet. Når eventuelle tiltak er gjennomført, undersøkes det om de har effekt.

Selv om vi stiller strenge krav for å begrense utslipp, er det likevel en del virksomheter som får tillatelse til utslipp til vann. Da er det viktig å vite at de overholder kravene og har kunnskap om effektene. Det siste året har 130 industribedrifter fått krav fra Miljødirektoratet om å overvåke utslippene de har til vann. En mer systematisk tilnærming enn før sikrer at alle blir behandlet på samme måte, og at bedriftspålagt overvåking sees i sammenheng med annen vannovervåking som vi i Miljødirektoratet selv bekoster.

Hvor mye – og hva – bedriftene skal overvåke, avhenger av hvilke utslipp de har og tilstanden til vannet. Helt konkret leier bedriftene inn fageksperter til å ta prøver og leverer resultatet til oss. For å sjekke den kjemiske tilstanden på vannet undersøker de selve vannet, havbunnen eller organismene som lever der. Noen ganger kartlegges hele biologiske samfunn, det vil si bunndyr, plankton, vannplanter, alger og fisk. Det er fordi vi ønsker å finne ut hvordan miljøet påvirker de som bor i det.

Overvåkingsprogrammet er skreddersydd for hver enkelt bedrift, men bedrifter som ligger i samme område kan samarbeide. For eksempel kan det være om å måle hvor mye kvikksølv som fins i fisken. Spleiselag gjør at overvåkingen blir billigere, uten at det går ut over kvaliteten.

De som påvirker vannet må frambringe kunnskap om effekten av sin påvirkning, enten det er en industribedrift eller et kraftverk. Og dette handler ikke bare om å «se på» skadene man påfører vannet. Det handler om legge ansvaret for å innhente kunnskap der det hører hjemme – på skuldrene til de som påvirker. Målet vårt med overvåkingskrav er å hindre at vannressursene våre blir overbelastet.

En velfungerende vannovervåking er ikke bare en utgiftspost. Den er også en investering i bedre miljø og bedre vilkår for den aktiviteten vi mennesker driver med, avslutter hun på bloggen.

Les hele innlegget på Miljøblikk her.