I dag feirer Oslo Rørleggerlaug sitt 125 års jubileum på Hotel Bristol i Oslo. Det er invitert til festaften og en skikkelig markering av laugets ærverdige historie. Oslo Rørleggerlaug ble etablert på selveste påskeaften i 1892 under navnet Christiania authoriserede Rørleggers Forening.
Lauget ble offisielt stiftet den 16. april 1892, da møttes åtte rørleggermestere i Christiania for og formelt danne lauget. Christiania authoriserede Rørleggers Forening første formann og oldermann var Hr.C.E.Fischer fra firmaet C.Blunck.
Men det var først under styremøte den 2. april 1898 at man fikk vedtatt laugets statuter/lover. Fra protokollen den gang kan man lese følgende:
Den 2.april i året 1898 var Christiania authoriserede Rørleggers Forening samlet og da stiftet og vedtok love, samt foretog valg av bestyrelse eller formand. Som formand blev valgt Her . C.M.Mathiesen, Herr,Norbom som viseformand og Herr. Russiger som kasserer og sekretær. De for foreningens trykte love fremlagdes og vedtoges enstemmig.
§1 Formålsparagrafen var følgende:
Foreningens hensikt og maal er, paa en hver lovlig og retmessig maade, at modarbeide en overhaandtagende skadelig og usund konkurranse, samt forøvrigt at virke til deres medlemmers økonomiske bedste hvad deres fag angaar.
Kun den der er indehaver af autorisastion og driver selvstendig forretning som rørlegger i Christiania kan være medlem af foreningen. Ethvert nyintredende medlem skal underkastes skriftlig indvotering.
Den var altså kun innehaver av autorisasjonen til virksomheten som kunne bli medlem av lauget i gamle dager. I dag har alle som innehar mesterbrev i rørleggerfaget mulighet til å søke om medlemskap.
I Rørentreprenørenes Felleskontor i Oslo henger det bilder av alle de 38 oldermennene i laugets historie. Øverst til venstre ser vi laugets første formand, Hr.C.E.Fischer, og nede til høyre ser vi dagens leder av lauget, Helge Ranheim.[/caption]
Larmerud forteller videre at lauget fortsatt har statutter for et hjelpefond. Dette er en gammel ordning som ble etablert i 1934 som en understøttelseskasse fundert på en gave fra Rørgrossistenes Forening. Intensjonen var at dette skulle være en kasse eller et fond som skulle hjelpe trengende medlemmer eller deres etterlatte, hvis de kom i økonomiske vanskeligheter.
- I dag er det behovet ikke slik det var i gamle dager, så hjelpekassen brukes til forskjellige ting. Først og fremst støttes våre seniorturer med ledsagere for laugets grand old man. Det er en tur som arrangeres hvert år i august, og som er meget populære.
Helge Ranheim er Oldermann i Oslo Rørleggerlaug i jubileumsåret. Han tok over vervet etter Erik Hveem i 2014.[/caption]
Er gjevt å være medlem
Siden etableringen av foreningen i 1892 har det vært 38 oldermenn ved roret. I dag er det Helge Ranheim, daglig leder i Østlandske VVS som er Oldermann. Han tok over vervet etter Erik Hveem i 2014.
Styret i Oslo Rørleggerlaug i jubileumsåret består av:
Oldermann: Helge Ranheim, Nestoldermann Roy Bergersen, Skattmester: Andre Wiseth, Laugsskriver: Mariann Amundsen, og Bisitter: Alexander Trøite.
I jubileumsåret teller Oslo Rørleggerlaug 150 medlemmer, og alderssammensettingen er vid. Yngste medlemmet er 28 år, mens eldstemann som heter Sverre Kokkin, er 92 år.
- I Oslo er det flere rørleggerfamilier som har vært med i Oslo rørleggerlaug i hele tre generasjoner. Kjente etternavn som Orvei, Mithassel, og Finstad er velkjente navn i rørleggerbransjen i Oslo. Det viser at det betyr litt å være medlem i lauget, sier Jens Løvås, adm.direktør i Rørentreprenørenes Felleskontor i Oslo.
- Både unge og gamle er med, noe som viser at vi har en bred sammensetning av medlemmer. Mange av de yngre er ferske rørleggermestere, og de setter pris på samholdet med de litt mer erfarne mesterne. Og de unge er også flinke til å møte. Lauget har holdt på de gamle ritualene fra tidenes morgen for at det skal være en viss ramme og høytidlighet under møtene. Det er pent antrekk som gjelder, sier Løvås.
Løvås sier at lauget i dag har mest fokus på det faglige i bransjen. Tidligere hadde man også mer arbeidsrettslige oppgaver i foreningen, men det er det helt slutt på.
- Vi har fortsatt noen oppgaver som vi utfører ovenfor kommunen, hvor foreningen innstiller kandidater til svenneprøvenemdene. Det er Utdanningsetaten i Oslo kommune som foretar den endelige utnevnelsen, men de pleier å lytte til laugets innstillinger.
Jubileumsfesten
Til den store dagen i dag er alle medlemmer med ledsagere invitert. I tillegg har man invitert sentrale personer fra det offentlige, leverandører, andre rørleggerlaug fra Bergen, Romerike og Asker & Bærum, samt personer i våre beslektede fag som murer, kobber & blikkenslagere, tømrer, og maler.
- Til dagens store fest får vi også besøk av Håndverksforeningens sangkor. Koret har en helt sentral rolle i Oslo Håndverk og industriforening, og blir mye brukt i forskjellige sammenhenger. Og som seg hør og bør er det selvfølgelig en sang om rør på programmet, sier Larmerud.
Hva er et laug:
Et laug er en lokal sammenslutning av kjøpmenn eller håndverkere i middelalderen og fram til 1800-tallet. På norsk ble ordet brukt om sammenslutninger av håndverkere, mens ordet gilde ble brukt om sosiale sammenslutninger av kjøpmenn og håndverkere eller andre grupper. I dag brukes det om lokale sammenslutninger av håndverksmestere.
Utvikling
Fra rundt 1100-tallet vokste disse organisasjonene fram både for å beskytte medlemmenes interesser og for å drive selvregulering og opplæring innenfor fagene. For eksempel bestemte lauget hvem som skulle tas opp som læresvenn, og hvordan progresjonen gikk derfra fram til mesterbrevet.
Fra slutten av 1700-tallet ble laugene sterkere og sterkere kritisert for å drive proteksjonisme, hindre innovasjon og teknisk utvikling og å ha feider med hverandre. Kritikerne var spredt over det politiske spektrum, fra Jean-Jacques Rousseau og Adam Smith til Karl Marx.
Den sterkere makten statene fikk, blant annet til å regulere patenter og opphavsrett, gjorde at laugene fikk mindre makt. Etter den franske revolusjonen ble de gamle laugene oppløst over mye av Europa.
Laugsvesenet var lite utviklet i Norge, bortsett fra i landets største by Bergen. I Christiania var det bare tre håndverksfag som før midten av 1600-tallet var organisert i laug skreddere, skomakere og gullsmeder. Senere ble det også opprettet laug for vevere, slaktere, smeder, bakere, snekkere og fellberedere. Myndighetene fulgte en laugsfiendtlig politikk og forsøkte å avskaffe dem eller begrense og overvåke virksomheten. Etter nye laugsforordninger av 1681 og 1682 fikk laugene statutter eller laugsskråer utarbeidet av byens magistrat og godkjent av sentraladministrasjonen i København. Magistraten oppnevnte også laugenes tillitsmenn og skulle ha en bisitter på alle møter.
I 1839 ble alle laug opphevet, og i 1866 ble det ved lov bestemt at alle laug skulle bortfalle innen utgangen av 1869, unntatt Bergens Bakerlaug, hvis medlemmers virksomhet var knyttet til privilegerte bakergårder. Først i 1894 mistet lauget sine privilegier, etter å ha forsvart dem like i Høyesterett. Bergens bakerlaug ble således det siste laug i Norge.
Håndverkere i Norge bruker i vår tid ofte betegnelsen laug på sine interesse- og bransjeorganisasjoner, bl.a. malerne.
Etter hvert forandret lauget navn til Rørleggermestrenes Faggruppe. Men det var under en generalforsamling i Rørleggermestrenes Faggruppe i januar 1940 at lauget ble hetende, Oslo Rørleggerlaug.
Godt forankret i OHIF Oslo Rørleggerlaug har hele tiden vært tilsluttet Oslo håndverk & Industriforening, (OHIF) som ble stiftet i 1838. Tidligere var det egen administrasjon i Lauget. I dag får man administrativ hjelp av Rørentreprenørenes Felleskontor ( Ref) i Oslo. - Lauget har mer eller mindre vært aktivt i alle år siden stiftelsen, minus krigsårene. Dameforeningen var en viktig støtte for lauget, og stilte seg bak foreningens arbeid. Typiske gjøremål var å ordne med faner og emblemer, legge til rette for til ulike tilstelninger, ordne til fest når det var aktuelt og sist, men ikke minst, være en støtte for sine ektefeller sier Anders Larmerud, nå kun medlem, men tidligere direktør for Rørentreprenørenes Felleskontor i Oslo. " Under dameforeningens overrekkelse av Laugets merke og symbol ble det fremført en prolog av formann i Norske Rørleggerbedrifters Forening, Thorbjørn Mathisen: Derfor sendes en hjertelig takk til de menn, som fikk samholdets frø til å gro. De har vist oss, at målet kun nåes av den, som har vilje, begeistring og tro. " Tingene var litt annerledes Oslo Rørleggerlaug har eksistert i mange år, men Larmerud mener at det er nå lauget mest sannsynlig har sin storhetstid, til tross for at lauget har mistet mye av sin opprinnelige rolle som var tuftet på autorisasjonen. - I gamle dager var det vel også litt proteksjonisme blant medlemmene ovenfor sine egne, myndigheter og oppdragsgivere. Før var lauget en prisregulerende aktør i markedet, det er riktignok langt tilbake i tid. Det hadde nok ikke konkurransemyndighetene godkjent i dag. Det var en beskyttet bransje, og man godkjente selv hvem som fikk godkjenning. Nå gjelder jo som alle vet kun sentral godkjenning, sier Larmerud. Saken fortsetter under bildet: I Rørentreprenørenes Felleskontor i Oslo henger det bilder av alle de 38 oldermennene i laugets historie. Øverst til venstre ser vi laugets første formand, Hr.C.E.Fischer, og nede til høyre ser vi dagens leder av lauget, Helge Ranheim.[/caption]
Larmerud forteller videre at lauget fortsatt har statutter for et hjelpefond. Dette er en gammel ordning som ble etablert i 1934 som en understøttelseskasse fundert på en gave fra Rørgrossistenes Forening. Intensjonen var at dette skulle være en kasse eller et fond som skulle hjelpe trengende medlemmer eller deres etterlatte, hvis de kom i økonomiske vanskeligheter.
- I dag er det behovet ikke slik det var i gamle dager, så hjelpekassen brukes til forskjellige ting. Først og fremst støttes våre seniorturer med ledsagere for laugets grand old man. Det er en tur som arrangeres hvert år i august, og som er meget populære.
Helge Ranheim er Oldermann i Oslo Rørleggerlaug i jubileumsåret. Han tok over vervet etter Erik Hveem i 2014.[/caption]
Er gjevt å være medlem
Siden etableringen av foreningen i 1892 har det vært 38 oldermenn ved roret. I dag er det Helge Ranheim, daglig leder i Østlandske VVS som er Oldermann. Han tok over vervet etter Erik Hveem i 2014.
Styret i Oslo Rørleggerlaug i jubileumsåret består av:
Oldermann: Helge Ranheim, Nestoldermann Roy Bergersen, Skattmester: Andre Wiseth, Laugsskriver: Mariann Amundsen, og Bisitter: Alexander Trøite.
I jubileumsåret teller Oslo Rørleggerlaug 150 medlemmer, og alderssammensettingen er vid. Yngste medlemmet er 28 år, mens eldstemann som heter Sverre Kokkin, er 92 år.
- I Oslo er det flere rørleggerfamilier som har vært med i Oslo rørleggerlaug i hele tre generasjoner. Kjente etternavn som Orvei, Mithassel, og Finstad er velkjente navn i rørleggerbransjen i Oslo. Det viser at det betyr litt å være medlem i lauget, sier Jens Løvås, adm.direktør i Rørentreprenørenes Felleskontor i Oslo.
- Både unge og gamle er med, noe som viser at vi har en bred sammensetning av medlemmer. Mange av de yngre er ferske rørleggermestere, og de setter pris på samholdet med de litt mer erfarne mesterne. Og de unge er også flinke til å møte. Lauget har holdt på de gamle ritualene fra tidenes morgen for at det skal være en viss ramme og høytidlighet under møtene. Det er pent antrekk som gjelder, sier Løvås.
Løvås sier at lauget i dag har mest fokus på det faglige i bransjen. Tidligere hadde man også mer arbeidsrettslige oppgaver i foreningen, men det er det helt slutt på.
- Vi har fortsatt noen oppgaver som vi utfører ovenfor kommunen, hvor foreningen innstiller kandidater til svenneprøvenemdene. Det er Utdanningsetaten i Oslo kommune som foretar den endelige utnevnelsen, men de pleier å lytte til laugets innstillinger.
Jubileumsfesten
Til den store dagen i dag er alle medlemmer med ledsagere invitert. I tillegg har man invitert sentrale personer fra det offentlige, leverandører, andre rørleggerlaug fra Bergen, Romerike og Asker & Bærum, samt personer i våre beslektede fag som murer, kobber & blikkenslagere, tømrer, og maler.
- Til dagens store fest får vi også besøk av Håndverksforeningens sangkor. Koret har en helt sentral rolle i Oslo Håndverk og industriforening, og blir mye brukt i forskjellige sammenhenger. Og som seg hør og bør er det selvfølgelig en sang om rør på programmet, sier Larmerud.
Hva er et laug:
Et laug er en lokal sammenslutning av kjøpmenn eller håndverkere i middelalderen og fram til 1800-tallet. På norsk ble ordet brukt om sammenslutninger av håndverkere, mens ordet gilde ble brukt om sosiale sammenslutninger av kjøpmenn og håndverkere eller andre grupper. I dag brukes det om lokale sammenslutninger av håndverksmestere.
Utvikling
Fra rundt 1100-tallet vokste disse organisasjonene fram både for å beskytte medlemmenes interesser og for å drive selvregulering og opplæring innenfor fagene. For eksempel bestemte lauget hvem som skulle tas opp som læresvenn, og hvordan progresjonen gikk derfra fram til mesterbrevet.
Fra slutten av 1700-tallet ble laugene sterkere og sterkere kritisert for å drive proteksjonisme, hindre innovasjon og teknisk utvikling og å ha feider med hverandre. Kritikerne var spredt over det politiske spektrum, fra Jean-Jacques Rousseau og Adam Smith til Karl Marx.
Den sterkere makten statene fikk, blant annet til å regulere patenter og opphavsrett, gjorde at laugene fikk mindre makt. Etter den franske revolusjonen ble de gamle laugene oppløst over mye av Europa.
Laugsvesenet var lite utviklet i Norge, bortsett fra i landets største by Bergen. I Christiania var det bare tre håndverksfag som før midten av 1600-tallet var organisert i laug skreddere, skomakere og gullsmeder. Senere ble det også opprettet laug for vevere, slaktere, smeder, bakere, snekkere og fellberedere. Myndighetene fulgte en laugsfiendtlig politikk og forsøkte å avskaffe dem eller begrense og overvåke virksomheten. Etter nye laugsforordninger av 1681 og 1682 fikk laugene statutter eller laugsskråer utarbeidet av byens magistrat og godkjent av sentraladministrasjonen i København. Magistraten oppnevnte også laugenes tillitsmenn og skulle ha en bisitter på alle møter.
I 1839 ble alle laug opphevet, og i 1866 ble det ved lov bestemt at alle laug skulle bortfalle innen utgangen av 1869, unntatt Bergens Bakerlaug, hvis medlemmers virksomhet var knyttet til privilegerte bakergårder. Først i 1894 mistet lauget sine privilegier, etter å ha forsvart dem like i Høyesterett. Bergens bakerlaug ble således det siste laug i Norge.
Håndverkere i Norge bruker i vår tid ofte betegnelsen laug på sine interesse- og bransjeorganisasjoner, bl.a. malerne.
