Tretti prosent av vannet som hentes ut fra drikkevannskildene, renses og sendes ut via ledningsnettet, forsvinner før det når fram til forbrukerne, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Til sammenlikning har vanntapet i Danmark det siste tiåret ligget mellom 7,2 og 9,5 prosent, mens i Sverige er det beregnet til å være ca. tjue prosent. Norge er dermed blant de fem landene i Europa med høyest vanntap, samtidig som vår investeringsrate i forvaltning av vannforsyning er blant de tre høyeste i Europa.

Sårbar vannforsyning
Vanntap fra drikkevannsledninger har flere negative konsekvenser, blant annet blir vannforsyningen mer sårbar for forurensing, og man bruker store ressurser på å rense og pumpe vann som aldri brukes. Norsk Vann har beregnet at kostnaden for vannet som går tapt er på ca. 354 millioner kroner per år. Dette er bakgrunnen for at Forskningsrådet nå har bevilget syv millioner kroner til innovasjonsprosjektet LeakNor.

- Topografien og klimaet i seg selv er en stor utfordring for drikkevannsnettene i Norge, og vannbransjen må angripe problematikken på en innovativ måte, sier forsker Stian Bruaset i SINTEF.

Han mener at samarbeid, kommunikasjon og informasjonsdeling blir helt nødvendig. Ambisjonen for LeakNor er at det skal være starten på et større nasjonalt nettverk hvor aktørene i bransjen samarbeider for å redusere lekkasjene og sikre drikkevannsforsyningen.

Nasjonalt nettverk og beslutningsverktøy
Prosjektet skal vare i fire år. Hovedmålet er å utvide og forbedre kommunenes verktøykasse for lekkasjereduksjon, og å få til et godt samspill mellom aktørene i vannbransjen. Kommunene skal teste ut kjente teknologier fra olje- og prosessindustrien, i tillegg til helt nyutviklede teknologier, for å identifisere og redusere lekkasjer. Prosjektet skal blant annet resultere i et beslutningsstøtteverktøy som skal hjelpe små og store kommuner til mer effektiv og helhetlig lekkasjereduksjon.

Oslo kommune eier prosjektet og SINTEF er prosjektleder. I tillegg deltar flere andre kommuner, teknologileverandører, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, interesseorganisasjonen Norsk Vann og Nasjonalt senter for vanninfrastruktur.