Varmeakkumulatorer legges under bygningen, eller på en gårdsplass.
Man tenger ikke å gå dypere en 1 meter ned. 
Årets sommer har tydelig vist hvilke energimengder som sola kan by på, selv her på berget. Solpanelene har flommet over av gratis energi. Spørsmålet mange har stilt seg er hvordan mer varme kunne ha vært lagret.

- Solpaneler brukes allerede til å lade dype energibrønner, men det er som kjent kostbart å lagre og hente energi på denne måten i grunnen. Vi bygger enklere løsninger, og tar i bruk nye og rimeligere metoder for å lagre varmen, forteller Markcus Kanewoff i det svenske selskapet Free-Energy til VVSforum.

Mye energi
Metoden Kanewoff benytter seg av er basert på klassiske solpaneler. Varmtvann på 60-70 grader pumpes ned i varmeakkumulatorer som bygges relativt grunt. Om vinteren hentes den ut igjen med avanserte varmepumper. 
- Dette blir å regne som et kunstig fjell med høy varmekapasitet, og dettte blir en enklere og rimeligere metode enn tidligere, særlig ved nybygg lagrer vi nå varmen under huset, sier Kanewoff.  

Det er gammel visdom at varme holder seg lenge i jord. Fra tidenes morgen har det vanlig å dekke til glør, som kunne holde seg varmt i dagesvis. De samme fysiske lovene gjelder for på oppbevaring av isblokker i sagmugg, som var vanlig til og med til etter krigen.

- Det var tundra som satte pionerene på ideen som startet dette arbeidet. Både varme og kulde sitter godt i jorda. Her finnes et enormt potensiale, Ikke minst for privatboliger ser jeg dette som et spennende område som nå er i utvikling, sier Kanewoff.

Solpanler på et av prosjektene som Free-Energy jobber med 
I Sverige har allerede flerre boligfelt, skoler og villastrøk blitt bygget med varmelager. Nå er løsnigene på vei til Norge, og i en teknisk og økonomisk skala som passer for private boliger.

Akkumulere varme
Både innsamlingen, lagringen og utpumpingen av energi bygger på samme system som ved energibrønner, eller løsninger  som benytter seg av varmeslynger i grøft eller i hav/sjø. Forskjellen ligger i selve lagringen.
- I Sverige og Danmark har man i mange år arbeidet med slike løsninger, og blant annet lagret varme i leirgrunn på ca 20 meters dyp med gode resultater, vel å merke der ikke grunnvann stikker av med varmen, forklarer Kanewoff.

En svensk leverandør prosjekterer for tiden inn energimagasiner under nye boliger, alternativt kan man sjakte ut et område der man legger nye masser og varmesløyfer legges i.

Flere løsninger
Kanewoff forteller til VVSforum at arbeider med to ulike prinsipper for varmelagring.

Samlestokken for alle kursene som kommer inn fra varmeakkumulatorene.
Det mest lovende systemet heter ASES – Active Solar Energy Storage, og innebærer at man sjakter bort jord till 1 meter dybde. Først legges 10 cm stenmel som pakkes sammen. På dette legges et mønster av rør, for å lagre solenergi ned og hentes tilbake etter behov. Oppå dette fyller man 90 cm stenmel som fuktes og pakkes, og på toppen isolerer man.

Dette kan bygges svært kostnadseffektivt under hus, men kan også legges fritt, f.eks på en gårdsplass. 

Ved det andre nevnte systemet borer man 20 meter dype hull i en spesiell kjegleformet geometri, i denne massen lagrer man så og henter ut energien etter samme prinsipp.

Begge disse løsningene gir langt mindre anleggskostnader enn f.eks en tradisjonell varmepumpebrønn til 200 meter.