– Enova har i perioder hatt gode støtteordninger for energieffektivisering i både bolig og næringsbygg, men har de siste årene gått i retning av mer støtte til direkte klimakutt. Samtidig har Enova fireårs-avtaler som blir revidert hvert fjerde år, og ved forrige endring for 2021-2024 ble energimål redusert. Samtidig er det gitt føringer om en endring mot bidrag til direkte klimakutt og støtte til ny teknologi for å få til varige endringer. Det er blant annet meningen at Enova skal støtte umodne teknologier i perioder hvor de trenger hjelp, før løsningene skal greie seg uten støtte, sier Hagemoen.
NOVAP er en uavhengig interesseorganisasjon med over 60 medlemmer og over 400 godkjente forhandlere som arbeider for økt anvendelse av varmepumper i det norske energisystemet.
 

Positive til endringer

Hagemoen forteller at det frem til 2020 og forbudet mot fossil fyringsolje var gode støtteordninger for luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper for boliger, men at støtten er endret de siste årene. 

– Etter 2020 ble støtteordningene redusert og endret slik at bolig i dag bare får 10.000 til bergvarme og ingenting til luft-til-vann-varmepumpe. Dette har gjort at flere i boligsegmentet er misfornøyde. I tillegg avviklet Enova støtteprogrammet for næringsbygg og gikk over til en kombinasjon av støtte til innovasjon og ny teknologi.

– Et samlet Storting har imidlertid gitt regjeringen klare føringer på at energieffektivisering skal være en del av Enovas mandat, og at Enova også skal gi støtte til modne og velprøvde energitiltak. Regjeringen har derfor de to siste årene gitt Enova tilleggsoppdrag som er knyttet til en økt satsing på energieffektivisering. Foreløpig er disse programmene rettet mot boligselskap og yrkesbygg, men vi forventer at Enova også lager egne forbedrede programmer rettet mot eneboliger og småhus.

Høsten 2023 introduserte Enova også et forbedret støtteprogrammet for varmesentraler, hvor man nå får et høyere støttebeløp for oppgradering av varmesentraler med biokjel eller varmepumpe. 

– NOVAP er positive til dette og arrangerte nylig et seminar hvor Enova gikk gjennom de nye ordningene. Siden oktober har en rekke bedrifter og kommuner fått støtte til varmepumper gjennom det nye varmesentralprogrammet. Men selv om de fleste er positive til de nye ordningene for yrkesbygg og boligselskap, er det mange som er usikre på om det vil bli satt av nok penger de kommende årene, sier Hagemoen
 

Kamp om midlene

I 2024 styrker Enova satsingen på energitiltak med 880 millioner kroner. Midlene skal i hovedsak styrke satsingen på energitiltak i yrkesbygg og boliger. Ifølge den nye ordningen må borettslag, sameier og yrkesbygg dokumentere minimum 20 prosent energibesparelse for å få støtte.

– Støtten er teknologinøytral og gis til etterisolering, utskifting av vinduer, varmepumper, energistyringssystemer og mye annet. Om man bruker en teknologi eller kombinerer løsninger som til sammen gir over 20 prosent energibesparelse får man støtte, men det er gitt at det er nok midler tilgjengelig. Om det viser ser at det er mange gode prosjekter er det de som gir størst besparelser som får støtte. 

– Dette kan bli en utfordring som det blir spennende å se utfallet av. Vi må uansett la ordningene virke noen måneder før vi ser om det er behov for innspill til forbedringer. Foreløpig har vi bare fått positive tilbakemeldinger, sier han.

Etterlyser bedre kraftbalanse

Hagemoen peker på en generell kritikk av Enova med utgangspunkt i dreiningen mot direkte klimakutt og mindre mot energieffektivisering. 

– Det har vært samtaler med Regjeringen, møter med storingsrepresentanter og behandling i Stortinget med tydelig signaler om at Enova også skal støtte energieffektivisering. Enova fikk derfor et tilleggsmandat i fjor der de skal bruke mer penger for energieffektiviseringstiltak. Vi jobber nå politisk for statsbudsjettet 2025 og en ny fireårsavtale med Enova fra 2025 til 2029.

Han forteller at Enova tidligere ble i større grad målt på fornybar energi og energieffektivisering. 

– Tidligere støttet Enova også vindkraft, men i dag støttes bare offshore vindkraft, fjernvarme, biokjeler, varmepumper og andre energieffektiviseringstiltak. 

Med dreiningen mot klima går det mot direkte klimakutt i prosessindustri, elektrifisering av transportsektoren, batteriferger og tilhørende infrastruktur som gir direkte klimakutt. 

– Samtidig har det vært en lang diskusjon om at utfasing av fossil energi krever at man har nok kraft. Uten nok kraft får man ikke gjennomført kuttene siden mange av kuttene er knyttet til elektrifisering. Det er derfor flere politikere som nå ser hvor viktig det er at Enova også støtter energieffektiviseringstiltak. 

Hvis ikke risikerer vi å styre mot en svakere kraftbalanse og i ytterste konsekvens et kraftunderskudd om få år. Siden det ikke kommer noe særlig mer kraftproduksjon mot 2030 er det bare energieffektivisering som kan levere noe volum av betydning de nærmeste årene.

Han peker på flere grunner til at energieffektivisering får mer oppmerksomhet.

– Samtidig ser vi mer konflikt knyttet til kraftproduksjon, og at man nesten ikke finner et prosjekt på vann- eller vindkraft uten store konflikter. Det har ført til et større fokus på å bevare uberørt natur og hva man kan gjøre for å redusere behovet for ny kraftutbygging. 

– Samtidig har det vært perioder hvor politikere har prioritert støtte til klimakutt, siden man trodde at energieffektivisering var lønnsomt og ville gå av seg selv. Nå ser vi at dette ikke skjer av seg selv, og at det er viktig med gode støtteordninger for å få fart på markedet. Vi er uansett positive til de nye ordningene som er kommet, og er nå opptatt av at Regjeringen