Norgespris er tidenes dyreste valgflesk

Regjeringen foreslår en fast strømpris på 40 øre/kWh eks. mva., med et pristak på 4000 kWh for husholdninger og 1000 kWh for fritidsboliger. Lovproposisjonen som var ventet fremlagt sammen med statsbudsjettet vil først bli presentert den 23. mai. Normalt skal saker som behandles før sommeren sendes til Stortinget innen 10. april.

– Før et forslag om Norgespris fremmes for Stortinget, må regjeringen følge utredningsinstruksen og gjennomføre en skikkelig konsekvensutredning og ny høring, mener Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.

Tidligere har Energidepartementet sagt at ordningen ville koste 3,8 milliarder under forutsetning av at alle husholdninger i Sør-Norge velger ordningen. Analyser fra THEMA Consulting viser at Norgespris faktisk kan koste 11,4 milliarder kroner i 2026 under forutsetning av at alle husholdninger i Sør-Norge velger Norgespris. Hvis Energidepartementet hadde beholdt samme forutsetninger som i tidligere analyser, ville deres estimat vært 10 milliarder kroner i 2026 – svært nære THEMA sine anslag. Analysene fra THEMA er bestilt av Zero, Naturvernforbundet, Norsk Varmepumpeforening, NHO Elektro og Elektroforeningen.

– Regjeringen begrunner ikke hvorfor de nå tror at 30 prosent av husholdningene ikke velger Norgespris. Det må også stilles spørsmål ved realismen i dette når regjeringen samtidig viser hvor mye en husholdning kan spare på strømregningen ved å velge denne ordningen, sier Hagemoen. 

Ordninger som krever aktiv handling og søknad fra enkeltpersoner, har en tendens til å favorisere dem med høyere inntekt og utdanning. Dette skyldes blant annet at disse gruppene ofte har bedre oversikt over offentlige tilbud, større digital kompetanse og mer tid og ressurser til å sette seg inn i vilkår og prosedyrer.

Når det offentlige gjør økonomiske støtteordninger avhengige av at man må ta et aktivt valg om å inngå en avtale, som i tilfellet med Norgespris, øker risikoen for at ressurssterke husholdninger i større grad benytter seg av ordningen, mens de som kanskje trenger den mest, i mindre grad søker. Dette kan føre til en skjev sosial fordeling av offentlige midler, til tross for at intensjonen bak ordningen er å gi bred støtte.

THEMA Consulting sine analyser viser at Norgespris kan føre til et økt strømforbruk på 7,5 TWh i 2030, noe som tilsvarer 11 Altakraftverk. Dette skjer samtidig som Stortinget har vedtatt et mål om 10 TWh mindre strømforbruk i bygninger innen 2030.

Energiministeren ble intervjuet på Dagsrevyen 15. mai i forbindelse med fremleggelsen av revidert statsbudsjett, og kom med uttalelser som er feilaktige: «Ingenting som tilsier at vi bruker mer strøm fordi vi innfører Norgespris. Det vil være små utslag i husholdningene».

Det finnes flere studier som viser hvordan befolkningens strømforbruk og investeringer i energitiltak påvirkes av strømprisene. Senest denne uken, uttalte direktør for bærekraft i SpareBank 1 Sør-Norge, at regjeringens forslag til Norgespris er skyld i at veldig få setter i gang energibesparende tiltak.

- Vi opplever allerede nå at flere boligeiere dropper investeringen i varmepumper og solceller, siden de blir forespeilet fast, lav strømpris i årene fremover, påpeker Hagemoen.

– Forslaget om Norgespris har flere hull og mangler, som påpekt av Regelrådet. Vi mener derfor at Stortinget bør kreve en bedre utredning, som viser hvilke konsekvenser Norgespris vil har for det norske og det nordiske energisystemet. Regjeringen har ikke synliggjort hvordan økt strømforbruk samsvarer med politiske vedtatte mål om energieffektivisering, forklarer Hagemoen.

Norsk Varmepumpeforening forventer at regjeringen utreder en ny strømstøttemodell, som beskytter husholdningene mot høye strømpriser, og samtidig belønner energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

Samfunnsøkonomisk Analyse har foreslått en slik strømstøttemodell, som har fått svært gode tilbakemeldinger fra mange fagøkonomer. I stedet for å støtte faktisk forbruk, bør støtten baseres på gjennomsnittlig forbruk i lignende boliger.

Både redusert elavgift og fjerning av Enova-avgift vil svekke lønnsomheten ved å gjennomføre enøktiltak, og vil påvirke dette markedet negativt.

Dette eksempelet reiser tvil om regjeringens reelle engasjement for målet om 10 TWh energieffektivisering. Hvis regjeringen ikke kompenserer ved å øke de årlige bevilgningene på statsbudsjettet til Enova vil dette kunne få en dobbelt negativ effekt.