Det er i dag store forskjeller på hvordan ulike kommuner håndterer sitt legionellaforebyggende arbeid. Som nettartikkel i VVS Forum 12. november med intervjuet av Undervisningsbyggs Gunnar Slinning Østad antyder, så brukes nok mye tid og ressurser på feil måte. Legionellasatsningen til Norsk Kommunalteknisk Forening med samarbeidspartnere er derfor et stort skritt i riktig retning for å oppnå kompetanseheving og bedre utnyttelse av de ressursene man har i kommunene. Les også:– Kritisk til ukritisk bekjempelse av Legionella Les også: Risikobasert bekjempelse av Legionella – et etterlengtet kunnskapsløft for Norges kommuner Dr. scient. i biologi Hanne Therese Skiri har mange års erfaring fra legionellasikring av bygg. Hun er i dag produktutvikler og regionansvarlig i Midt- og Nord-Norge for rådgivnings- og kompetansesenteret Kompa AS. Etter mange år i legionellabransjen så vet jeg at det er mye å ta tak i sier Skiri. Det som er bra er at det er veldig mange muligheter for å oppnå totalt sett bedre legionellasikring med mer kunnskapsbaserte valg og riktig bruk av de ressursene man allerede har i norske kommuner. Jeg vil ta for meg noen av de her:
  1. Ved nybygg eller større rehabiliteringsprosjekt må også legionellaforebygging være i tankene allerede fra planleggingsfasen – og valgene som gjøres må være basert på kunnskap og vurdering av behov.
  2. Byggherre må involvere seg mer i de valgene som tas også på tekniske løsninger og ikke overlate valgene til entreprenørene, som ofte har en tendens til å velge de «rimeligste løsningene». For å få riktig legionellasikring for det enkelte bygg - er det viktig at valg av løsninger ikke bare baserer seg på innkjøpsprisen, men også på kvalitet, samt konsekvens for fremtidige driftskostnader.
  3. Spesielt store kommuner må prioritere – og gjøre valg basert på risikonivå i ulike bygg. For mange mindre bygg er det ikke behov for omfattende legionellatiltak. Alder, størrelse og kompleksitet på kaldt- og varmtvannsanlegget, antall og type brukere av bygget er alle faktorer som må være med når man skal prioritere. Mange steder er det dessverre mye bruk av «copy – paste» når man skal etablere rutiner for legionellaforebygging i ulike bygg. I stedet for å fokusere på hva behovet er i akkurat det bygget.
  4. For store, komplekse bygg, eller bygg med mange høyrisikobrukere, så kan gode vannbehandlingsprodukter være den beste og på sikt rimeligste løsningen for legionellasikring. Potensialet for å spare driftsteknikertimer og energi – samtidig som rene rør bidrar til å opprettholde levetiden på anlegget – er noe som ofte blir undervurdert.
  5. Samtidig er det viktig at byggeiere ikke må lene seg tilbake og overlate alt til utstyrsleverandørene. Et godt vannbehandlingsprodukt frikjøper ikke fra ansvar for rutiner og internkontroll.
  6. Legionellaforebygging er heller ikke noe man kan kjøpe seg bort fra ved å få en risikovurdering eller servicerapport fra en leverandør, som ender i en skuff og glemmes. Mye kan spares ved å ta en gjennomgang på hva man bruker tid og penger på i dag og se på hva man får igjen for det. Jeg har stor tro på at økt kompetanse lokalt slik at egne ansatte sitter med det meste av ansvaret – vil gi en bedre legionellasikring mange steder sier Skiri. Dette fordrer også økt involvering av ledelsen. Legionellaforebygging skal være en del av det overordnede HMS og internkontrollsystemet. Og ledelsen må i større grad ta ansvar for å sette arbeidet mer i system og å ta nødvendige gjennomganger og revisjoner av interne rutiner. Fungerer det man gjør? Er det godt nok? Eller gjør man kanskje for mye eller setter inn ressursene på feil bygg?
  7. Bygg blir mer og mer smarte og utviklingen går fort. Se på Proptech miljøet bl.a. i Bergen og hva de får til i disse dager! Det er allerede nå mulighetet for å finne gode og rimelige løsninger som også kan være til nytte i legionellasammenheng.
  8. Legionellaforebygging er en tverrfaglig utfordring. Mange kommuner har for «tette skott» mellom ulike avdelinger. Må det være slik? Finner man ikke bedre løsninger ved å snakke sammen og dele erfaringer? Hvordan forebygge smartest mulig? Hvorfor er f.eks. ikke renholdspersonell mer involvert? De som er inne i garderober og beboerrom flere ganger i uka? Hvorfor er ikke driftsavdelingene i større grad involvert når valg av løsninger gjøres på nybygg eller ved rehabilitering? Det er tross alt de som vet hva de ulike valgene fører med seg av arbeid og vedlikehold og som sitter med erfaring på hvilke løsninger som fungerer i praksis.