Anerkjennelsen er den første som blir gitt til et nasjonalt miljøledelsessystem i Europa, og sidestiller Miljøfyrtårn med ISO-14001 og EMAS i offentlige anbudsprosesser.

Miljøledelse betyr at virksomheten gjør det den kan for å redusere miljø- og klimapåvirkning innenfor sitt driftsområde. Med Miljøfyrtårn får man konkrete kriterier i forhold til den delen av byggebransjen man er i (se oversikt over kriteriesett). I tillegg stiller man kravet videre til egne leverandører. Det er enkelt, relevant og gir fort stor klimaeffekt. I tillegg bygger man en kultur internt både for god HMS og for innovativ forretningsutvikling. Det at man nå har fått en europeisk anerkjennelse gjør også at virksomheter som velger Miljøfyrtårn både vet at kvaliteten holder internasjonal standard- samtidig som at sertifiseringen er rimelig og effektiv - og at man vil bli inkludert i offentlige anbud. Anerkjennelsen er tilgjengelig på alle europeiske språk, og kan legges ved dersom man gir tilbud på et oppdrag i utlandet.

Det nye «prosjekterende» kriteriesettet til Miljøfyrtårn ble lansert sent i høst og er også en veldig god nyhet for bransjen.

– Vi har utviklet kriteriene i nært samarbeid med aktører i næringen, som arkitekter, rådgivende ingeniører og RIF, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.
- Formålet med de nye kriteriene for prosjekterende er at miljøhensyn i byggeoppdrag blir ivaretatt, og at miljøtiltakene kan dokumenteres ved interne rutiner i miljøledelsessystemet til bedriftene. Miljøriktig prosjektering tidlig i prosessen påvirker byggherre til å sette miljømål i oppdragene, noe som ofte er mangelvare i dagens prosjekter, fortsetter hun.

Eirik Wærner i Hjellnes Consult er en av de som har bidratt aktivt i utviklingen, og kaller kriteriene «en liten revolusjon». Han mener at oppdragsgiverne vil merke endringene ved at de prosjekterende blir mer fremoverlente når det gjelder miljøspørsmål og at det vil bli stilt spørsmål om det er mulig å gjøre noe mer enn minimumsforskriftene i teknisk forskrift sier.
- En annen fordel med de nye bransjekravene er at enkeltpunkter i dette systemet kan kobles opp mot Breeam og gi poeng i forhold til Breeam-sertifiseringen. Det kan gi flere Breeam-prosjekter, sier han.


• Stiftelsen Miljøfyrtårn er Norges største sertifiseringsordning for virksomheter som tar miljøansvar, med ca 5500 sertifiserte virksomheter (35% fra offentlig sektor, 65% fra privat).
• Stifterne inkluderer NHO, Virke, LO, Bedriftsforbundet, Innovasjon Norge, KS, Oslo Kommune og flere andre kommuner/fylkeskommuner
• Å være Miljøfyrtårn innebærer systematisk arbeid med klima- og miljøtiltak i hverdagen. Virksomhetene oppfyller kriterier og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. Gjennomsnittlig tar det nå rundt 4 mnd å sertifisere seg.
• Miljøfyrtårn har tilpassede krav for ulike bransjer (ca 80 forskjellige) og er en tredje-parts ordning hvor sertifikatet tildeles etter en uavhengig vurdering. Innen bygg har man nå rundt 10 kriteriesett.
• Miljøfyrtårn mottok i desember internasjonal anerkjennelse fra EU-kommisjonen, som første nasjonale miljøledelsessystem i Europa. Dette er et kvalitetsstempel og betyr mye i anbudsprosesser